Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke reglane om inngåing av avtalar

Innhold

Hva er en viljeserklæring?
Hvilke typer viljeserklæringer har vi?
Partenes rolle i en avtaleinngåelse
Hva er en rettslig bindende avtale?
Når er det inngått en rettslig bindende avtale?
Når er tilbudet er bindende?
Når er aksepten er bindende?
Tilbakekall av tilbudet eller aksepten
Oppsummering av avtalemekanismen

Hva er en viljeserklæring?

Grunnelementet i avtaleretten er viljeserklæringen (det dispositive/bindende utsagnet). Avtalen er en sammenkobling av to viljeserklæringer. Unntak kan være et ensidig gaveløfte, men det behandles ikke her.

Hva er så en viljeserklæring? Det vil si, når blir en uttalelse bindende/forpliktende? Det går en grense mellom viljeserklæring og konversasjon. Man må skille mellom forberedelse, samtaler og disposisjon (viljeserklæring).

• En viljeserklæring er et utsagn der avgiveren tar sikte på å disponere rettslig.
• Det avgjørende er det objektive: Hva mottageren med rimelighet kan legge i det.
• Hvis avgiveren har brukt uttrykk som «herved», «med dette», og det er klart, bestemmende og uttømmende, og sentrale vilkår som pris, betaling og leveringstid er avtalt; kan mottageren med rimelighet anta at det er en viljeserklæring.
• Hvis en part i en forhandling uttrykker interesse for et tilbud, men ber tilbyder om å gå ned i pris, så er dette ikke en bindende viljeserklæring (ikke en aksept), men kun samtale/konversasjon.

Til toppen

Hvilke typer viljeserklæringer har vi?

• Løfter. Dette er en viljeserklæring som skaper rett for mottaker og plikt for avgiver. Den binder avgiver når den kommer til kunnskap hos mottager, og må derfor tilbakekalles før dette tidspunktet jf. nedenfor om dette. Eksempler på løfter er gaveløfter og overdragelse av formue. Et tilbud er et annet eksempel på et løfte. Det samme gjelder en aksept.
• Påbud. Dette er en viljeserklæring som skaper plikt for mottaker og rett for avgiver. Et tilbakekall er et eksempel på et påbud. En aksept er et annet eksempel. Aksepten har derfor både en løfte- og en påbudsvirkning.
• Reklamasjoner. Denne viljeserklæringen opprettholder/bevarer rett for avgiver. Eksempel: Forbrukerkjøpsloven § 27.
• Kompetansetildeling. Gir mottaker en kompetanse til å handle på en annens vegne. Fullmakt er eksempel på kompetansetildeling.

Løfter som forutsetter aksept, kalles som nevnt tilbud. Og det er også tilbud og aksept vi har regler om i avtaleloven kapittel 1. I det følgende skal vi derfor fokusere på disse viljeserklæringene.

Til toppen

Partenes rolle i en avtaleinngåelse

I en avtale har avtalepartene ulike roller. Den som gir et tilbud til en motpart om for eksempel å kjøpe en bil, kalles selger, men også tilbyder. Mottageren av tilbudet, kalles kjøper, men også akseptant. Før han aksepterer, er han en potensiell akseptant. Rollene kan også byttes om, i det den potensielle akseptanten kan komme med en såkalt avvikende aksept, jf. nedenfor.

Du må altså bli kjent med begrepene:

• Tilbyder
• Akseptant
• Rollebytte

Til toppen

Hva er en rettslig bindende avtale?

Latin: Pacta

Avtalen er en sammenkobling av to viljeserklæringer; her av tilbud og aksept. Den blir bindende når tilbudet og aksepten ikke lenger kan trekkes tilbake. Avtaleloven § 7, inneholder hovedregelen om når en avtale blir bindende, selv om den er utformet som en regel om tilbakekall. Vi skal se nærmere på dette under punktet om tilbakekall lenger ned. Se pkt. «3.1 Grunnprinsippene» om retts-virkningene av at partene ikke forholder seg til avtalen.

Til toppen

Når er det inngått en bindende avtale?

Det er inngått en bindende avtale, når det foreligger

• et tilbud (som oppfyller kravene til et bindende tilbud, jf. nedenfor).
• og en aksept (som oppfyller kravene til en bindende aksept, jf. nedenfor).

Et tilbud skaper en

• Rett for den potensielle akseptanten
• Plikt for tilbyderen

En aksept skaper

• Plikt for akseptanten
• Rett for tilbyderen

Til toppen

Når er tilbudet er bindende?

