Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Fullmakt

  1. Hva er en fullmakt? En fullmakt er det ytre skinn av rett som en person har fått, til å gjøre avtaler på vegne av en annen person. Fullmaktsreglene i avtaleloven gjelder bare avtaler om formuesforhold.
  2. Hvilke personer opptrer i et fullmaktsforhold? Fullmaktsgiveren. Han eller hun blir part i avtalen og må derfor som hovedregel være myndig, jf. vergemålsloven § 9.
    Fullmektigen. Han eller hun opptrer på fullmaktsgiverens vegne og blir selv ikke part i avtalen. Fullmektigen trenger derfor ikke være myndig siden han ikke binder seg selv, jf. vergemålsloven § 9.
    Tredjeperson. Han eller hun er avtalemotparten til fullmaktsgiveren. Tredjepersonen blir part i avtalen og må derfor som hovedregel være myndig, jf. vergemålsloven § 9.
  3. Hvilke former for fullmakt har vi bestemmelser om i avtaleloven? Reglene om fullmakt finner du i avtaleloven kapittel 2. Vi har tre kategorier av fullmakt:
    1. Stillingsfullmakt, § 10(2)
    2. Frasagnsfullmakt, § 13 (særskilt erklæring), § 14 (annonse), § 16 (skriftlig fullmakt)
    3. Oppdragsfullmakt, § 18
  4. Hvilke regler gjelder for tilbakekall av fullmakt? Avtaleloven § 12 bestemmer at tilbakekallet skal skje i henhold til §§ 13 -16. Prinsippet er at tilbakekall skjer på samme måte som fullmakten ble gitt. Ved særskilt erklæring kreves det ny særskilt erklæring, jf. § 13. Ved annonse kreves det ny annonse, jf. § 14. Ved stillingsfullmakt kreves det at fullmektigen fjernes fra stillingen, jf. § 15. Ved skriftlig fullmakt kreves det tilbakelevering eller tilintetgjøring av fullmaktsdokumentet. Ved oppdragsfullmakt (§ 18) kreves meddelelse fra fullmaktsgiver til fullmektig om at oppdraget er tilbakekalt.
  5. Hvordan avgjøres fullmaktens grense for hver av avtalelovens former for fullmakt? Stillingsfullmakt avgjøres ved lov, eller sedvane for hva som er vanlige oppgaver i stillingen, se § 10(2). Ved fullmakt etter §§ 13, 14 og 16 avgjøres grensen ved tolking av teksten eller erklæringen i henhold til vanlig tolkingslære. Ved oppdragsfullmakt (§ 18) har instruksoverskridelse samme rettsvirkning som fullmaktsoverskridelse. Grensene for slik fullmakt beror derfor på en tolking av instruksen.
  6. Hva menes med forskrifter (instruks) i avtaleloven § 11? Forskrifter (instrukser) er nærmere instruksjoner fra fullmaktsgiveren til fullmektigen om pris, produkt og andre vilkår som ikke går fram av fullmakten. Instruksen beror bare på hva som er sagt og skrevet mellom fullmaktsgiveren og fullmektigen.
  7. Hvilken betydning har instruksoverskridelse for spørsmålet om fullmaktsgiveren er bundet? Instruksoverskridelse får ingen betydning for avtaler som ligger innenfor fullmakten dersom tredjeperson er i god tro med hensyn til instruksoverskridelsen. Avtalen blir bindende for fullmaktsgiveren., jf. § 11(1) sammenholdt med § 10(1). Ved oppdragsfullmakt er fullmakts-overskridelse og instruksoverskridelse det samme. Tredjepersons gode eller onde tro med hensyn til instruksoverskridelsen spiller ingen rolle, jf. § 11(2), siden instruksoverskridelsen innebærer at også fullmakten er overskredet, jf. § 10(1).
  8. Kan en fullmektig få erstatningsansvar? Fullmektigen har objektivt erstatningsansvar overfor tredjeperson i henhold til § 25, og skyldansvar etter alminnelige erstatningsregler (culparegelen) overfor fullmaktsgiveren. Det må konstateres et økonomisk tap som en påregnelig følge av fullmektigens handlinger.