På hvilket område gjelder avtaleloven?
Avtaleloven gjelder bare på formuerettens område, jf. § 41. Det vil si avtaler som direkte gjelder penger og formue. Loven gjelder derfor ikke avtaler om personlige forhold, for eksempel en avtale om barnefordeling.
Hva er en viljeserklæring og hva skiller en viljeserklæring fra andre uttalelser?
En viljeserklæring er en uttalelse i vid forstand som gir mottakeren rimelig grunn til å tro at avsenderen vil binde seg til en avtale. Viljeserklæringen kan være skriftlig, muntlig eller komme til uttrykk på andre måter, for eksempel ved kroppsspråk. Hva som er en viljeserklæring fremgår av rettspraksis.
Fra hvilket tidspunkt blir en person bundet av sitt tilbud? Vis til §.
Tilbyderen er bundet av sitt tilbud fra det tidspunkt tilbudet kom til mottakerens kunnskap. Etter dette tidspunktet kan tilbudet ikke tilbakekalles, jf. avtaleloven § 7.
Fra hvilket tidspunkt blir en person bundet av sin aksept? Vis til §.
Akseptanten er bundet av sin aksept fra det tidspunkt aksepten kom til mottakerens kunnskap. Etter dette tidspunkt kan aksepten ikke tilbakekalles, jf. § 7.
Fra hvilket tidspunkt foreligger gjensidig binding for tilbyder og akseptant? Vis til §.
Gjensidig binding foreligger når både tilbyderen og akseptanten er bundet i henhold til b) og c) ovenfor, jf. § 7. Først på dette tidspunkt er endelig bindende avtale på plass.
Hvor lenge er en tilbyder normalt bundet av sitt tilbud? Vis til §§.
Tilbyderen er bundet ut akseptfristen, jf. § 2. Akseptfristen regnes for overholdt når aksepten er kommet frem innen fristen, den behøver ikke ha kommet til mottakerens kunnskap. Hvis akseptfrist ikke er satt, må den beregnes etter § 3.
Hvilke rettsvirkninger får et avslag på et tilbud? Vis til §.
Et avslag opphever bindingen av tilbyderen, jf. § 5, selv om akseptfristen ikke er ute. Det er viktig å avgjøre om en uttalelse skal regnes som viljeserklæring (avslag) eller en forespørsel, forhandlingsutspill og liknende som ikke er viljeserklæring.
Hvilke regler gjelder for forsinket aksept? Vis til §.
Forsinket aksept er som hovedregel å regne som avslag, jf. § 4(1). Avslaget blir et nytt tilbud slik at rollene som tilbyder og akseptant byttes.
Paragraf 4(2) er et unntak. Hvis akseptanten har grunn til å tro at den kom fram i tide (for eksempel ved uvanlig lang forsendelsestid), og tilbyderen bør forstå at akseptanten tror aksepten kom fram i rett tid, pålegges tilbyderen å si fra hvis han vil påberope seg den seine aksepten. Passivitet vil føre til avtale.
Hvilke regler gjelder for avvikende aksept? Vis til §.
Avvikende aksept er som hovedregel å regne som avslag, jf. § 6(1). Avslaget blir et nytt tilbud slik at rollene som tilbyder og akseptant byttes.
Paragraf 6(2) er et unntak. Hvis akseptanten har grunn til å tro at aksepten dekker tilbudet (for eksempel hvis ubetydelige leveringsvilkår blir endret), og tilbyderen bør forstå at akseptanten tror aksepten er i samsvar med tilbudet, pålegges tilbyderen å si fra hvis han vil påberope seg den avvikende aksepten. Passivitet vil føre til avtale.
Hvilke vilkår gjelder for tilbakekall av tilbud eller aksept etter «re integra regelen»?
Paragraf 39(2), anvendt analogisk, er en regel om utvidet tilbakekallsrett, det vil si en rett til å tilbakekalle et tilbud eller en aksept etter at viljeserklæringen kom til mottakerens kunnskap. Vilkårene er at mottakeren ikke har innrettet seg (vesentlig) etter viljeserklæringen, og at avsenderen har en særlig grunn for tilbakekallelsen. Jo kortere tid som har gått, desto lettere er det å konstatere at vilkårene er oppfylt. I nyere rettspraksis fikk en kvinne tilbakekalle et bud på kjøp av leilighet fire uker etter kunnskapstidspunktet fordi hun ble alvorlig syk og mistet av den grunn sin økonomiske evne til å gjennomføre avtalen.