For at avgiveren skal bli bundet av tilbudet, er det flere krav:

• Det må være en viljeserklæring (også kalt dispositivt – forpliktende – utsagn). Tidligere var det avgjørende hva avgiver hadde ment. I dag er det mottagerens oppfatning som avgjør. I følge Høyesterett vil dette si at en part har skrevet noe, sagt noe, eller oppført seg på en måte som gir motparten rimelig grunn til å tro at parten har bundet seg, jf. ovenfor. Jo flere av avtalens viktigste elementer som er avtalt, slik som pris, betaling og ytelser, jo lettere kommer Høyesterett til at parten har bundet seg til en avtale. Det går en grense mellom viljeserklæring og konversasjon. I sistnevnte tilfelle har partene ikke kommet like langt i prosessen, har uttalt seg for vagt, eller kun vist interesse for forhandling, men ikke gitt slik rimelig grunn for motparten til å tro at avtale er kommet i stand. Se RT-1998-761 Hansendommen i læreboka på side 110. Her var utsagnet «We shall take Mr. Hansen to his goal», ikke klart nok til at det kunne betegnes som et tilbud om lån.
• Tilbudet må være kommet til avtalemotpartens kunnskap, jf. avtaleloven § 7. Kunnskaps-kravet er oppfylt ved at tilbudet er lest eller hørt av mottaker. Det er altså ikke tilstrekkelig at det er kommet frem, se neste punkt om dette. At det ikke kan tilbakekalles etter dette tidspunktet, vil nettopp si at det er bindende fra da av. Grunnen til dette, er at før kunnskapstidspunktet, har avtalemotparten ikke behov for å kunne stole på tilbudet.
• Aksepten av tilbudet må være kommet frem, jf. avtaleloven § 7. «Kommet frem» vil si at «den er bragt under slike ytre forhold at avgiveren etter livets alminnelige regel kan regne med at tilbyderen umiddelbart blir kjent med den, slik at det beror på ham selv om dette skal skje eller ikke», jf. forarbeidene. Eksempler på «kommet frem» er at et brev eller en melding om rekommandert brev, ligger i postkassen, eller at det er en e-post i innboksen.

Til toppen

Når er aksepten bindende?

For at akseptanten skal bli bundet av aksepten, er det flere krav:

• Aksepten må være en viljeserklæring, jf. ovenfor om dette. En «føler» eller kun interesse, er altså ikke tilstrekkelig. Se RT-1985-1265 Sveendommen i læreboka på side 110. Her var utsagnet «OK» sammen med det faktum at partene ikke hadde snakket om pris og finansiering, ikke klart nok til at det kunne betegnes som en aksept av et tilbud om å kjøpe en jordbruks-eiendom.
• Aksepten må være kommet til avtalemotpartens kunnskap, jf. avtaleloven § 7, jf. ovenfor om dette.
• Aksepten må være kommet i tide. Aksept av skriftlig tilbud med akseptfrist, må være kommet frem før fristen er ute, jf. avtaleloven § 2. Har tilbyder ikke satt en akseptfrist, må aksepten være kommet frem innen utløpet av en rimelig betenkningstid, samt sendetid for tilbud og aksept, jf. avtaleloven § 3(1). Et muntlig tilbud må aksepteres straks, jf. avtaleloven § 3(2). Dersom aksepten kommer for sent frem, er ikke tilbyderen lenger bundet, og rollene byttes, slik at den opprinnelige tilbyderen blir en potensiell akseptant, jf. avtaleloven § 4(1) og § 5. Unntak gjøres for det tilfelle der akseptanten tror aksepten kommer i tide, og tilbyder må forstå dette, men ikke protesterer, jf. avtaleloven § 4(2). Det kan for eksempel tenkes at brevet med aksepten blir forsinket i postgangen, men at tilbyderen kan se av poststempelet at det var postlagt i god tid. Tilbyderen må da si i fra (reklamere), hvis han ikke vil godta aksepten. Denne aktivitetsplikten kan sees på som et utslag av lojalitetsprinsippet. Jf. pkt. «3.1 Grunnprinsippene».
  • Regelen i § 3 er nokså elastisk, slik at fristen strekkes i forhold til hensikten med avtalen. I RT-1912-1051 ble 2 måneders betenkningstid ansett som innenfor fristen. Her ble det gitt et tilbud om forlik i en rettssak (tilbud om å bli enige før retten tok stilling), og akseptfristen var «hurtigst mulig, da saken jo skal opp for Høyesterett». Aksepten 1 måned senere ble ansett som kommet frem innen fristen, fordi den kom frem i god tid før saken skulle opp i retten.
  • Andre forhold som påvirker hva som er rimelig betenkningstid, er type transaksjon (store, eller små summer), bransjepraksis og forsendelsesmetode.
• Aksepten må ikke avvike fra tilbudet. Dersom aksepten ikke dekker tilbudet, er ikke tilbyderen lenger bundet, og rollene byttes, slik at den opprinnelige tilbyderen blir en potensiell akseptant, jf. avtaleloven § 6(1) og § 5. Unntak gjøres for det tilfelle der akseptanten tror aksepten dekker tilbudet, og tilbyder må forstå dette, men ikke protesterer, jf. avtaleloven § 6(2). At akseptanten tror hans aksept dekker tilbudet, kan for eksempel tenkes der et tall er utydelig skrevet. Tilbudet er kanskje på kr 5 000, og han svarer at han aksepterer tilbudet og prisen på kr 3 000. Tilbyderen må da si i fra (reklamere) hvis han ikke vil godta aksepten. Denne aktivitetsplikten kan sees på som et utslag av lojalitetsprinsippet. Jf. pkt. «3.1 Grunnprinsippene».
• Den potensielle akseptanten må ikke avslå tilbudet. Hvis han avslår, er tilbyder ikke bundet, jf. Avtaleloven § 5.
• Den potensielle akseptanten må ikke forholde seg passiv. Hvis den potensielle akseptanten forholder seg passiv, blir tilbyder ikke bundet i utgangspunktet. Unntak følger av avtalelovens § 9, der akseptanten har bedt tilbyder komme med et tilbud. Dersom et slikt tilbud kommer, blir akseptanten bundet selv om han forholder seg passiv. Også avtaleloven § 8 bygger på at passivitet kan binde akseptant. Situasjonen her er at tilbyder har erklært at han anser taushet som aksept. Men dersom han i ettertid ber om aksept, blir tilbyder fri, hvis akseptanten ikke reagerer.

Dersom aksepten kommer i tide, og er dekkende for tilbudet, blir tilbyderen endelig bundet. Tilbud og aksept blir sammenkoblet i en endelig, bindende avtale. Dette kalles for avtalemekanismen.

Til toppen

Tilbakekall av tilbudet eller aksepten

Selv om en avtalepart har avgitt en viljeserklæring (et tilbud eller en aksept), kan parten unngå å bli bundet av denne dersom han tilbakekaller sin viljeserklæring i tide, jf. avtaleloven § 7.

Kravet er at tilbakekallet må komme frem før, eller samtidig med at den opprinnelige viljeserklæringen er kommet mottakeren til kunnskap. Det vil si at tilbakekallelsen må være kommet frem (ligge i postkassen eller innboksen) før/samtidig med at originaltilbudet (eller aksepten) i form av et brev, en sms eller en e-post er lest og forstått. Et annet eksempel på tilbakekallelse er at en part ringer til motparten og ber denne makulere brevet.

Hovedregelen er at man ikke kan tilbakekalle etter kunnskapstidspunktet.

Unntak følger av avtalelovens § 39(2), anvendt analogisk: Re integra-regelen.

• Denne bestemmelsen brukes analogisk ved tilbakekall av viljeserklæringer. Vi sier at vi ikke kan bruke avtaleloven § 39 direkte på tilbakekall fordi regelen direkte regulerer den situasjonen at god tro blir til ond tro like etter avtaletidspunktet. Første punktum sier direkte at hvis motparten var i god tro om en ugyldighetsgrunn, på avtaletidspunktet, så er avtalen gyldig. Annet punktum sier at dersom motparten var i ond tro like etter avtaletidspunktet, kan avtalen likevel kjennes ugyldig dersom to vilkår er oppfylt.

Vilkårene for tilbakekall etter kunnskapstidspunktet med hjemmel i en analogisk anvendelse av avtalelovens § 39(2) er:

• Det må foreligge særlige grunner. Det skal altså ikke være lett å tilbakekalle etter kunnskapstidspunktet.
• Motparten ikke har innrettet seg. Det vil si at motparten ikke ha foretatt seg noe rent fysisk, eller unnlatt noe på grunn av tilbudet, eller aksepten. Eksempler på dette kan være at motparten har sagt opp en leilighet, kjøpt nye møbler etc. Innrettelsesvilkåret kan tenkes «reparert» hvis motparten også får en erstatning som «plaster på såret».
• Av forarbeidene fremgår det dessuten at det ikke må ha gått så lang tid mellom kunnskap og tilbakekallet. Hva som er «lang tid», vurderes konkret i forhold til hvert enkelt tilfelle og i forhold til styrken i de særlige grunnene.

