- Øvinger side 31
- Øvinger side 38–39
- Øvinger side 48–50
- Øvinger side 63–66
- Øvinger side 74–75
- Øvinger side 78
- Øvinger side 84–85
- Øvinger side 89–91
- Øvinger side 93
- Øvinger side 99–100
- Øvinger side 108–110
- Øvinger side 121–123
- Øvinger side 127–128
- TEST DEG SELV side 31
- TEST DEG SELV side 38
- TEST DEG SELV side 48
- TEST DEG SELV side 62
- TEST DEG SELV side 74
- TEST DEG SELV side 77
- TEST DEG SELV side 84
- TEST DEG SELV side 89
- TEST DEG SELV side 93
- TEST DEG SELV side 99
- TEST DEG SELV side 104
- TEST DEG SELV side 108
- TEST DEG SELV side 121
- TEST DEG SELV side 127
TEST DEG SELV side 77
- Hvor finner vi regelen om ektefellenes underholdsplikt?
Ekteskapsloven §§ 38–39 bestemmer at ektefeller har gjensidig underholdsplikt.
- Hva er underholdspliktens innhold?
Underholdsplikten er todelt. Den omfatter ansvaret for å dekke familiens felles behov og ansvaret for den andre ektefellens særlige behov.
- Hva mener vi med «felles hushold»?
Felles hushold omfatter blant annet investeringer i bolig og bil, daglige forbruksutgifter, som for eksempel utgifter til mat og drikke, barnehage, reparasjoner, bensin til bilen og klær til barna.
- Hva mener vi med hver «ektefelles særlige behov»?
Særlige behov for den enkelte ektefelle omfatter blant annet utgifter til klær og sko, transport, lege og tannlege. Du må som ektefelle først bruke egne midler til eget underhold. Bare når de ikke er tilstrekkelige, kan det kreves tilskudd fra den andre. Du kan bare kreve dekning «i rimelig utstrekning». Dyre og unødvendige luksusbehov kan som regel ikke kreves dekket av den andre. Brudd på underholdsplikten kan føre til at en ektefelle må betale pengebidrag.
- Har samboere plikt til å forsørge hverandre?
Samboere har ingen lovbestemt underholdsplikt.
- Hvordan kan samboere få gjensidig underholdsplikt?
Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre uten at de selv har regulert dette gjennom en samboeravtale.