TEST DEG SELV side 74

Hovedregelen er at du må være myndig, det vil si fylt 18 år, for å kunne gifte deg, jf. § 1a. Regelen følger også av vergemålsloven § 9 som bestemmer generelt at du må være myndig for å gjøre rettslige handlinger.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til ekteskap selv om en av partene ikke er myndig, men ikke hvis noen av dem er under 16 år. Det skyldes at straffeloven § 262 gjør det straffbart å gifte seg med mindreårige personer under 16 år.

For personer som har fylt 16 år, men ikke 18 år, kreves det samtykke både av dem som har foreldreansvaret (som regel far og mor), og fylkesmannen. Det er ikke kurant å få fylkesmannens samtykke til å gifte seg før myndighetsalderen. Det kreves som regel sterke grunner.

Hvis bruden er gravid, blir ekteskap bare nektet hvis sterke grunner taler mot ekteskapet. Det er ingen katastrofe om en gravid 16-åring venter til hun blir myndig med å gifte seg, men det er som regel heller ikke mye som taler for å nekte ekteskap hvis de to ungdommene ønsker å gifte seg i en slik situasjon. I noen tilfeller kan religiøs overbevisning brukes som argument for å få tillatelse.

Ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedgående linje eller mellom søsken er ikke tillatt, jf. § 3. Halvsøsken rammes også av forbudet. Regelen er begrunnet med arvebiologiske og etiske hensyn. Du kan ikke gifte deg med din bror eller søster, og heller ikke med din mor eller far.

Forbudet gjelder også adoptivbarn. Hvis du er adoptert inn i en familie, kan du ikke gifte deg med en bror eller søster som er biologisk barn til dine adoptivforeldre. Denne regelen kan ikke begrunnes med arvebiologi, bare med at slike ekteskap anses uetiske og støtende.

Regelen tolkes antitetisk, det vil si at du kan gifte deg med personer som ikke rammes av ordlyden i § 3. Du kan for eksempel gifte deg med en onkel, tante eller fetter og kusine fordi slike slektninger ikke er i rett opp- eller nedgående linje eller søsken.

Formelle vilkår er de som knytter seg til framgangsmåten. Den er beskrevet i ekteskapsloven § 11. Brudefolkene må møte for en godkjent vigsler (se § 12). De må være til stede samtidig. Det er derfor ikke mulig å inngå ekteskap ved hjelp av stedfortreder. Brudefolkene må uttrykkelig erklære at de vil gifte seg med hverandre. Stilltiende samtykke er ikke nok.

Ekteskap i utlandet blir anerkjent i Norge hvis de er gyldige etter utenlandsk rett, jf. § 18a. Ekteskapet anerkjennes likevel ikke hvis det virker støtende etter norsk rettsoppfatning. Hvis du tidligere ble gift som 14-åring i et annet land og dette var gyldig etter landets lover, blir det likevel ikke anerkjent i Norge som et gyldig ekteskap, fordi ekteskapet virker støtende for oss i Norge. Det skyldes at det etter norsk lov er straffbart å ha seksuelt samkvem med personer under 16 år.

Et samboerskap etter arvelova kan bare bestå av to personer. Det utelukker en del bofellesskap med tre eller flere personer som samboerskap.

Samboere kan ikke samtidig være gift med andre personer. Hvis A og B er gift, og B flytter ut og slår seg sammen med C, blir det nye forholdet mellom B og C ikke et samboerskap i forhold til arvelova og en rekke andre lover der samboerskap har rettslig betydning. A og B må skille seg for at B skal kunne etablere samboerskap med C.

Samboere kan heller ikke ha andre samboerskap. Hvis A og B er samboere, og B flytter for å slå seg sammen med C, må flyttingen innebære et samlivsbrudd mellom A og B før det blir et nytt samboerskap mellom B og C. B kan ikke leve i to samboerskap samtidig.

Samboerskap må være ekteskapsliknende for å få arverettslige og en del andre rettslige konsekvenser.