- Øvinger side 264–265
- Øvinger side 270–272
- Øvinger side 274–275
- Øvinger side 283–285
- Øvinger side 292–292
- Øvinger side 297–300
- Øvinger side 306–308
- Øvinger side 310
- Øvinger side 314–317
- Øvinger side 324–325
- TEST DEG SELV side 264
- TEST DEG SELV side 270
- TEST DEG SELV side 274
- TEST DEG SELV side 283
- TEST DEG SELV side 291
- TEST DEG SELV side 297
- TEST DEG SELV side 305
- TEST DEG SELV side 309
- TEST DEG SELV side 314
TEST DEG SELV side 305
- Hva er formålet med offentleglova?
Lovens formål er å skape åpenhet om hva forvaltningen driver med, jf. § 1. Det vil styrke forutsetningene for ytringsfriheten, noe som anses vesentlig for folkets deltakelse i demokratiske prosesser. Formålet er også å styrke tilliten til offentlig sektor. Forvaltningen er avhengig av publikums tillit for å kunne jobbe effektivt. Offentlighet gir også rettssikkerhet for den enkelte fordi innsyn og åpenhet kan avsløre urimelige inngrep i den enkeltes rettigheter.
- Hva er hovedregelen om offentlighet?
Hovedregelen (§ 3) er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige, det vil si at alle kan kreve innsyn med mindre det er bestemt i lov eller forskrift at dokumentet skal eller kan unntas offentlighet.
- Hva er de viktigste unntakene fra hovedregelen om innsynsrett?
De viktigste unntakene gjelder organinterne dokumenter, jf. § 14. Det er også unntak for innhentede dokumenter, jf. § 15.
Selv om et dokument i prinsippet er åpent for innsyn for alle, gjelder innsynsretten ikke taushetsbelagte opplysninger, jf. § 13. Hva som er taushetsbelagt, framgår av forvaltningsloven § 13 flg. Hovedregelen er at alle opplysninger om personlige forhold er taushetsbelagt. Dette innebærer at mange dokumenter må anonymiseres før det kan gis innsynsrett.
- Hva er forskjellig og hva er likt mellom reglene om partsoffentlighet etter forvaltningsloven og reglene om innsynsrett etter offentleglova?
Spørsmålet gjelder forholdet mellom partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18 og offentleglovas innsynsrett for alle etter § 3.
Begge lover gir innsynsrett for eksterne dokumenter, det vil si inngående eller utgående dokumenter. Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 gjelder ikke dem som saken direkte gjelder (partene), se § 13a. En part har derfor større innsynsrett enn andre i slike dokumenter.
Begge lovene har unntak for organinterne dokumenter, men i forvaltningsloven har en part innsynsrett i faktiske opplysninger i de interne dokumentene, jf. § 18c. I offentleglova er det ikke innsynsrett i faktiske opplysninger i interne dokumenter, jf. § 14.
- Hva menes med merinnsyn?
Merinnsyn betyr at publikum gis større innsynsrett enn de har krav på etter loven, jf. § 11. Et forvaltningsorgan har plikt til å vurdere om de bør gi merinnsynsrett når noen ber om det.