Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare innhaldet i dei fire grunnleggjande vilkåra for å få erstatning og vurdere om vilkåra er oppfylte.

Innhold

Vilkårene

Det er fire vilkår, som alle må være oppfylt, for at en skadevolder skal ilegges erstatningsansvar:

• Ansvarsgrunnlag
• Årsakssammenheng
• Påregnelighet
• Økonomisk tap

De fire erstatningsvilkårene er ikke lovfestet. Her dominerer rettspraksis fremdeles som rettskilde. Det finnes visse unntak for bestemte skadesituasjoner og skadevoldere. Dette gjelder skader påført av biler (bilansvarslova, se nærmere om dette i neste punkt), luftfartøy (lov om luftfart), skip (sjøloven), jernbane (jernbaneansvarslova), petroleumsvirksomhet (lov om petroleumsvirksomhet), innehaver av apotek (lov om drift av apotek), atomenergi (lov om atomenergi), vassdrag (vassdragsloven), naboer (granneloven), produkter (produktansvarsloven, se nærmere om dette i neste punkt), dyr (skadeserstatningsloven § 1-5), barn, foreldre og arbeidsgivere (skadeserstatningsloven, se nærmere om dette i neste punkt).

Mer om ansvarsgrunnlag

Et ansvarsgrunnlag er en hjemmel/rettslig grunnlag for erstatning. Ansvarsgrunnlaget kan være

• Lovfestet eller ulovfestet
  Eksempel: Skadeserstatningsloven § 1-1, eller den ulovfestede culparegelen.
• Subjektivt eller objektivt. Det vil si at det kreves skyld hos skadevolderen, eller det ilegges ansvar uten at skadevolder har vist skyld.
  Eksempel: Det kreves forsett eller uaktsomhet hos barn, eller foreldrene kan få ansvar både der de har utvist skyld, og der de ikke har skyld i selve skaden.

Denne tabellen viser ulike ansvarsgrunnlag, knyttet til ulike potensielle skadevoldere:

En nærmere belysning av ansvarsgrunnlaget slik det fremgår av rettspraksis, finner du i «Lær mer om» 4.2–4.8.

Mer om årsakssammenheng

Med årsakssammenheng, menes at det må være en kvalifisert sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og selve skaden. Høyesterett har i RT-1992-64 P-Pilledom II uttalt:

Årsakskravet er oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. Men den behøver ikke være tilstrekkelig.

Kravet om årsakssammenheng følger av ulovfestet rett, men vi ser også kravet formulert i flere lovbestemmelser. Eksempel på dette er skadeserstatningsloven § 1-1 og «som de volder», produktansvarsloven § 2-1 «som hans produkt volder» og bilansvarslova § 4 «gjer».

Årsakssammenhengen mellom handlingen og skaden må være klar og logisk. Dersom ikke kravet om årsakssammenheng er oppfylt, blir resultatet at skadevolder frifinnes for erstatningsansvar. Et eksempel på dette, er RT-1961-973 Fjellvanndommen: En 58 år gammel kunstmaler kolliderte under sykling med en bil. Seks uker senere døde kunstmaleren av hjerneslag mens han dro seg over et fjellvann på en flåte. Enken krevde erstatning for tap av forsørger av bilistens forsikringsselskap. Hun mente at døden skyldtes en hjerneskade pådratt ved kollisjonen. Hun fikk ikke medhold. Høyesteretts flertall fant det ikke bevist at mannen hadde pådratt seg en hjerneskade ved kollisjonen. Mindretallet kunne ikke utelukke dette, men fant det ikke tilstrekkelig bevist at det var årsakssammenheng mellom en mulig hjerneskade og dødsfallet.

Det kan være flere, samvirkende årsaker til en skade. Kravet til årsakssammenheng er da oppfylt dersom disse er nødvendige for at skade inntreffer. De behøver altså ikke være tilstrekkelige.

I RT-1992-64 P-pilledom II, fikk en kvinne på 23 år hjernetrombose (hjerneslag). Spørsmålet var om en p-pille (Lyndiol) var årsaken til dette. Høyesterett fastslo under dissens at kravet til årsakssammenheng var oppfylt. Erstatning ble idømt, på objektivt grunnlag. Høyesteretts flertall fant det bevist at p-pillen var en nødvendig årsak til skadelidtes hjerneslag.

Her er utdrag av flertallets vurderinger av årsakskravet:

