Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke dei grunnleggjande prinsippa i avtaleretten.

Innhold

Prinsippene

• Avtaler skal holdes
• Formfrihet
• Avtalefrihet
• Lojalitetsprinsippet

Mer om «Avtaler skal holdes», jf. NL 5-1-1 og 5-1-2 og sedvanerett

Latin: Pacta sunt servanda

Avtaler skal gjennomføres, i ytterste konsekvens ved hjelp av rettsapparatet. Dersom en part ikke oppfyller sin del av avtalen, kan han/hun idømmes oppfyllelses- og/eller erstatningsplikt av domstolene. Prinsippet skal sikre at avtaler er til å stole på, og at partene har forutberegnelighet. Det skal skape den nødvendige tillit mellom partene. Prinsippet kan utledes av NL 5-1-1 («Pliktig at efterkomme») og 5-1-2 («skulle holdis i alle deris Ord og Puncter»), men også av forarbeidene til avtaleloven § 36.

Unntak fra prinsippet om at avtaler skal holdes, og som fører til ugyldige avtaler:

• Avtaler som er «imod Loven og Ærbarhed». Dette er ulovlige avtaler og avtaler som strider mot hva som anses som skikk og bruk, god moral til enhver tid. Avtaler som rammes av ærbarhetsalternativet, er for eksempel avtaler i strid med alminnelig akseptert kjønnsmoral, avtaler om å begå straffbare handlinger, avtaler som tar sikte på å skjule straffbare handlinger, avtaler om heleri, avtaler om omgåelse av stemmerettsbegrensninger i vedtekter, avtaler om omgåelse av leieregler, avtaler som innebærer samfunnsskadelig ødeleggelse (eks. ulovlig forurensning), avtaler som innebærer store begrensninger i handlefriheten, avtaler som innebærer avkall på frihet, helse eller legemets integritet.
• Urimelige avtaler, jf. avtaleloven § 36.
• Bristende forutsetninger.
• Avtaler inngått med mindreårige, jf. NL 5-1-2 «komne til deris Lavalder» og vergemålsloven
  § 9 (mindreårige har som hovedregel ikke rettslig handleevne).
• Avtaler inngått med utilregnelig motpart.
• Force majeure og kontrollansvaret («act of God», der parten ikke må holde avtalen fordi det oppstår hendelser utenfor partens kontroll).

Mer om «Formfrihet», jf. NL 5-1-1 og sedvanerett

Alle avtaler uansett form er i utgangspunktet bindende. Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler, jf. NL 5-1-1 («Mund, Haand og Segl»). Skriftlige avtaler er likevel å foretrekke av bevishensyn.

Unntak fra prinsippet om at det er formfrihet, og som fører til ugyldige avtaler:

• Enkelte avtaler må være skriftlige av samfunnshensyn, forbrukerhensyn eller kontraktsikkerhetshensyn, slik som for eksempel ektepakter (jf. ekteskapsloven § 54), testamenter (jf. arveloven § 49) og oppsigelse (jf. arbeidsmiljøloven § 15-4).

Mer om «Avtalefrihet», jf. NL 5-1-1 og 5-1-2 og sedvanerett

Prinsippet om avtalefrihet innebærer at alle avtaler uansett innhold er bindende, jf. NL 5-1-1 «indgaaet have» og NL 5-1-2 «Alle Contracter … og andet ved hvad Navn det nævnis kand». I utgangspunktet kan man inngå avtaler med hvem man vil og med hvilket innhold man vil.

Unntak fra prinsippet om at det er avtalefrihet, og som fører til ugyldige avtaler:

• Avtaler som er «imod Loven og Ærbarhed». Se ovenfor om dette.
• Preseptorisk forbrukerlovgivning (bestemmelsene kan kun fravikes ved avtale som er gunstigere for forbrukeren), eks. forbrukerkjøpsloven § 3, angrerettloven § 3. Her har lovgiver beskyttet den angivelige svake parten, forbrukeren. Dette unntaket kan også sees slik at avtalen ikke må være i strid med lov, jf. ovenfor.
• Avtaleplikt av samfunnshensyn, slik som at den som tilbyr sine tjenester til allmenheten, ikke kan nekte å inngå avtaler med enkeltpersoner. Eksempler på avtaleplikt kan være en restaurants plikt til å servere en gjest, med mindre gjesten har oppført seg slik at det er en legitim grunn til å nekte.
• Standardkontrakter, der avtalevilkårene er bestemt på forhånd, kan sees på som et unntak fra avtalefriheten. Dette blir eksempelvis benyttet ved inngåelse av en låneavtale. Fordelen er bl.a. at avtalen er godt gjennomtenkt. Ulempen kan bl.a. være at avtalen favoriserer den ene partens interesser.
• Kontrolltiltak, eks. markedsføringsloven.
• Kollektivavtaler, eks. tariffavtale.

Mer om «Lojalitetsprinsippet», jf. rettspraksis og sedvanerett

Dette prinsippet er basert på partenes berettigede forventninger, og kalles derfor også «forventningsprinsippet». Avtalepartene skal ta rimelig hensyn til hverandres interesser, ut i fra deres forutsetninger. Dette gjelder i alle kontraktsforhold. Den alminnelige lojalitetsplikt i avtaleforhold går ut på at partene før, under og etter kontraktsforholdet, plikter å opptre lojalt i forhold til hverandre. De skal ikke undergrave den andre partens interesser i kontraktsforholdet, som følge av den tillit partene har vist hverandre ved å inngå avtale. Partene må ivareta dette ved en gjensidig opplysnings-, undersøkelses- og underretningsplikt. Dersom partene i urimelig grad avviker fra normal forventet opptreden, vil det foreligge brudd på lojalitetsplikten.

Eksempler på utslag av lojalitetsprinsippet finner vi i

• Avtaleloven § 33 og § 36
• Kjøpsloven § 18
• Forbrukerkjøpsloven § 16

En praktisk tilnærming fra rettspraksis

Det finnes ikke dommer fra Høyesterett vedrørende NL 5-1-1 etter 1850.

Av lagmannsrettsdommen RG-1968-82 (Fru Erichsens leilighet) fremgår det at prinsippene i NL 5-1-1 og 2 ble påberopt som grunnlag for at en avtale skulle holdes.

Saksforholdet var at selger av en leilighet (fru Erichsen) avtalte med kjøper (herr Aune) at Aune skulle la leiligheten gå tilbake til Erichsen hvis Aune avsluttet sitt arbeidsforhold hos Erichsens far. Borettslovens § 22, siste ledd, var til hinder for dette. Aune ble dømt til å overdra leiligheten tilbake til Erichsen, da Aune hadde kunnskap om dette, samt at det var motiverende for Erichsen. Grunnlaget for dette var avtaleloven § 33, men også NL 5-1-1 og 2 ble av herredsretten rettslig grunnlag for Erichsen gjenkjøpsrett:

«Ved avtalen av 25.11.1964 ble det etablert en gjenkjøpsrett for Lillemor Erichsen på nærmere bestemt vilkår, nemlig for det tilfelle at Edvin Aune senere skulle slutte i sin stilling hos fru Erichsens far, Henry Omsland, innehaver av Omslands Elektriske. Det er helt på det rene at Aune sluttet frivillig hos Henry Omsland den 31.10.1965 etter at han selv sa opp tidligere på høsten, men han bor fortsatt i leiligheten sammen med sin familie og har heller ikke overdratt leiligheten tilbake til Lillemor Erichsen. Aune må derfor i overensstemmelse med reglene i Norske Lov av 15. april 1687 5-1-1 og 2 dømmes til å oppfylle sine plikter etter avtalen».

NL 5-1-2 blir stadig påberopt til inntekt for at avtaler skal holdes. Men også at avtaler skal anses for ugyldige fordi de strider mot lov eller ærbarhet. Av Høyesterettsdommen RT-2004-1582 (kjøp av konsesjonspliktig eiendom for hemmelig pris), ble en avtale om at en kjøper av en konsesjonspliktig landbrukseiendom skulle betale et hemmelig tillegg til den offisielle kjøpesummen, kjent ugyldig. Høyesterett uttalte (førstvoterende):

«Jeg er etter dette kommet til at avtalen må kjennes ugyldig fordi den strider mot lov og ærbarhet. For så vidt gjelder det siste alternativet viser jeg til at en avtale som forplikter partene til å begå en alvorlig forbrytelse, representerer et kvalifisert brudd på allment aksepterte moralnormer».