TEST DEG SELV side 137

Arvetavlen viser kretsen av slektsarvinger som kan arve. Den er en grafisk illustrasjon av de tre arveklassene.

Første arveklasse følger av arvelova § 1. Den består av arvelaterens livsarvinger, det vil si barn, barnebarn osv. i rett nedstigende linje.

Andre arveklasse følger av arvelova § 2. Den består av foreldrene og foreldrenes livsarvinger, det vil si brødre eller søsken, eller deres barn, barnebarn osv. i rett nedstigende linje fra foreldrene.

Tredje arveklasse følger av arvelova § 3. Den består av besteforeldre, barna til besteforeldrene (onkler og tanter) og barnebarna til besteforeldrene (fettere og kusiner). Fjernere slektninger, for eksempel fettere og kusiners barn, står utenfor arveklassen.

Vilkårene for at arvingene i andre arveklasse skal kunne arve, er at det ikke finnes arvinger i første arveklasse, jf. § 2(1). Tredje arveklasse har en tilsvarende hovedregel, jf. § 3(1) første punktum. Her er det imidlertid en unntaksregel for arvelatere under 18 år. Var foreldrene ikke gift og far eller mor døde uten andre livsarvinger, skal besteforeldrene eller deres livsarvinger på den avdødes side arve halvparten. I slike tilfeller deles arven mellom den gjenlevende grenen i andre arveklasse og arvinger på den avdødes side i tredje arveklasse.

Hvis en arveberettiget slektning er død, trer avdødes nærmeste livsarvinger inn som arvinger til den avdødes del. Prinsippet er at den avdøde slektningen blir representert av sine livsarvinger.

Arveretten stanser ved fettere og kusiner i tredje arveklasse. Fettere og kusiner står utenfor arvetavlen, jf. § 3(1) andre punktum.

Statlige institusjoner kan arve på grunnlag av testament. Staten har imidlertid ikke lenger arverett i henhold til loven, jf. arvelova § 46. Når det ikke finnes arvinger på arvetavlen eller andre arvinger, får staten et ansvar for å sørge for at arven blir fordelt til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Staten som sådan eller noen av dens institusjoner har ikke arverett etter § 46.