TEST DEG SELV side 365

Rettsregler kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer som er gitt lovgivende makt av Grunnloven. De kjennetegnes også ved at samfunnet kan utøve makt for å tvinge folk til å følge lovene eller rettsforfølge lovbrudd med krav om erstatning eller straff.

Andre regler er ikke vedtatt av offentlige organer, og du får ikke erstatningsansvar eller straffansvar ved å bryte dem. Et eksempel er Birkebeinerrennets rennreglement om at alle deltakerne skal bære sekk som med innholdet veier minst 3,5 kg. Brudd på regelen kan medføre diskvalifikasjon eller tillegg i tid, men det er verken erstatning eller straff i rettslig forstand.

Lover vedtas i lys av et behov i samfunnet. Kampen om knappe ressurser, for eksempel om vann i et ørkensamfunn, kan føre til lover med forbud og strenge straff for å forurense drikkevannet. Regler om båndtvang for hunder er særlig aktuelt der det er beitedyr. Økende biltrafikk og stadig flere dødsulykker på veiene fører til nye regler og strenge straffer for fartsoverskridelser og annen uforsiktig kjøring. Det er derfor en vekselvirkning mellom lover og samfunnsforhold.

Ættesamfunnet utviklet først regler som hadde til hensikt å beskytte stammen mot ytre fiender og for å bevare næringsgrunnlaget. Det kunne dreie seg om plikt til militærtjeneste, forræderi og liknende. I ættesamfunnet ble regler som regulerte forholdet mellom menneskene innenfor ætten, ikke prioritert. Drap begått av en person innenfor ætten, var et indre forhold som det var opp til ætten å ta seg av. Hvis et medlem av en ætt drepte et medlem av en annen ætt, ble det utviklet en rett til blodhevn. Det var en strafferettslig rett til å gjengjelde urett, øye for øye, tann for tann og liv mot liv.

Med «rettssubjekt» menes den som har rettslige forpliktelser eller rettigheter. I ættesamfunnet var det ætten og ikke det enkelte individ som hadde rettigheter og plikter.

Ættesamfunnet fikk en stadig mer tilbaketrukket rolle i bystatene som utviklet seg i antikkens Hellas og i andre deler av den vestlige verden. Familie og individ ble viktigere enn slekten. I bystatens tette leveforhold vokste det fram et nytt syn på individet som rettssubjekt. Til slutt banet dette vei for regler om menneskerettigheter. Med individet som rettssubjekt lå veien klar for å utvikle regler om familie og arv, kjøp og salg mv.

Naturretten er rettsregler som ble oppfattet som evige og uforanderlige, og som skulle gjelde for alle til evig tid.

Naturrettstenkerne oppfattet alle mennesker som frie med like rettigheter. Reglene i Grunnloven vår om et maktfordelingsprinsipp, er ett av resultatene fra naturretten. På privatrettens område kom man for eksempel til at det monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne, var det naturlige siden det fantes omtrent like mange menn som kvinner. I avtaleretten måtte det være avtalefrihet og formfrihet fordi avtaler ble inngått av frie og likeverdige parter.

I strafferetten tok naturrettstenkerne et oppgjør med den torturen som preget strafferetten. Strafferetten ble humanisert. Prinsippet om hevn og gjengjeldelse ble erstattet med prinsipper om samfunnsvern og individuell forbedring.

Naturrettstenkerne tok også et oppgjør med religiøse regler. Ytringsfrihet og retten til fri tro og tanke ga ikke rom for tvingende regler om religiøs atferd.