Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke prinsipper for tolking og utfylling av avtaler.

Innhold

Problemstilling

Utgangspunktet er at partene har en felles forståelse av avtalen. Er det for eksempel klart for begge parter at det med «bibliotek» menes vinkjeller?

Problemet oppstår når dette ikke er tilfellet. Spørsmålet blir da hvordan vi tyder avtalen når partene ikke er enige om hva som står i avtalen?

• Vi må tolke avtalen. Tolke betyr å klargjøre meningsinnholdet.
• Vi må kanskje også utfylle avtalen. Det vil si å finne løsninger på de forhold som ikke står i avtalen.

Rettskildefaktorer

Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad tolkningslæren. For tolkningslæren er det rettspraksis og juridisk teori som spiller størst rolle som rettskildefaktorer.

Prinsippene

Utgangspunktet ved uenighet er:

• Normal språklig forståelse av hva man objektivt sett legger i ord og uttrykk som står i avtalen. Eksempel: «Bibliotek betyr bibliotek».

Dersom dette ikke fører frem, kan man bruke følgende momenter, utarbeidet av rettspraksis og teori:

• formålet med avtalen
• kutyme
• omstendigheter forut for avtalen
• størrelsen på vederlaget
• partenes etterfølgende opptreden
• rimelighetsvurdering
• urimelighetsregelen
• uklarhetsregelen
• spesialvilkårsregelen

Prinsippene anvendt i en eksamensoppgave (vår 2012, oppgave 2)

Oppgaven

Line Olsen har bestemt seg for å kjøpe et akvarium. En dag i april har hun besøk av sin gode venninne Emilie Larsen. Emilie har et stort akvarium med mange sjeldne fisker. Hun forteller at hun neste dag skal til butikken Akvariespesialisten, og hun foreslår at Line blir med. Line sier hun skal på et kurs hele dagen, og spør Emilie om hun kan prøve å kjøpe et akvarium for henne. Dette sier Emilie seg villig til. Line skriver derfor følgende dokument:

Line undertegner erklæringen og gir den til Emilie. Emilie spør hvor mye Line har tenkt å betale for akvariet. Line svarer at prisen på akvariet ikke må overstige kr 4 000.

Neste dag, den 14. april 2011, er Emilie hos Akvariespesialisten. Hun finner et akvarium hun synes passer for Line. Det er fullt utstyrt med pumpe, kolbe, lysarmatur og en delikat bakgrunn med et korallrevmotiv. Prisen er kr 5 000. Dette mener Emilie er en meget gunstig pris.

Mens hun vurderer om hun skal kjøpe akvariet, til tross for at det er litt for dyrt, kommer en ekspeditør bort til henne. Han sier at akvariet hun ser på, er meget eksklusivt. Emilie er enig i dette. Hun forteller at hun skal kjøpe et akvarium for en venninne, og viser fram fullmaktsdokumentet. Ekspeditøren sier at det er greit, og at dette er det siste de har igjen av denne typen akvarier. Han prøver å overtale Emilie til å kjøpe akvariet og sier at dersom hun kjøper akvariet, skal hun i tillegg få med fire såkalte Malawiciklider til en meget gunstig pris. Butikken har klart å skaffe et parti med den svært ettertraktede fisken fra Malawisjøen. Ordinær pris er kr 1 300 per stykk. Det har vist seg at det dessverre ikke er marked for så dyre fisker i Norge. Butikken vil derfor kvitte seg med fiskene. Ekspeditøren sier at Emilie skal få dem for kr 400 per stykk. Emilie kjenner godt til dette eksklusive fiskeslaget og aksepterer straks tilbudet fra ekspeditøren om å kjøpe akvariet og fiskene for til sammen kr 6 600. Et så fantastisk tilbud kan hun ikke la gå fra seg.

Line blir veldig begeistret for akvariet. De fire fiskene liker hun også, men da Emilie forteller at akvariet og fiskene til sammen kostet kr 6 600, reagerer hun sterkt. Så mye penger har hun ikke. Dagen etter ringer hun til Akvariespesialisten og får snakke med butikksjefen. Line påstår at hun ikke er bundet av kjøpet. Dette begrunner hun med at Emilie ikke har gjort det hun fikk i oppdrag å gjøre. Emilie skulle ikke kjøpe et akvarium for mer enn kr 4 000, og fiskene hadde hun ikke fått beskjed om å kjøpe. Butikksjefen avviser dette og mener at Line er bundet av avtalen. Han var ikke klar over prisbegrensningen, og fisker må man selvfølgelig ha i et akvarium.

Drøft om det er inngått en bindende avtale om kjøp av akvarium og fisker.

Løsningsforslag

Spørsmålet er om det foreligger bindende avtale om kjøp av akvarium med fisker til kr 6 600 mellom Line og akvariespesialisten. Oppgaven skal løses på grunnlag av avtaleloven.

Det foreligger skriftlig fullmakt i henhold til avtaleloven § 16. Fullmektigen opptrådte i Lines navn og for hennes regning. Tilbud og aksept er utvekslet i henhold til § 7. Spørsmålet om avtalen er bindende for Line avhenger derfor av om avtalen ligger innenfor fullmaktens grense, jf. § 10 første ledd.

Svaret beror på en tolking av fullmakten. Det springende punktet blir tolkingen av ordet «akvarium». Skal «akvarium» tolkes utvidende (med fisker) eller innskrenkende (uten fisker)? Fisker eller ikke fisker, det er spørsmålet.

Vanlig tolkingslære er å ta utgangspunkt i «alminnelig språkbruk», det vil si den normale forståelsen av ord og uttrykk i avtaleteksten. Hva er så den «normale» forståelsen av ordet akvarium? I europeisk og internasjonal kontraktsrett skal ord og uttrykk tolkes slik som fornuftige personer av samme slag som partene, ville gjort under de samme omstendighetene. Det skal derfor tas hensyn til under hvilke omstendigheter ord og uttrykk ble til. Ordet «akvarium» blir i mange sammenhenger brukt i den utvidede betydningen, med fisker, sand, steiner og andre dekorasjonsgjenstander. Jeg mener det er nærliggende å tolke fullmakten utvidende i vårt tilfelle.

Det er også vanlig å tolke avtaletekster i samsvar med avtalens formål. I vårt tilfelle kan det anføres at formålet var å skaffe Line et akvarium med fisker. Hun ønsket seg et akvarium fordi Emilie hadde et «akvarium med mange sjeldne fisker». Da er det naturlig å si at Line ønsket noe tilsvarende.

Det er også et vanlig tolkeprinsipp å tolke ord og uttrykk mot den som burde talt tydeligere (uklarhetsregelen). I dette tilfelle er det Line som burde talt tydeligere. Hun burde presisert fullmakten bedre dersom hun mente at fisker ikke skulle være inkludert i fullmakten.

I lys av omstendighetene rundt fullmaktens utstedelse, og i lys av kjøpets formål og uklarhetsreglen, har jeg kommet til at det er rimelig at forretningen tolket fullmakten som en rett til å kjøpe akvarium med fisker.

Prisbegrensningen på kr 4 000 ble gitt som instruks fra Line til Emilie. Instruksen ble brutt, men Akvariespesialisten hadde ikke kunnskap om dette. Akvariespesialistens gode tro fører til at instruksbruddet ikke får betydning for spørsmålet om Line er bundet, jf. § 11 første ledd.

Konklusjonen blir at Line er bundet til kjøp av akvarium med fisk.