- Øvinger side 138
- Øvinger side 142
- Øvinger side 146–147
- Øvinger side 150
- Øvinger side 155–156
- Øvinger side 163–165
- Øvinger side 169–170
- Øvinger side 172
- Øvinger side 175
- Øvinger side 181–184
- TEST DEG SELV side 132
- TEST DEG SELV side 137
- TEST DEG SELV side 142
- TEST DEG SELV side 146
- TEST DEG SELV side 150
- TEST DEG SELV side 155
- TEST DEG SELV side 163
- TEST DEG SELV side 169
- TEST DEG SELV side 172
- TEST DEG SELV side 175
- TEST DEG SELV side 180
TEST DEG SELV side 132
- Hva menes med arvefall?
Arvefall er betegnelsen på det tidspunktet arvingenes krav på arv kan gjøres gjeldende. Det skjer normalt i dødsøyeblikket, jf. arvelova § 71.
- Hvilke rettslige virkninger har arvefallet?
Arvefallet har først og fremst betydning for hvem som tilhører kretsen av arvinger. Etter § 71 er det bare de som lever eller er avlet ved arvefallet, som har rett til arv. Samtidig vil det oppstå et dødsbo som trer i stedet for avdøde. Dødsboet er et rettssubjekt (juridisk person) med rettigheter og forpliktelser.
- Hva menes med arvelater?
Arvelater er den personen som dør og etterlater seg formue som arvingene skal dele.
- Hva menes med dødsboet?
Dødsboet er betegnelsen på de verdiene og de eiendelene som arvelateren har etterlatt seg. Dødsboet er også en egen juridisk person som trer inn i avdødes rettigheter og forpliktelser. Begrepet dødsbo har derfor en dobbel betydning. Av og til siktes det bare til de verdiene som avdøde etterlot, andre ganger siktes det til dødsboet som juridisk person, som kan eie eiendeler og rettigheter og ha forpliktelser. Dødsboet som juridisk person kan for eksempel reise søksmål for å få fastslått hva avdøde eide, eller for å inndrive gjeld. Dødsboet som juridisk person er blant annet forpliktet til å betale avdødes eventuelle skattegjeld. Dødsboet oppstår i dødsøyeblikket.
- Hva menes med arving, loddeier og legatar?
Arvinger er de som har krav på en del av dødsboets nettoverdi. Noen av dem har krav på en brøkdel (lodd) av boet, og de kalles for loddeiere.
Arving som er tilgodesett i testament med et bestemt beløp eller eiendel, kalles for legatar.
- Hva mens med skifte?
Skifte er betegnelsen på den rettslige prosessen som skjer når de enkelte eiendeler i dødsboet blir fordelt til arvingene. Dødsboet opphører å eksistere når delingen er gjennomført. Reglene om hvordan arven skal overgis til arvingene, står i skifteloven. Det skilles mellom offentlig og privat skifte. Ved privat skifte deler arvingene arven uten offentlig innblanding. En forutsetning for privat skifte er at en eller flere arvinger tar ansvar for avdødes gjeld. Ved offentlig skifte tar det offentlige ansvar for delingen. Det hele styres av tingretten (skifteretten).