Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

Sammendrag – Tolking av erstatningsrettens rettsregler

Erstatningsvilkårene Rettslig grunnlag Tolking
Ansvarsgrunnlag Ulike rettslige grunnlag for ulike skadevoldere Hjemmel/rettslig grunnlag for erstatning.
  • Det kan være lovfestet eller ulovfestet. Eksempel: Skadeserstatningsloven § 1-1, eller den ulovfestede culparegelen.
Det kan være subjektivt eller objektivt. Det vil si at det kreves skyld hos skadevolderen, eller det ilegges ansvar uten at skadevolder har vist skyld. Eksempel: Det kreves forsett eller uaktsomhet hos barn, eller foreldrene kan få ansvar både der de har utvist skyld, og der de ikke har skyld i selve skaden.
Årsakssammenheng Ulovfestet.
Utslag av dette prinsippet i de ulike ansvarsgrunnlagene		 Årsakskravet er oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er nødvendig betingelse for at skaden inntrer. Men den behøver ikke være tilstrekkelig.
Påregnelighet Ulovfestet.
Utslag av dette prinsippet i de ulike ansvarsgrunnlagene		 Det må være mulig å forutse konsekvensen av handlingen. Kravet er også formulert som at det må foreligge en «nødvendig nærhet I årsaksforholdet».
Økonomisk tap Delvis ulovfestet og delvis utslag i lov, eksempelvis skl. § 4-1. Tapet kan måles i penger.
Ansvarsgrunnlag for voksne Rettslig grunnlag Tolking
Ulovfestet skyldansvar (culparegelen) Culparegelen. Skyld (latin).
«Uaktsomt»: Ansvar oppstår ved uaktsomhet – uforsvarlig atferd. Normen forankres i det som på vedkommende livsområde er en tilfredsstillende, forsvarlig handlemåte. Spørsmålet er hvordan en fornuftig aktsom person ville ha handlet i en tilsvarende situasjon. Men det er også et spørsmål om skadevolderen kunne ha handlet annerledes og dermed unngått skaden. Vi spør om skadevolderen har handlet slik man med rimelighet kan kreve av ham/henne. Den som oppfører seg i overensstemmelse med skikk og bruk, sedvaner og den alminnelige rettsoppfatning, vil normalt ikke handle uaktsomt.
«Forsettlig» – Gjøre handlingen med vilje.
Ansvarsgrunnlag for barn og ungdom Skadeserstatningsloven Tolking
Skl. § 1-1 «Under 18 år»
«Uaktsomt» eller «forsettlig»: Måles opp mot barn på samme alder og i samme situasjon.
  • Et objektivt element (sammenlikning med andre barn).
  • Et subjektivt element (dette barnets utviklingsnivå).
«Rimelig»: Erstatningsansvaret kan bli sterkt nedsatt, eller falle bort etter denne rimelighetsvurderingen. Her tas det hensyn til:
  • Alder. Det er ikke satt en aldersgrense i loven, men det følger av rettspraksis, juridisk teori og forarbeider, at det er en nedre aldersgrense. Denne er mer skjønnsmessig, og vurderes i henhold til skyldkravet.
  • Utvikling. Det bør være adgang til å ta et visst hensyn til ikke bare alder (…), men også det modenhetstrinnet barnet står på. Det kan for eksempel være rimelig å legge til grunn en strengere aktsomhetsnorm overfor en 12-årig skadevolder som står på 15-årstrinnet i sin intellektuelle utvikling, enn overfor en 12-årig skadevolder som står på 9-årstrinnet. Også fysisk utvikling kan være relevant.
  • Utvist adferd. Grovt klanderverdig handling, taler imot lemping.
  • Økonomisk evne. Ansvarsforsikring kan spille inn. Har barnet slik forsikring, eller er dekket av foreldrenes, vil manglende betalingsevne hos barnet, være irrelevant.
  • Forholdene ellers. Eksempel: Barnet har vokst opp i et uheldig miljø.
Ansvarsgrunnlag for foreldre Skadeserstatningsloven Tolking
Subjektivt ansvarsgrunnlag Skl. § 1-2 nr. 1 «… latt det mangle på tilbørlig tilsyn (…) ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hinder skadeforvoldelse»: Foreldrene kan bebreides dersom de har forsømt tilsynet i en situasjon der de burde ha passet bedre på, eller dersom de ikke har gjort det som vi med rimelighet kan forlange for å hindre at barna gjør skadeverk. Det skal «adskillig svikt til», jf. forarbeider og rettspraksis.
Objektivt ansvarsgrunnlag Skl. § 1-2 nr. 2 Uansett egen skyld.
