5.3.1

Spørsmålet dreier seg om skolens taushetsplikt. Skolen har som forvaltningsorgan generell taushetsplikt etter § 13. Hovedregelen er at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for skolen, har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite blant annet om noens personlige forhold. Problemet blir derfor å avgjøre hva som er personlige forhold når journalisten ber skolen om opplysninger.

1. Paragraf 13 nevner allerede i annet ledd en del forhold som ikke blir regnet som personlige forhold. Blant disse finner vi «arbeidssted». Taushetsplikten omfatter derfor ikke opplysninger om en person jobber i en bestemt bedrift. Det er lite trolig at bestemmelsen skal avgrenses til arbeidssteder der en person bare har lønnet arbeid. En utvidet tolking av begrepet «arbeidssted» tilsier at opplysninger om en person er elev ved skolen, ikke er underlagt taushetsplikt. Skolen kan derfor opplyse journalisten om at Petter er elev ved skolen.
   
   Hvis opplysningen om at en person er elev ved en skole røper et klientforhold, skal det likevel regnes som personlig. Eksempler på slike tilfeller kan være fengselsskoler eller andre skoler som røper at en elev er under behandling for et eller annet, for eksempel psykiske problemer. Det antas opplysningen om at Petter går på Hamar Katedralskole ikke er underlagt taushetsplikt.
2. Bopel er i utgangspunktet ikke et personlig forhold som er underlagt taushetsplikt, jf. § 13(2). Men røper bopelen et klientforhold, blir det som sagt regnet som et personlig forhold. Petters bopel er for tiden Ilseng Fengsel, og det røper sannsynligvis et klientforhold. Det skaper i hvert fall mistanke om at Petter soner en fengselsstraff. Skolen har derfor ikke rett til å opplyse noen om Petters bopel for tiden.
3. Spørsmålet om noen har et alkoholproblem er åpenbart en personlig opplysning som er omfattet av taushetsplikten.

5.3.2

Moren til Katrine (17 år) krever å få innsyn i datterens karakterer på de siste skoleprøvene. Spørsmålet er om klassestyreren er bundet av sin taushetsplikt som offentlig tjenestemann slik at disse opplysningene ikke kan oppgis til andre.

Hovedregelen om taushetsplikt følger av forvaltningsloven § 13. Klassestyreren (og faglæreren) er personer som utfører arbeid for skolen som forvaltningsorgan, og plikter derfor å hindre at «andre» får kjennskap til noens private forhold. Karakterer på skoleprøver må regnes som private forhold. Klassestyreren har derfor taushetsplikt om disse opplysningene.

Etter § 13 a gjelder taushetsplikten ikke for dem som opplysningene «direkte gjelder». For andre enn dem som opplysningene direkte gjelder, må den som har krav på taushet, samtykke i at opplysningene gjøres kjent. Spørsmålet blir nå om opplysningene om prøvekarakterer gjelder foreldrene «direkte».

Spørsmålet om foreldrenes innsyn i elevers skoleresultater, må løses i lys av barnelovens regler om foreldreansvar. Etter barneloven § 30 heter det i annet ledd:

Det kan derfor argumenteres med at siden foreldre har ansvar for at barnet får utdanning etter evne og forutsetninger, har de behov for å kunne følge med i hvordan barnet gjør det på skolen. Det er derfor ikke tvil om at foreldre har krav på innsyn i forhold som fravær fra undervisningen og om orden og atferd. Gjennom foreldreansvaret er far og mor så direkte berørt at de må kunne regnes blant dem som opplysningene direkte gjelder.

Spørsmålet om foreldres innsyn i fagkarakterer for elever som har fylt 15 år, er atskillig mer problematisk enn innsynsretten til opplysninger om fravær, orden og atferd. Barneloven § 32 lyder slik:

Dette betyr at foreldreansvaret opphører når et barn fyller 15 år i spørsmålet om valg av utdanning. Dette blir tolket som at foreldreansvaret fortsatt gjelder når spørsmålet er valg mellom utdanning og jobb, men når det gjelder hva slags utdanning, opphører foreldreansvaret ved fylte 15 år. Dette kan brukes som argument for at opplysninger om fagkarakterer ikke gjelder foreldrene direkte. Når valg av utdanning er barnets egen sak, så er også karakterene dets egen sak.

Paragraf 32 er bare et sterkt argument for at taushetsplikten om karakterer i fag gjelder overfor foreldrene etter barnets fylte 15 år, men det avgjør likevel ikke saken. Det kan også argumenteres med at karakterutviklingen i fag skaper et viktig beslutningsgrunnlag for å avgjøre om en elev bør slutte på skolen og begynne å jobbe. Dette taler for at opplysningene gjelder for foreldrene direkte.

Spørsmålet om fagkarakterer er omfattet av taushetsplikt i forhold til foreldre for barn mellom 15 og 18 år, har ikke vært oppe ved domstolene. Det er derfor umulig å konkludere med sikkerhet om hva som er gjeldende rett. Det tryggeste er nok å hevde at taushetsplikten ikke gjelder overfor foreldrene fram til en elev er 18 år.

5.3.3

1. Spørsmålet er om politimesteren har taushetsplikt om ordførerens straffbare forhold etter vegtrafikkloven og om inndragelsessaken etter våpenloven.
   
   Journalister har i prinsippet innsynsrett i saksdokumenter etter offentlighetsloven § 3, men det gjelder ikke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. offentlighetsloven § 13 og forvaltningsloven § 13.
   
   Det første spørsmålet er som sagt om politimesteren har taushetsplikt. Politiet er et forvaltningsorgan, og politimesteren er tjenestemann i dette forvaltningsorganet. Vi kan derfor konstatere at forvaltningsloven gjelder for politiets virksomhet (jf. § 1). Han har derfor taushetsplikt om noens personlige forhold i henhold til § 13. Spørsmålet er om straffbare forhold og andre forhold, skal regnes som personlige forhold. Det er det ikke tvil om. Det er slått fast i forskrifter og forvaltningsrettslig teori at politiet har taushetsplikt om det som står i politiets straffe- og bøteregister. Politimesteren kan derfor ikke gi journalisten opplysninger om ordførerens promillekjøring.
   
   Saken om våpenkortet er ikke en straffesak, men en forvaltningssak der vurderingstemaet er om ordføreren er egnet til å ha våpenkort. Opplysninger om denne saken er også personlige forhold som er omfattet av taushetsplikten.
   
   Politi og påtalemyndighet har et strafferegister, og tjenestemenn i disse forvaltningsorganene har som sagt taushetsplikt om opplysningene som er registrert der. Det hindrer ikke en journalist å skaffe seg opplysninger om straffbare forhold på annen måte enn hos politiet. Journalisten kan henvende seg til domstolene og be om å få se dommen fra den straffesaken der ordføreren eventuelt var tiltalt. Forhandlingene i en sak ved domstolene er som hovedregel offentlige. Det følger av domstolloven § 124. Offentlighetsprinsippet i domstolene innebærer at hvem som helst kan være til stede under rettsforhandlingene, skrive referat og publisere dommen i avisene med mindre retten selv har vedtatt spesielle begrensninger for den enkelte dom, for eksempel at dommen skal anonymiseres. Det følger av forvaltningsloven § 4 bokstav a at loven ikke gjelder domstolene. Journalisten må imidlertid konkretisere den saken han er ute etter. Han kan ikke gå til domstolene og be domstolen finne fram til alle straffbare forhold som ordføreren har vært med på.
2. Straffeloven av 1902 § 121. Paragrafen ble opphevet 1. oktober 2015. Den er videreført i ny straffelov
   § 209. Brudd på taushetsplikt
   Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
   Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.
   For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer første og annet ledd også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet.
   Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte. Medvirkning er ikke straffbar.
   
   Vi ser at et forsettlig brudd på taushetsplikten fra politimesterens side kan være forbundet med streng straff. Grovt uaktsomt brudd er også straffbart, men dersom politimesteren bare er vanlig uaktsom og for eksempel forsnakker seg, blir han ikke straffet etter straffeloven. Men avisredaktøren kan ikke straffes etter § 209 fordi han ikke har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 4 bokstav a.