• «I den årsakskjede som leder frem til en skade, kan det – når årsakskravet stilles på denne måte – foreligge flere årsaker (…).»
• «Spørsmålet blir etter min mening om bruken av p-pillen Lyndiol var en nødvendig betingelse for at A ble rammet av hjernetrombosen. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger og som jeg kommer tilbake til, kan mye tale for at det her foreligger et tilfelle av samvirkende skadeårsaker, hvor flere faktorer har vært nødvendige for skaden. Når jeg i det følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket ‘nødvendig’ at den har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den (…).»
• «Spørsmålet om bruken av p-pillen har vært en nødvendig årsak til A's trombose, må avgjøres ut fra en samlet bedømmelse av bevismaterialet i saken (…).»
• «Det må være mer sannsynlig at bruken av p-piller har vært en nødvendig årsak til trombosen enn at den ikke har vært det. Det betyr at dersom skaden kan være forårsaket av bare én av flere mulige – men hver for seg uavhengige – årsaksfaktorer, må p-pillen være mer sannsynlig som årsak til trombosen enn de øvrige alternativer samlet. I denne saken hvor de beste grunner taler for at det foreligger samvirkende skadeårsaker, vil det imidlertid være tilstrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at p-pillebruken har vært en nødvendig medvirkende årsak til skaden (…).»
• «Jeg finner etter dette å måtte legge til grunn at bruk av den type p-piller som A anvendte, medfører – også for unge kvinner – en økt risiko for arterielle tromboser (…) Spørsmålet blir så om p-pillens årsaksevne har realisert seg i dette tilfellet. Det har vært trukket frem en rekke mulige årsaker (…).»
• «Etter en samlet vurdering av det foreliggende materialet er jeg blitt stående ved at det er sannsynlighetsovervekt for at p-pillen var en nødvendig årsak til A’s trombose. Det er ikke usannsynlig at et traume eller en infeksjon, som er de alternativene professor Olsson har fremhevet, også har vært medvirkende til trombosen. Det samme kan være tilfellet når det gjelder A’s moderate alkoholkonsum og røkningen. Men mitt standpunkt er altså at p-pillebruken har vært en nødvendig årsak til trombosen, eventuelt sammen med ett eller flere av disse forhold.»

Mindretallet uttalte om årsakskravet:

• «Jeg er således enig i at årsakskravet er oppfylt såfremt p-pillebruken har vært en nødvendig betingelse for at skaden inntrådte, og at det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at bruken har vært en slik nødvendig betingelse - alene eller i samvirke med andre årsaksfaktorer, slik førstvoterende har presisert dette. I motsetning til ham finner jeg imidlertid ikke at det foreligger tilstrekkelige bevis for å kunne konkludere med sannsynlighetsovervekt for slik årsakssammenheng (…).»
• «Sammenhengen mellom moderne p-piller og hjerneslag er ganske usikker (…).»
• «De sakkyndiges uttalelser om p-pillens skadegjørende evne i relasjon til arterielle tromboser, etterlater hos meg en betydelig tvil. I den utstrekning de sakkyndiges erklæringer kan gi grunnlag for å konkludere med at p-piller gir en økt risiko, må denne anses særdeles liten og nærmest ikke statistisk målbar. Meget tyder på at andre årsaksfaktorer spiller en hovedrolle når arterielle tromboser oppstår. Den usikkerhet som foreligger, må etter min mening få stor betydning når en skal vurdere konkret om A’s bruk av p-piller har hatt innvirkning på hennes sykdomsbilde (…).»
• «Som førstvoterende har redegjort for, er det flere mulige årsaker til A’s skade. De sakkyndige bedømmer de ulike årsaksfaktorer noe ulikt når det gjelder sannsynligheten for at den enkelte faktor har hatt betydning for skaden. Som aktuelle, mulige, årsaksfaktorer er det foruten p-pillen, pekt på røkning, traume, infeksjon, alkohol og en medfødt misdannelse i nederste del av ryggmargskanalen, omtalt som ‘spina bifida’. Denne misdannelse kan ifølge professor Olsson medføre at hjernestammen er mer ubeskyttet og ømfintlig for traume enn normalt. Det er også redegjort for andre generelle årsaker til hjernetrombose. Høyt blodtrykk, hjertesykdom og ubalanse i koagulasjonssystemet hører til disse (…).»
• «Dette tilsier etter min mening varsomhet med å trekke en slik konklusjon om årsakssammenheng i denne saken som førstvoterende vil gjøre.»

Mer om påregnelighet

Et tap må være påregnelig. Det vil si at det må være mulig å forutse konsekvensen av handlingen. Kravet er også formulert som at det må foreligge en «nødvendig nærhet i årsaksforholdet».

Påregnelighetskravet følger, som årsakskravet, av ulovfestet rett. Vi ser at også dette kravet er formulert i flere lovbestemmelser. Eksempel på dette er forbrukerkjøpsloven § 52 «tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge (…)».

Hvis du utdanner deg til å bli jurist, vil du lære at kravet om påregnelighet fremstår som en del av kravet til årsakssammenheng. Selv om kravet om årsakssammenheng er oppfylt, har Høyesterett sagt at det må settes en grense for hvilke tap som skadevolder må dømmes til å erstatte. Dette kalles også for adekvanslæren. Her gjøres det en risikovurdering av om det er skadevolder eller skadelidte som er nærmest til å bære tapet.

Dette kan være lett å avgjøre. Dersom to gutter sparker fotball og ballen knuser et vindu, er vindusskaden påregnelig. Men hva hvis en mann også blir skadet? Og som følge av skaden ikke får levert inn Lottokupongen? Skal hans eventuelle gevinst erstattes?