«Forsettlig eller uaktsomt»: Det må være påvist skyld hos barnet etter § 1-1, og barnet må ha skyldevne. Foreldrenes objektive ansvar gjelder ikke for skader gjort av barn under skolepliktig alder, fordi de ikke har skyldevne.
Foreldreansvaret er begrenset «opp til kr 5 000 for hver skadevolding»: Flere skader som har skjedd på samme sted, til samme tid regnes som én skadevolding. Summen på kr 5 000 gjelder per barn. Om tre gutter gjør skade for kr 15 000, må skadelidte ha krav på dekning fullt ut, enten fra tre foreldrepar, eller fra ett foreldrepar som har tre gutter.
Ansvarsgrunnlag for arbeidsgivere Skadeserstatningsloven Tolking
Skl. § 2-1 Det er objektivt ansvar for arbeidsgiver for arbeidstakers forsettlige eller uaktsomme handlinger. Vanlig culpavurdering. Momenter her er om arbeidstakeren har handlet forsvarlig, om han/hun har opptrådt slik det er vanlig innenfor sitt yrke, risiko for skade, handlingsalternativer, kunnskap, tidsmomentet.
«Arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med»: Skaden må ha skjedd i tjenesten. Det må være faktisk sammenheng mellom skaden og arbeidsforholdet. Det avgrenses mot skader som ikke står i rimelig sammenheng med arbeidsforholdet. Spørsmålet er hva som er rimelig å regne med i det aktuelle arbeidsforholdet.
Ansvarsgrunnlag for skader påført av biler Bilansvarsloven Tolking
Bal. § 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i (…) endå om ingen er skuld i skaden».
  • «skadelidaren»: Skadelidte
  • «skadebot»: Erstatning
  • «hjå det trygdelaget som vogna er trygda i»: Av det forsikringsselskapet bilen er forsikret i. Den forsikring enhver bileier må tegne for å dekke de skader bilen måtte volde, gir skadelidte et direkte krav mot forsikringsselskapet. Skadelidte behøver derfor ikke gå veien om den skadevoldende bilist.
  • «endå om ingen er skuld i skaden»: Forsikringsselskapet må dekke skaden selv om ingen er skyld i skaden. Ansvaret er altså objektivt.
Ansvarsgrunnlag for skader påført av produkter Produktansvarsloven Tolking
Pal. § 2-1 Objektivt ansvar.
«Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker (…) med rimelighet kunne vente».
«Volder»: Krav om sammenheng mellom bruk av p-pille og hjerneslag.
«Med rimelighet kunne vente»: Krav om påregnelighet.
I spørsmålet om årsakssammenheng uttalte Høyesterett blant annet dette: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade, er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen, er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» Årsakskravet er oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er nødvendig betingelse for at skaden inntrer.
Ansvarsgrunnlag for skader påført av bedrifter Rettsgrunnlag Tolking
Objektivt ansvar Ulovfestet Hvem er nærmest til å bære risikoen for den skadevoldende handlingen. Viktige momenter:
  • Er faren for skade ekstraordinær? Skadeevnen ved virksomheten må være vesentlig større enn dagliglivets alminnelige risiko. Det er forskjell på en nitroglyserinfabrikk og en matbutikk.
  • Er det en stadig – overhengende – fare for at skade vil kunne skje? Stadig lekkasjerisiko er et eksempel på slik fare.
  • Er skaden typisk for virksomheten? Dette er et krav om påregnelighet. Kravet til påregnelighet på objektivt grunnlag, er strengere enn på subjektivt grunnlag. Knuste ruter er påregnelige skader etter eksplosjon, men kanskje ikke sjokkskader.
  • Pulverisering: Er virksomheten forsikret mot slik skade? Reglene om det objektive ansvaret henger sammen med de faktisk eksisterende forsikringsmuligheter. Det er en risikospredningslære, ved at erstatningsbeløpet hentes fra forsikringspremiene betalt av mange. Når domstolene i sin argumentasjon for å pålegge objektivt ansvar fremhever skadevolderens mulighet for å tegne ansvarsforsikring, er det pulveriseringseffekten som er grunnlaget for denne tanken.
  • Interesseavveining: Har skadelidte eller skadevolder størst interesse i virksomheten som fører til skade?
  • Prevensjon: Har skadelidte eller skadevolder mulighet for å forebygge skaden?
Subjektivt ansvar Ulovfestet Hvis personer i bedriftens øverste ledelse er å bebreide for handlinger eller mangel på handlinger som har ført til skade. Eks: Å ansette en alkoholisert kaptein, ikke å utstyre et skip med nødvendig sikkerhetsutstyr eller ikke sørge for nødvendig vedlikehold.