TEST DEG SELV side 268

15 år, jf. § 20 (1) bokstav a.

En psykotisk person har et vesentlig forstyrret forhold til virkeligheten. Han eller hun hører ofte stemmer, kjenner merkelige lukter eller ser syner uten at dette har rot i virkeligheten. Schizofreni og paranoia er eksempler på psykoser.

Norsk rett bygger på det såkalte medisinske prinsipp. Det innebærer at det bare er medisinske kjennetegn som avgjør om gjerningspersonen er utilregnelig som psykotisk. Det stilles ikke noe vilkår om årsakssammenheng mellom den psykotiske tilstanden og lovbruddet.

Psykisk utviklingshemmede personer regnes som utilregnelige. Svekkelsen må kunne falle inn under kategorien «i høy grad». Dette beskriver sjelsevnene til sterkt tilbakestående personer. I rettspraksis synes grensen å ligge ved en intelligenskvotient (IQ) på 55, som tilsvarer intelligensen til en åtteåring.

Personer med sterk bevissthetsforstyrrelse på handlingstidspunktet regnes som utilregnelige. Dette er personer som ikke er psykotiske eller har lav IQ, men som av ulike årsaker er midlertidig satt ut av spill på grunn av sykdom, stress, sjokk eller liknende.

Hvis bevissthetsforstyrrelsen skyldes selvforskyldt rus, fritar den ikke for straff. En person som begår en forbrytelse i selvforskyldt rus, skal bedømmes som om han er edru. Selvforskyldt rus omfatter ikke bare de tilfellene der gjerningspersonen med hensikt drakk seg full eller ruset seg på annen måte. Rusen regnes også for selvforskyldt hvis gjerningspersonen har vært uaktsom.

Regelen er streng mot den som begår straffbare handlinger under rus. Hvis gjerningspersonen under selvforskyldt rus dreper en annen uten å forstå hva han eller hun gjør, kan vedkommende likevel dømmes for drap. Loven fingerer at gjerningspersonen var seg selv bevisst, selv om han i virkeligheten ikke forsto hva han gjorde.