TEST DEG SELV side 62

I vergemålslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) side 8 her det: «Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkeltes verdighet og integritet.» Lovens formål er således å sikre blant annet mindreårige personer mot å bli utnyttet økonomisk. En viktig del av formålet er å sikre at mindreårige ikke blir utnyttet økonomisk av sine foreldre.

Det følger av vergemålsloven § 16 at den som har foreldreansvar for mindreårige, også er verge. Hvem som har foreldreansvar, følger av barnelova, se §§ 34, 35 og 38. Foreldrene, eventuelt bare én av dem, har som regel foreldreansvaret.

Vergens oppgaver i økonomiske spørsmål framgår av vergemålsloven § 17. Med mindre annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske spørsmål, for eksempel i forbindelse med avtaler om kjøp og salg. Formuleringen «Med mindre noe annet er bestemt» viser at vergens rett til å handle på den mindreåriges vegne er begrenset av en rekke regler. Prinsippet er at større økonomiske disposisjoner krever samtykke av fylkesmannen.

Hovedregelen om ungdoms rett til å bestemme selv framgår som unntaksbestemmelser fra vergemålsloven § 9, jf. § 8. Den som er under 18 år, men fylt 15, kan etter § 12 disponere over midler tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år. Ungdom kan også disponere fritt over midler som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet. Det siste gjelder uavhengig av alder. Regelen må imidlertid tolkes i lys av vergemålsloven §§ 48 og 49. Store beløp kan den mindreårige likevel ikke disponere fordi fylkesmannen bestemmer over finansformue som er større enn 2G. Bestemmelsen må også tolkes i lys av vergemålsloven § 40. Mindreårige kan ikke bruke selvtjente midler som egenandel ved kjøp som innebærer gjeldsstiftelse.

Ungdom som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtaler, jf. vergemålsloven § 10. Vergen kan likevel forlange arbeidsavtalen hevet etter § 10(2) andre setning, men da må det kunne argumenteres saklig med «hensynet til den mindreårige».

Finansielle eiendeler (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.) skal som hovedregel forvaltes av fylkesmannen, jf. § 48. Beløp under 2 G (ca. kr 200 000) kan likevel forvaltes av vergen, jf. § 49. Hvis pengene er tjent ved eget arbeid eller virksomhet i henhold til § 12, er det bare beløp under 2G som kan disponeres fritt av den mindreårige.

Legitimasjonsregelen følger av vergemålsloven § 14. Hvis den mindreårige har disponert over penger som han hadde i sin besittelse uten å ha rett til å disponere over dem, kan avtalen likevel bli bindende for den mindreårige. Regelen er begrunnet med tilliten til penger og dens betydning for kjøp og salg. Vilkåret om penger «i sin besittelse» betyr at den mindreårige må ha brukt kontanter eller betalingskort uten kreditt. Det er også et sentralt vilkår at motparten ikke visste eller ikke var så aktsom som han eller hun burde vært etter forholdene. Motparten må ha vært i såkalt aktsom god tro med hensyn til den mindreåriges rett. Momenter som er sentrale i denne vurderingen, er den mindreåriges alder og beløpets størrelse. En kjøpsavtale der en sjuåring kommer med 1000 kroner og forlanger smågodt for alle pengene, blir derfor ikke gyldig etter denne bestemmelsen.

For finansielle eiendeler bestemmer fylkesmannen, jf. § 48. Vergen kan bestemme over verdier opptil 2 G, jf. § 49. Hvis midlene er selvtjent eller stilt til rådighet i henhold til § 12, bestemmer den mindreårige.

Vergen kan ikke stifte gjeld på vegne av den mindreårige uten samtykke fra fylkesmannen, se § 40. Det kreves ikke samtykke for å ta opp utdanningslån i statlig låneinstitusjon (for eksempel Lånekassen). Selvtjente midler kan ikke brukes som egenandel hvis et kjøp skal delfinansieres med lån, jf. RG-1973-343 om Ben Slipers bruktbil. Å stifte gjeld skal tolkes snevert i forhold til avtaler der regning blir ettersendt med en viss betalingsfrist. Det kreves for eksempel ikke fylkesmannens samtykke hvis det bestilles en vare i en nettbutikk og beløpet skal betales i henhold til en rimelig frist etter leveringen. Det er sagt i forarbeidene at det må dreie seg om et «låneopptak».

En ugyldig kjøpsavtale fører til et oppgjør som skal gjennomføres i henhold til vergemålsloven § 15. Partene skal gi tilbake de ytelsene de har mottatt. Formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen som om disposisjonen ikke hadde funnet sted. Hvis den mindreårige ikke kan tilbakelevere kjøpsgjenstanden, skal verdien erstattes. Dette erstatningsansvaret er imidlertid begrenset til den nytte den mindreårige har hatt av tingen. Hvis tingen har blitt ødelagt eller stjålet slik at den mindreårige ikke har hatt nytte av den, bortfaller erstatningsansvaret på dette grunnlaget. Resultatet kan derfor bli at kjøpesummen skal tilbakebetales til den mindreårige uten at kjøpsgjenstanden blir tilbakelevert.

Hvis tingen har vært i bruk, må den mindreårige betale for nytteverdien. Som eksempel, se RG-1973-343 om Ben Slipers bruktbil der den mindreårige måtte tåle fradrag i den tilbakebetalte summen for en bil som var brukt på en ferietur. Erstatningen ble beregnet på grunnlag av leieverdien.

Bortfall av erstatningsansvar etter vergemålsloven § 15 hindrer ikke at det kan være grunnlag for erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1.