TEST DEG SELV side 352
- Hvilke oppgaver har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg?
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i Frankrike er opprettet for å passe på at Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) blir overholdt. En person som mener å ha fått menneskerettighetene sine krenket av staten, kan klage til domstolen i Strasbourg.
Domstolen har siden etableringen i 1959 avsagt 40 dommer (per januar 2016) i saker mot Norge, og i 28 av disse tilfellene har dommene konstatert brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
- Hvilke krav stilles med hjemmel i EMK artikkel 6 til en rettferdig rettergang i en straffesak?
EMK bestemmer at enhver som er kjent skyldig av en domstol i en straffesak, skal kunne få skyldspørsmålet overprøvd av en høyere domstol (EMK artikkel 6 sammenholdt med tilleggsprotokoll nr. 7, artikkel 2). Men slik har det ikke alltid vært i Norge. Vi hadde før 1995 en ordning der de mest alvorlige straffesakene, de som kunne gi fengsel i mer enn seks år, startet i lagmannsretten. Der ble skyldspørsmålet avgjort uten mulighet for å anke skyldspørsmålet videre til Høyesterett. Norge konstaterte på eget initiativ at dette var i strid med menneskerettighetene, og innførte «to-instansreformen». Nå starter alle norske straffesaker i tingretten, med ankemulighet til lagmannsretten. Høyesterett kan fortsatt ikke overprøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
For øvrig bestemmes det i EMK artikkel 6 at enhver siktet er å anse som uskyldig inntil skyld er bevist, at siktede skal underrettes om siktelsen, få tilstrekkelig tid til å forberede sitt forsvar, rett til rettslig bistand etter eget valg hvis han eller hun selv ikke har tilstrekkelige midler til å betale for advokat, og rett til å avhøre vitner.
- Hvilke oppgaver har Den internasjonale domstolen i Haag?
FN opprettet i 1946 Den internasjonale domstolen, som holder til i Haag i Nederland. Domstolen var en videreutvikling av «Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie». Domstolen er FNs juridiske hovedorgan. Domstolen i Haag skal løse rettstvister mellom stater. Enkeltpersoner kan ikke bringe saker inn for denne domstolen. Siden en stat er suveren, kan den ikke tvinges fram for domstolen, men godtar en stat først å medvirke i en rettssak, er den også folkerettslig forpliktet til å etterleve domstolens beslutning.
- Hva slags saker har Den internasjonale domstolen i Haag behandlet med Norge som part?
Domstolen har siden 1946 løst tre saker hvor Norge har vært innblandet, blant annet konfliktene mellom Norge og Storbritannia i 1951 om fiskerigrensen, og tvisten mellom Norge og Danmark i 1993 om fiskerisonen mellom Jan Mayen og Grønland.
- Hvilke oppgaver har Den internasjonale straffedomstolen?
Den internasjonale straffedomstolen, som ble etablert i 2002, er et uavhengig internasjonalt organ. Den ble opprettet for å straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst. Domstolen har 18 internasjonale dommere. Den har sin egen påtalemyndighet. Påtalemyndigheten disponerer også over en etterforskningsavdeling.
- Hvilken betydning har EU-retten, EU-domstolen og EFTA-domstolen for praktiseringen av norske lover?
Lovgivningen i Den europeiske union (EU) fungerer ved at den sentrale administrasjonen i EU (Europakommisjonen) vedtar direktiver på ulike rettsområder, og medlemslandene blir forpliktet til å vedta lover som samsvarer med direktivene. EU-domstolen er en domstol som passer på at medlemsstatene følger direktivene. På denne måten får EU-landene like lover på en rekke områder, for eksempel om avtaleinngåelse, kjøp av varer og tjenester, kredittavtaler og forsikringsavtaler.
Norge er tilknyttet EU gjennom den såkalte EØS-avtalen – Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Norge, Island og Liechtenstein hører til EFTA (European Free Trade Association), som er restene av et frihandelsforbund etter at de andre landene i Europa dannet EU. EU og EFTA-landene er parter i EØS-avtalen. De direktivene som forplikter EU-landene til å vedta nasjonale lover, forplikter ikke Norge før vi har godtatt dem. Selv om Norge har muligheter for å nekte å følge et direktiv, kan en nektelse ha store negative konsekvenser for Norges økonomiske samkvem med EU. Vi har derfor i praksis godtatt nesten alle EU-direktivene. På den måten fungerer Norge omtrent som et hvilket som helst land i EU.
EFTA-domstolen er en domstol som passer på at EØS-avtalen blir overholdt. Hovedkontoret befinner seg i Luxembourg. En av EFTA-domstolens viktigste oppgaver er å gi rådgivende uttalelser om hvorvidt lover i Norge og Island samsvarer med EU-direktivene.