5.1.7

Petter har gjort en straffbar handling (vegtrafikkloven § 31(1), jf. § 6), men straffevilkåret om tilregnelighet er ikke oppfylt, jf. straffeloven § 20(1) bokstav b. Norsk rett bygger på det medisinske prinsipp. Det vil si at den som blant annet har diagnosen «psykotisk», ikke kan straffes selv om sykdommen ikke har hatt betydning for handlingen. Det er opplyst at Petter var klar over at han brøt loven. Det tyder på at det ikke var årsakssammenheng mellom psykosen og fartsoverskridelsen. Han kan likevel ikke straffes. I andre land, for eksempel i Danmark eller Sverige, kunne han blitt straffet.

Selv om Petter ikke kan straffes med noen av de straffene som er nevnt i straffeloven § 29, kan han bli fratatt retten til å ha førerkort fordi han ikke fyller kravene til helse mv., jf. vegtrafikkloven § 24. Det finnes forskrifter om dette som jeg ikke undersøker nærmere.

5.1.8

Spørsmålet er om Anette skal frifinnes som utilregnelig på grunn av lav IQ. Rettspraksis tyder på at grensen for straffbarhet ligger rundt en IQ på 55, det vil si at gjerningspersonen har sjelsevner som en åtteåring. Det er i straffelovens forarbeider nevnt at grensen bør ligge på 55, mens den tidligere var rundt 50. Anette skal etter dette frifinnes.

5.1.9

Læreren har løsningsforslag.