Dersom ikke kravet om påregnelighet er oppfylt, blir resultatet at skadevolder frifinnes for erstatningsansvar. Et eksempel på dette, er RT-1973-1268 Flymanøverdommen: Under en militærmanøver brøt et fly ved uaktsomhet en kraftledning, og et stort antall abonnenter på øya Hitra, ble uten strøm. Det ble voldt skade på A's anlegg for oppdrett av regnbueørret ved at en elektrisk pumpe ble satt ut av drift. Staten erkjente ansvar for skaden på kraftledningen, men bestred ansvar for skaden på A's anlegg. Høyesterett kom under dissens (4-1) til at den nødvendige nærhet i årsaksforholdet ikke forelå. Skaden var avledet og indirekte, og en risikobetraktning måtte lede til at A i den foreliggende situasjon var nærmest til å bære risikoen.

Høyesteretts flertall uttalte:

• «Det synes åpenbart at det under nåtidens tekniske og samfunnsmessige forhold må settes en grense for erstatningspliktens mulige ringvirkninger. Ellers vil en måtte regne med at erstatningsplikten ofte kan komme til å gi seg urimelige, urettferdige og for den enkelte skadevolder helt ruinerende utslag.»
• «De tradisjonelle sentrale vilkår for erstatningsplikt, årsakssammenheng og påregnelighet, må utvilsomt anses fyldestgjort i det foreliggende tilfelle (…). Tvilen i saken knytter seg til kravet om en viss nærhet i årsakssammenheng, uavhengig av den konkrete påregnelighet.»

Mindretallet uttalte:

• «I motsetning til førstvoterende antar jeg at det også foreligger tilstrekkelig nærhet i årsakssammenheng. Med andre ord, jeg anser ikke den oppståtte skade for å være for fjerntliggende og finner ikke at skadenes uberegnelighet eller mulige omfang ved brudd av en høyspentledning bør lede til at erstatningsansvar her avvises. Heller ikke kan jeg finne at en vurdering av hensiktsmessighet og rimelighet generelt bør lede til at risikoen for skader ved uaktsomt voldt strømbrudd bør ligge hos de strømabonnenter som er utsatt for å lide skade, og ikke hos skadevolderen.»
• «Ved vurderingen av hvorvidt ansvaret bør strekkes så langt som til strømabonnenters tap, legger jeg også vekt på at skaden er voldt av et fly. For disse gjelder et objektivt erstatningsansvar for skade på person eller ting utenfor flyet. Normalt skal fly ha en ansvarsforsikring for skader på ting utenfor flyet som går fra 200 000 til 10 millioner kroner, alt etter flyets størrelse. For personskader er forsikringen 10 ganger så stor. Om staten ikke tegner ansvarsforsikring for militærfly, kan det ikke få betydning.»
• «For meg står det som rimelig at flytrafikken bør ha ansvar og bære risiko for tap som oppstår for abonnenter ved ledningsbrudd voldt av fly.»

Av «Flymanøverdommen» kan vi trekke to slutninger:

• Selv om enkelte tap og skader er påregnelige, kan erstatning likevel bli nektet hvis skadelidte burde truffet forholdsregler som kunne hindret skaden eller redusert dens omfang.
• Ikke engang Høyesterett synes det er lett å avgjøre om skaden/tapet er påregnelig. Da oppstår det såkalt dissens.

I den gamle dommen RT-1877-828 om Student Skridshoels hund, ble resultatet full erstatning: En student hadde en hund som han lot gå løs på Karl Johans gate i Oslo. Hunden gikk til angrep på en annen hund, og knuste under slåsskampen en kostbar speilglassrute til kr 158,87. En vanlig rute kostet bare en brøkdel av en speilglassrute. Skridshoel ble dømt til å betale full erstatning. Dommen om student Skridshoels hund er et eksempel på et generelt prinsipp i norsk erstatningsrett, prinsippet om full erstatning for alle påregnelige skader.

Et mindretall i saken ville gi erstatning begrenset til verdien av en vanlig rute. Dette argumentet bygget på en påregnelighetsvurdering. Skade utover verdien av en vanlig rute var upåregnelig, ble det hevdet. Et annet mindretall ville nekte erstatning fordi rutens eier selv hadde medvirket til skaden ved egen skyld. Skadelidte burde tatt forholdsregler og beskyttet speilglassruten sin, hevdet de.

Hovedregelen er derfor at skadelidte skal ha full erstatning. Høyesterett har i RT-2005-65 uttalt dette som at «skadevolderen må godta skadelidte som han er». I unntakstilfeller kan det kreves at skadelidte må ta forholdsregler for å hindre eller begrense tapet, slik som flertallet hevdet i Flymanøverdommen, og mindretallet hevdet i dommen om student Skridshoels hund.

Mer om økonomisk tap

Det fjerde erstatningsvilkåret er at det foreligger et faktisk økonomisk tap. Dette betyr at tapet kan måles i penger.

For tingskader er dette kravet lovfestet i skadeserstatningslovens § 4-1. For personskader er dette lovfestet i § 3-1. Fra kravet om økonomisk tap, gjøres det unntak for personskader. Eksempler på dette er ménerstatning i § 3-2 og oppreisning i § 3-5.