Rettsvirkninger under samlivet

Per og Kari er nygifte. De har underholdsplikt i henhold til ekteskapsloven § 38. Hva er den mest dekkende påstand?
- Begge ektefellene har plikt til å skaffe penger til å dekke felles utgifter. Utgifter til dekning av den enkeltes personlige behov er ektefellens eget ansvar.
- Hver ektefelle må arbeide i hjemmet eller tjene penger for å dekke felles hushold og den andres særlige behov.
- Hver ektefelle må arbeide i hjemmet eller tjene penger for å dekke felles hushold og den andres særlige behov, men bare i den grad denne ikke har tilstrekkelige midler selv.
Ektefellene Per og Kari giftet seg for 8 år siden. De har to barn på fire og sju år. For fem år siden kjøpte Per et hus av sin barndomsvenn Lars, et hus som de hadde ønsket seg lenge. Per står som formell eier av boligen i offentlige registre. Per kjøpte huset for fem millioner kroner. Han betalte en million kroner som var sparepenger etter mange år med gode inntekter som rektor ved en videregående skole. I de etterfølgende årene ble lånet på huset nedbetalt med Pers penger fra fire til to millioner. Kari hadde i de samme årene vært hjemmeværende med omsorg for de små barna, selv om det hadde skjedd mot Pers vilje. Han hadde alltid ment at Kari, som hadde utdanning og kompetanse til å undervise i engelsk og norsk, kunne ta seg hel eller delvis jobb i skolen. Nå, ett år seinere, vurderer de å skille lag, og i den forbindelse reiser det seg spørsmål om hvem som egentlig eier boligen. Velg den løsning som antakelig er mest dekkende for gjeldende rett.
- Boligen er i sameie med lik del på hver, jf. ekteskapsloven 31, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er felleseie, siden avtale i henhold til ekteskapsloven § 42 ikke foreligger. Boligen er av den grunn sameie med lik del på hver, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er i sameie med en mindre del på Kari (ca. 20 %) fordi hennes omsorgsarbeid har gitt henne medeiendomsrett til boligen, jf. ekteskasploven § 31, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er eid av Per alene siden han skaffet pengene til kontantandelen og betalte renter og avdrag med egne penger. Kari kan ikke få medeiendomsrett siden hun hadde vært hjemmeværende mot Pers vilje, og siden hennes bidrag som hjemmeværende med barna ikke var av tilstrekkelig omfang, jf. ekteskapsloven § 31, jf. sameieloven § 2.
Faktum er som i oppgave 2. Hvilken løsning er «mest feil» (har minst for seg)?
- Boligen er i sameie med lik del på hver, jf. ekteskapsloven 31, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er felleseie, siden avtale i henhold til ekteskapsloven § 42 ikke foreligger. Boligen er av den grunn sameie med lik del på hver, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er i sameie med en mindre del på Kari (ca. 20 %) fordi hennes omsorgsarbeid har gitt henne medeiendomsrett til boligen, jf. ekteskasploven § 31, jf. sameieloven § 2.
- Boligen er eid av Per alene siden han skaffet pengene til kontantandelen og betalte renter og avdrag med egne penger. Kari kan ikke få medeiendomsrett siden hun hadde vært hjemmeværende mot Pers vilje, og siden hennes bidrag som hjemmeværende med barna ikke var av tilstrekkelig omfang, jf. ekteskapsloven § 31, jf. sameieloven § 2.
Else og Marit er gift uten barn. Else hadde en godt betalt stilling som banksjef. Marit var hjemmeværende med ansvar for å stelle huset, lage mat og passe på at blomstene hadde vann. Else hadde en bil som hun hadde kjøpt før ekteskapet. Marit brukte bilen ofte, men hun var stadig innblandet i trafikkuhell. Else bestemte derfor at Marit ikke lenger hadde tillatelse til å benytte bilen. Marit protesterte kraftig. Velg løsning mest i samsvar med gjeldende rett.
- Bilen er felleseie. Så lenge den brukes for å dekke fellesbehov eller Marits særlige behov, kan Else ikke nekte Marit å bruke bilen, jf. ekteskapsloven § 38.
- Bilen er Elses særeie siden hun eide den allerede ved ekteskapets inngåelse. Hun kan derfor nekte Marit å bruke bilen, blant annet fordi Marit ikke var egnet som bilfører.
- Bilen er felleseie og dessuten sameie med lik del på hver, jf. sameieloven § 2(1). Marit har som hjemmeværende ektefelle opparbeidet medeiendomsrett i bilen, jf. § 31(3).
- Bilen er felleseie, men Elses eneeie. Hun kan nekte Marit å bruke bilen fordi bilen ikke er et nødvendig virkemiddel for å oppfylle underholdsplikten etter § 38.
Faktum og spørsmål er som i oppgave 4. Velg den løsning som er «mest feil» (har minst for seg).
- Bilen er felleseie. Så lenge den brukes for å dekke fellesbehov eller Marits særlige behov, kan Else ikke nekte Marit å bruke bilen, jf. ekteskapsloven § 38.
- Bilen er Elses særeie siden hun eide den allerede ved ekteskapets inngåelse. Hun kan derfor nekte Marit å bruke bilen, blant annet fordi Marit ikke var egnet som bilfører.
- Bilen er felleseie og dessuten sameie med lik del på hver, jf. sameieloven § 2(1). Else har som hjemmeværende ektefelle opparbeidet medeiendomsrett i bilen, jf. § 31(3).
- Bilen er felleseie, men Elses eneeie. Hun kan nekte Marit å bruke bilen fordi bilen ikke er et nødvendig virkemiddel for å oppfylle underholdsplikten etter § 38.
