TEST DEG SELV side 150

En livsdisposisjon er en rettslig handling som gjøres mens man lever. Et typisk eksempel er vanlige avtaler om kjøp og salg, eller gaver. Slike disposisjoner følger av den alminnelige avtalefriheten, og det stilles normalt ikke formkrav.

En dødsdisposisjon er en rettslig handling som bestemmer hva som skal gjøres med det du etterlater deg når du dør. Slike disposisjoner er ugyldige hvis de ikke tilfredsstiller formkravene i arvelova § 49, eventuelt § 51. Den mest typiske dødsdisposisjonen er å skrive testament, jf. § 48.

Disposisjoner som har virkninger for en person mens han eller hun lever, blir regnet som livsdisposisjon. En avtale om omsorg i alderdommen regnes som livsdisposisjon selv om betalingen er å få noe av den formue som skal deles etter døden, se RT-1963-540 Pleiedommen. På den andre side kan gaver gitt på dødsleiet bli regnet som dødsdisposisjon, jf. arvelova § 35.

Dødsdisposisjoner krever testamentsform, jf. blant annet arvelova § 49.

Gaver som skal oppfylles etter døden, er dødsdisposisjoner som krever testament. Gaver som er fullbyrdet, men gitt på dødsleiet, regnes også som dødsdisposisjon, jf. arvelova § 35.

To vilkår må være oppfylt for at en person er på dødsleiet. Det må for det første være høy risiko for at vedkommende dør i nærmeste framtid. For det andre må vedkommende være klar over at døden er nær. Rettspraksis tyder på at «nærmeste framtid» bare er noen få måneder unna. Det finnes ingen eksakt tidsgrense, men det hevdes i teorien at grensen er rundt seks måneder.