Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Tolking av rettslege grunnlag

Innhald

Omgrep i forvaltningslova
Alminnelege reglar om saksbehandlinga

Omgrep i forvaltningslova

Bruksområde til lova § 1 «Virksomhet som drives av forvaltningsorganer» – forvaltningsverksemd.
Dette er myndigheitsutøving, tenesteverksemd og næringsverksemd. Myndigheitsutøving dreier seg om rettar og plikter borgarane har. Døme: Betale skatt, om du får førarkort, våpenkort, skoleplass, skjenkjeløyve, byggjeløyve eller standpunktkarakter.
Forvaltningsorgan § 1 «Ethvert organ for stat eller kommune»
Døme: Skolar som staten, fylkeskommunen eig.
Forvaltningsvedtak § 2 «Vedtak»
Myndigheitsutøving som gir rett eller plikt til private personar.
«Enkeltvedtak»
Vedtak retta mot bestemte personar. Døme: Standpunktkarakter, skjenkjeløyve, byggjeløyve.
«Forskrifter»
Vedtak retta mot ei ubestemd mengd personar. Døme: Trafikkskilt, forbod mot basehopp.
«Offentlig tjenestemann»
Ein embetsmann eller annan som er tilsett i stat eller kommune.
«Part»
Person som ei avgjerd i ei forvaltningssak rettar seg mot, eller som saka direkte gjeld.
Inhabilitet § 6 Det ligg føre særeigne forhold som er eigna til å svekkje tilliten til upartiskheita til den offentlege tenestemannen. Han eller ho må trekkje seg frå saka, både når det gjeld å førebu saka og ta ei avgjerd.
  1. ledd: Automatisk inhabil når han eller ho er part, i nær slekt eller svogerskap, er eller vore gift med, osv.
  2. ledd: Skjønsmessig vurdering. Når det ligg føre andre særeigne forhold som er eigna til å svekkje tilliten til upartiskheita til den offentlege tenestemannen.
Moment: Om avgjerda inneber særleg fordel, tap eller ulempe for tenestemannen sjølv eller nokon han har ei nær personleg tilknyting til.
«Om ugildhetsinnsigelse er reist»
At ein part protesterer og meiner at han eller ho er inhabil.
§8 Kven avgjer habilitetsspørsmålet?
Tenestemannen sjølv eller det kollegiale organet.
§10 Kven gjeld habilitetsreglane for?
For offentlege tenestemenn, alle som utfører teneste eller arbeid for eit forvaltningsorgan.
Til toppen

Alminnelege reglar om saksbehandlinga

Rettleiingsplikt § 11 Forvaltninga har rettleiingsplikt for at parten skal kunne vareta interessene sine. Plikta må målast opp mot kapasiteten til forvaltningsorganet.
Saksbehandlingstid § 11 a Forvaltningsorganet må avgjere saka «uten ugrunnet opphold». Omsynet bak er god forvaltningsskikk. Tida er avhengig av typen sak og saksområde og byggjer på ei konkret vurdering. Dersom saka tek urimeleg lang tid å avgjere, skal forvaltningsorganet melde frå om kvifor og kor lang tid det kan ta.
Teieplikt § 13 Ein tilsett i stat eller kommune har plikt til å hindre at nokon får kjennskap til opplysningar om personlege forhold. Kva som er personlege forhold, er delvis regulert i forskrifter. Opplysningar om standpunktkarakterar og utskrift av likninga blir ikkje rekna som personlege opplysningar.
Førehandsvarsel § 16 Formålet er at du skal kunne argumentere for interessene dine. Dermed blir parten oppmoda til å vareta si tarv.
Utgreiingsplikt § 17(1) «Påse at saken er så godt opplyst som mulig»: Skal sørgje for at alle opplysningar og alle sider i saka kjem fram. Skal skaffe eit tilstrekkeleg og rett grunnlag for vedtaket av omsyn til rettstryggleiken. Få fram det som er til gunst for og ugunst for parten. Døme: Skjenkjeløyve – få fram argument for parten, ikkje berre imot parten som søkjer.
Informasjonsplikt § 17(2) Opplysningar skal leggjast fram for parten til merknader. Utslag av kontradiksjons- og rettstryggleiksprinsippet.
Innsynsrett for partane §18 Partane har rett til å sjå dokumenta i saka.
Skriftlegheitskrav §23 Krav om at vedtaket skal vere skriftleg.
Grunngiving §24 Krav om at vedtaket skal vere grunngitt. Det bør vere med i meldinga, jf. § 27(2).
Melding om vedtaket §27 Krav om så snart som mogleg, skriftleg, informasjon om høve til klage, fristar, instans. Grunngiving, jf. § 24, bør bli gitt i meldinga.
Klage §28 Vedtak ein kan klage på: Enkeltvedtak.
Klageinstans: Nærmaste overordna.
Kven kan klage: Part, annan med rettsleg klageinteresse.
Klagefrist §29 Tre veker frå det tidspunktet melding om vedtaket har komme fram.
For sein klage §31 Kan få behandla klaga likevel. Dersom parten «ikke kan lastes»: Ikkje parten si skuld.
Døme: Ikkje fått oppgitt klagefrist i meldinga.
«Særlige grunner»: Sjukdom? Ferie?
Moment: Vil endring i vedtaket føre til skade eller ulempe for andre?
Grense: 1 år
Er vedtaket likevel gyldig?
Gyldigheitsregel
§41 Konsekvensen av saksbehandlingsfeil:
Dersom det ligg føre
1: Saksbehandlingsfeil, til dømes inhabilitet
og
2: Feilen har verka inn på innhaldet i vedtaket (slik at utan feilen hadde vedtaket truleg vorte eit anna).
Problemstillinga blir: Er vedtaket gyldig?
  1. Saksbehandlingsfeil, jf. §41
  2. Verka inn på innhaldet i vedtaket, jf. §41