Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Arverett 2

  1. Peder Ås setter opp et testament som sier at alt han etterlater seg skal tilfalle hans kusine, Marie Tastad. Han signerte testamentet og tok dokumentet med seg ut for å få underskrift av vitner. Først møtte han naboen Jonas Bø. Peder fortalte at dokumentet var et testament og sa at underskriften var hans egen. Deretter satte Jonas sin signatur på dokumentet. Dagen etter oppsøkte han sin kollega, Arvid Monsen, og ba ham signere dokumentet som vitne. Arvid fikk ikke vite hva slags dokument det var, men stolte på at Peder av formelle grunner trengte en signatur. Dokumentet ble ikke datert.
  2. Helene setter opp testament til fordel for håndballklubben Kula der hun har spilt håndball i mange år sammen med de to venninnene Merethe og Marit. Marit hadde også i en periode vært medlem av styret i håndballklubben. Under en fest med venninnene viste Helene fram testamentet som var ferdig skrevet og signert av henne. Merethe og Marit signerte deretter som vitner.
    Helene døde barnløs noen år seinere, og det oppstod tvist mellom slektsarvingene og håndballklubben om testamentet var formelt gyldig.
  3. Ragna var en barnløs enke på 80 år som bodde i en leilighet på Frogner. En dag ble hun kjent med familien Ås som også bodde på Frogner. En av døtrene i familien, Trine Ås, hadde mye samvær med Ragna. Da Ragna ble avhengig av rullestol ga hun uttrykk for at Trine skulle få overta leiligheten på Frogner når Ragna en dag ville dø. Til gjengjeld skulle Trine komme daglig til Ragna og sørge for renhold og matlagning, og med jevne mellomrom ta med Ragna på rullestoltur i Frognerparken. Ragna skrev avtalen på et papir og signerte. Fem måneder seinere døde Ragna, og det oppstod tvist mellom Ragnas slektsarvinger, tre nieser etter Ragnas avdøde søster, og Trine om hvem som skulle få leiligheten. Det viste seg at leiligheten var mye verdt, kr 10 000 000. Det var ikke andre eiendeler av betydning i Ragnas dødsbo.
  4. Lektor Peder Ås eier et lite fly. En dag på vingene begynte motoren å fuske, for så å stanse helt. Flyet var tomt for bensin. Han kalte opp nærmeste flygeleder, Lars Holm, og orienterte om situasjonen. Samtidig ba han flygelederen om å gjøre det som var nødvendig for at hans samboer, Helene Kolle, skulle arve alt han etterlot seg hvis han skulle omkomme under nødlandingen. Flyet styrtet og Peder omkom. Han etterlot seg kr 4 000 000, to sønner fra et tidligere samboforhold og sin samboer. Flygeledersjefen, Trude Bjerk, hørte lydopptak av samtalen mellom Lars og Peder.
    Det oppstod tvist mellom sønnene og Helene om arven og «testamentet».
  5. Johan Rød døde og etterlot seg kr 3 600 000. Aktuelle arvinger var ektefellen Siri, to barn og seks barnebarn etter en avdød datter. Han etterlot seg også et testament som sa at Vålerenga fotballklubb skulle få så mye som mulig av det han etterlot seg. Siri visste at Johan hadde skrevet testament, men hun kjente ikke innholdet.
  6. Sturla etterlot seg kr 9 000 000 da han døde. Det ble funnet et testament som ektefellen, Anne, ikke hadde kjennskap til. Der sto det at så mye som mulig av det han etterlot seg skulle tilfalle hans fetter, Aron, som han hadde hatt mye kontakt med. Andre aktuelle arvinger var hans sønn Arthur, fire barnebarn etter hans avdøde sønn Bjørn og åtte barnebarn etter hans avdøde datter, Agnethe. Hvordan skal boet deles?
  7. Edvald døde uten ektefelle eller samboer og etterlot seg kr 1 800 000 og ei hytte på Beitostølen som var verdt kr 3 000 000. Han hadde to sønner, Kristoffer og Marius, og en nevø, Petter, etter en avdød søster. Edvald og Petter hadde hatt et nært og varmt forhold. Det var grunnen til at Edvald hadde skrevet et formelt gyldig testament hvor det stod at nevøen skulle få hytta på Beitostølen. Ved oppgjøret ble det tvist mellom Edvalds livsarvinger og Petter om testamentet.
  8. Lise Bjerk var samboer med David Gran da hun døde og etterlot seg kr 2 400 000. Lise hadde en datter, Anita (18 år) fra et tidligere samboerskap. David mente han hadde krav på arv etter Lise etter et samboerskap som hadde vart i over seks år, og siden han hadde vært som en far for Lises datter, Anita. Anita var ikke enig.
  9. Ida døde og etterlot seg samboeren Elisabeth som medmor til Frida (12 år). Dødsboet etter Ida var kr 1 800 000. Ida hadde skrevet et testament der det stod at Frida skulle arve kr 1 500 000. Testamentet hadde vært ukjent for Elisabeth. Det oppstod tvist om arven mellom Frida og Elisabeth.
  10. Ottar og Turid var samboere da Ottar døde. Ottar eide ved sin død en bolig med innbo som var verdt kr 2 000 000, en motorsykkel til kr 100 000 som bare han kunne bruke og en bankkonto med kr 500 000. Turid eide ingenting. Paret hadde to barn, Julius og Camilla. Det oppstod tvist om Turids arverett når hun ville overta hele boet uskiftet.