TEST DEG SELV side 302

Kroppskrenkelse er å krenke kroppens integritet uten å skade den vesentlig, jf. § 271. Eksempler er slag, spark, klyp, lugging, strupetak, dytting og risting. Eksemplene viser kroppskrenkelse ved vold. Fysisk kroppskrenkelse kan også skje uten vold, for eksempel ved spytting, klippe håret av en person som sover, og liknende handlinger som det ikke er naturlig å kalle for vold. Kroppskrenkelse omfatter ikke psykiske krenkelser (ytringer).

Det skal særlig legges vekt på om kroppskrenkelsen har hatt sterk smerte, skade eller død som resultat. Slike følger kan det bare legges vekt på hvis gjerningspersonen opptrådte uaktsomt med hensyn til disse følgene, jf. § 24. For øvrig skal det legges vekt på de momentene som er listet opp i § 272. Kroppskrenkelsen er gjerne grov hvis den er gjort uten foranledning mot en forsvarsløs person og har karakter av overfall, mishandling eller er rasistisk motivert, eller er forøvd med kniv eller annen særlig farlig redskap.

Kroppsskade er å skade en annens kropp eller helse, gjøre noen fysisk maktesløs eller framkalle bevisstløshet eller liknende tilstand, jf. § 273.

Begrepet «skade» tolkes innskrenkende. Småskader som går over, risp, kuler og et ikke altfor stygt blått øye blir subsumert som kroppskrenkelse. Mer varige skader, som brudd på eller tap av en tann, er kroppsskade.

Skade på helse må også være nokså varig. Slik skade omfatter også angst eller andre psykiske lidelser som handlingen har ført til.

Å bli satt i «avmakt» kan være å bli bundet til en stol, eller at offeret blir hypnotisert. Å framkalle bevisstløshet kan være å slå noen i svime, selv om besvimelsen bare varte noen sekunder.

Ved grov kroppsskade skal det særlig legges vekt på om resultatet av handlingen var uhelbredelig lyte eller skade, sykdom, arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død. For alle disse resultatene kreves det at gjerningsmannen var uaktsom med hensyn til følgen. For øvrig legges det vekt på de samme momentene som også gjør en kroppskrenkelse grov, jf. § 274.

Betydelig skade er definert nærmere i § 11. Det menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom eller alvorlig psykisk skade. Typiske eksempler er tap av syn, hørsel arm eller bein.

At en følge av en straffbar handling er uforsettlig, betyr at den ikke er omfattet av forsettet, se § 24. Et typisk eksempel er at gjerningspersonen gir noen en ørefik slik at vedkommende mister fotfestet, faller bakover, slår hodet i en stein og omkommer. Hvis dødsfølgen ikke var forsettlig, kan gjerningspersonen ikke dømmes for drap, bare for kroppskrenkelse.

Hvis gjerningspersonen som ga ørefik i eksempelet ovenfor, var uaktsom med hensyn til dødsfølgen, det vil si at han eller hun er å bebreide for ikke å ha forstått at døden kunne bli utfallet, kan det dømmes for grov kroppskrenkelse (kroppskrenkelse med døden til følge), se §§ 271 og 272, jf. § 24. Hvis gjerningspersonen ikke var å bebreide, kom døden som et hendelig uhell. Da kan det bare straffes for vanlig kroppskrenkelse etter § 271.

Gjerningsbeskrivelsen for drap er enkel. Den som «dreper en annen», kan straffes for drap. «Å drepe» omfatter alle aktive handlinger som fører til noens død, for eksempel ved å slå, stikke, skyte, forgifte eller liknende. «Å drepe» kan også omfatte unnlatelser, det vil si passivitet. Har du omsorgen for en syk og hjelpeløs person, kan du bli dømt for drap hvis du lar vedkommende ligge hjelpeløs og dø. RT-1978-147 (Ikke-hjelp-dommen) er et eksempel på en dom for drap der gjerningspersonen ikke hjalp en druknende person opp av vannet.

Det går fram av § 276 at kroppskrenkelser etter §§ 271 og 272, kroppsskade etter § 273 og § 274(1) ikke straffes hvis fornærmede har samtykket til handlingen. Typiske eksempler er visse former for sport, for eksempel boksing eller bryting. Det er omstridt at straffriende samtykke omfattes av § 274(1). Det er for eksempel straffriende hvis noen gir samtykke til å bli hogd av to fingre.

Samtykke er ikke straffriende for tilfeller av kroppsskade som subsumeres under § 274(2), det vil si samtykke til betydelig skade. For hva som er betydelig skade, se § 11. Samtykke er heller ikke straffriende ved drap. Medlidenhetsdrap (aktiv dødshjelp) er straffbart. Samtykke til å bli påført betydelig skade eller til å bli drept kan føre til lavere straff enn minstestraffen, se § 276(2).

Særlig nødverge, jf. § 18. Nødvendighetsvilkåret og forsvarlighetsvilkåret, jf. § 18(1) bokstavene b og c, blir særlig viktige som vurderingstema.

Skal det dømmes for drap etter § 275, må forsettet omfatte hele handlings- og følgekjeden til og med dødsfølgen (dekningsprinsippet).

Hvis A risper med kniv i B og påfører ham blodforgiftning og deretter døden, må forsettet omfatte dødsfølgen. Ellers har ikke A drept B.

Hvis forsettet omfatter blodforgiftningen, kan A forsettlig med kniv (se § 274(1) bokstav f) ha påført B sykdom av noen varighet. A kan dømmes for grov kroppsskade.

Hvis forsettet omfatter et mindre risp med kniven, men ikke blodforgiftningen eller døden, kan A bare dømmes for grov kroppskrenkelse fordi det ble brukt kniv, jf. § 271, jf. § 272 bokstav f.