Et eksempel er RT-1926-597: A hadde avtalt at B skulle få kjøpe trevarer. Dagen etter tilbakekalte A tilbudet sitt, fordi han ikke hadde fullmakt til dette (særlige grunner). B hadde da hatt samtaler med C om mulig kjøp av disse trevarene. A ble ansett som fri fra avtalen, fordi B ikke hadde innrettet seg tilstrekkelig. Se også RT-2012-1904 Leilighetsdommen på side 111 i læreboka.

Andre tilbakekallsmuligheter etter kunnskapstidspunktet:

• Angrefrist etter angrefristloven.
• Avtaleloven er deklaratorisk, jf. § 1. Det betyr at tilbakekallsretten kan utvides som følge av
  • avtale
  • sedvane

Til toppen

Oppsummering av avtalemekanismen

Reglene om hvordan tilbud og aksept settes sammen til en avtale, kan vi kalle avtalemekanismen.

Vi kan ta utgangspunkt i at A har gitt et tilbud til B, uten å tilbakekalle dette.

• Tilbudet binder A når det kommer til B’s kunnskap, jf. avtaleloven § 7.
• B’s rett er betinget av at han aksepterer tilbudet.

Situasjonen videre kan utvikle seg på fire måter:

1. B kan avslå tilbudet. A er da ikke bundet, jf. avtaleloven § 5.
2. B kan akseptere tilbudet.
   1. Aksepten må være dispositiv/en viljeserklæring. Hvis B uttrykker interesse, men at han vil vite mer om varens kvalitet etc., er dette ingen aksept med bindende virkning.
   2. Aksepten må dekke tilbudet. Hvis ikke, utgjør dette et avslag i forening med nytt tilbud, jf. avtaleloven § 6 og § 5. Virkningen av at aksepten ikke dekker tilbudet, er at tilbyderen er fri, selv om akseptfristen ikke er utløpt, jf. avtaleloven § 6(1) jf. § 5. Det er unntak der B tror aksepten dekker det opprinnelige tilbudet, og A skjønner at B regner med dette, jf. avtaleloven § 6(2). A må da si i fra (reklamere) hvis han ikke vil godta aksepten
   3. Aksepten må komme innen akseptfristens utløp, jf. avtaleloven §§ 2 og 3. Virkningen av at aksepten kommer for sent, er at tilbyderen er fri, jf. avtaleloven § 4(1) jf. § 5. Det er unntak dersom B tror aksepten kommer tidsnok, og A skjønner at B regner med dette, jf. avtaleloven § 4(2). A må da si i fra (reklamere) hvis han ikke vil godta aksepten.
   4. Aksepten må ikke tilbakekalles etter reglene i avtalovens § 7, eller etter andre regler.
3. B kan forhandle, og komme med motforslag.
   1. Motforslag regnes som avslag i forening med nytt tilbud, jf. avtaleloven § 6(1), og setter tilbyder fri, jf. § 5.
   2. Forhandlinger uten å miste tilbudet, og slik at de sees på som avvikende aksept, må håndteres slik at B holder på tilbudet, og holder seg innen akseptfristen.
4. B kan forholde seg passiv.
   1. Utgangspunktet er at B ikke er bundet.
   2. Unntak følger av avtaleloven § 9. Dersom B har bedt A om å komme med et tilbud, og A gjør dette, blir B bundet selv om han ikke svarer på tilbudet.
   3. Unntak følger av avtaleloven § 8. Her har A i utgangspunktet sagt at B’s taushet tilsier aksept. Dersom B da forholder seg passiv, blir han bundet.
      • En annen sak er at avtalelovens § 8 direkte regulerer den situasjonen at A vil ha et svar fra B. Hvis han ikke får et svar da, er A ikke lenger bundet av sitt tilbud.
      • Etter avtalelovens § 8 fører altså passivitet til avtale i utgangspunktet. Men dersom A har sagt at B må svare på tilbudet, må B gjøre dette for at A skal være bundet.

Til toppen