Ekteparet Nina og Petter har i flere år ønsket seg en bil, men de har hittil ikke hatt råd. Petter har nylig arvet 250 000 kroner. Han vil gjerne overraske Nina på hennes 30-årsdag ved å forære henne en bil. På den store dagen blir bilen overlevert til Nina. Petter har festet en stor lapp på frontruten hvor det står: «Til min kjære Nina på 30-årsdagen! Fra Petter». To år senere blir Nina og Petter separert og Petter hevder da at bilen er hans. Velg løsning som er mest i samsvar med gjeldende rett.
- Bilen er felleseie og sameie med lik del på hver. Nina har medeiendomsrett fordi bilen ble benyttet til å dekke ektefellenes fellesbehov. Gaven er ugyldig.
- Bilen er felleseie og Ninas eneeie fordi den er gitt til henne som gyldig gave.
- Bilen er Ninas særeie fordi den ble gitt til henne som gave.
- Bilen er felleseie og Petters eneeie fordi den ble kjøpt med hans arvede midler. Gaven er ugyldig.
- Bilen er Petters særeie fordi den ble kjøpt med hans arvede midler.
Joar og Merete har vært gift i femten år. For fem år siden arvet Merete en del eiendeler etter sin far, deriblant et maleri som ble hengt opp på veggen. Ingen hadde trodd at maleriet var noe verdt før en venninne av Merete sa at maleriet så verdifullt ut. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at maleriet var malt av Edvard Munch. Merete fikk det taksert, og det viste seg at det var verdt 800 000 kroner. Merete ville selge maleriet, men det var Joar ikke enig i. Velg påstand som er mest i samsvar med gjeldende rett.
- Maleriet er Meretes særeie, og hun kan fritt selge det uten samtykke fra Joar.
- Maleriet er felleseie, og Joar eier halvparten av maleriet. Salg krever derfor Joars samtykke.
- Maleriet er felleseie, men eid av Merete alene. Det kan ikke selges fordi det henger på veggen og er en del av ekteparets innbo.
- Maleriet er felleseie, men eid av Merete. Maleriet er en del av innboet, men det kan likevel selges av Merete uten samtykke fra Joar.
Elisabeth og Lars hadde vært gift i mange år da Lars arvet barndomshjemmet med særeieklausul. Ekteparet bestemte seg for å flytte inn i det gamle huset. Lars bestemte seg for å pusse opp. Han ville derfor låne kr 2 000 000 i banken mot pant i huset, og han ville bygge om første etasje slik at den egnet seg til utleie. Elisabeth var ikke enig i planene hvis det skulle føre til at fremmede mennesker skulle bo i huset. Velg påstand best i samsvar med gjeldende rett.
- Lars kan ikke ta opp pantelån på huset uten samtykke fra Elisabeth, og han kan heller ikke leie ut første etasje uten hennes samtykke.
- Lars kan fritt ta opp pantelån på huset siden han arvet det som særeie, og han kan uavhengig av om huset er særeie eller felleseie leie ut første etasje.
- Lars kan ikke ta opp pantelån på huset uten samtykke fra Elisabeth, men han kan fritt leie ut første etasje.
Per og Pål er gift. En dag arver Per ei hytte på Sørlandet med særeieklausul etter ekteskapsloven § 48. Eiendommen har stor verdi og kan selges for fem millioner kroner. Per vil selge, men det motsetter Pål seg. Han ønsker at ekteparet skal kunne benytte hytta som sommersted og at de kan bo der fra mai til september hvert år. Velg påstand best i samsvar med gjeldende rett.
- Påls samtykke som ektefelle er ikke nødvendig fordi hytta er Pers særeie.
- Påls samtykke som ektefelle er ikke nødvendig fordi hytta ikke er «bolig».
- Påls samtykke som ektefelle er nødvendig fordi hytta skal brukes som «bolig».
Kaia og Kato er samboere uten barn. De bor i en selveierleilighet som Kaia eide allerede før de flyttet sammen. Kaia ønsker å ta opp et lån med pant i leiligheten for å kjøpe en motorsykkel. Velg rett påstand.
- Kaia kan pantsette leiligheten uten Katos samtykke.
- Kaia må ha Katos samtykke til pantsettelsen på grunn av hans rettigheter etter husstandsfellesskapsloven §§ 2 – 3.
- Kaia må ha Katos samtykke til pantsettelsen på grunn av analogisk anvendelse av ekteskapsloven § 32.
- Kaia må ha Katos samtykke til pantsettelsen fordi han med botid opparbeider medeiendomsrett til leiligheten, jf. sameieloven § 4.
Leif og Unni er et formuende ektepar med Leifs gode inntekt som fotballspiller. Leif tjener for tiden 10 millioner kroner i året, og han har en betydelig formue. Unni er hjemmeværende med ansvar for det daglige husholdet og pass av to barn på tre og fem år.

Unni hadde lenge ønsket seg silikon brystimplantater. Hun bestilte operasjon og ble strålende fornøyd med resultatet. Regningen på kr 50 000 ble betalt med Unnis kredittkort, og det førte til en tilsvarende kredittkortgjeld. Velg påstand som er best i samsvar med gjeldende rett:
- Kredittkortgjelden er fellesgjeld, jf. ekteskapsloven § 40.
- Kredittkortgjelden er gjeld som er stiftet av Unni, men med ansvar for begge ektefeller, jf. ekteskapsloven § 41.
- Kredittkortgjelden er særgjeld for Unni med ansvar bare for henne fordi kjøpets art ikke er omfattet av ekteskapsloven § 41.
- Kredittkortgjelden er særgjeld for Unni fordi ekteskapsloven § 41 ikke gjelder når kreditt ytes av andre enn selgeren.

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen Eller logg inn

Rettsvirkninger under samlivet

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn