TEST DEG SELV side 267

Med domstolenes prøvelsesrett menes domstolenes rett til å bestemme at et forvaltningsvedtak er ugyldig.

Domstolene kontrollerer bare om forvaltningen har rettslig grunnlag for sine avgjørelser, om saksbehandlingen har vært i samsvar med loven og om avgjørelsen bygger på et saklig grunnlag. Domstolene blander seg ikke inn i forvaltningens faglige skjønn. Hvis domstolene kunne overprøve alle sider ved forvaltningens vedtak, ville den dømmende makt blitt for stor i forhold den utøvende makt. Det ville vært i strid med maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

Læreboka bruker begrepet hjemmelskontroll. Det betyr at domstolene kontrollerer at forvaltningens vedtak er i samsvar med lover og forskrifter. Et utvisningsvedtak mot en asylsøker må ha hjemmel i utlendingsloven. Et rivningsvedtak mot en grunneier som har bygget et hus uten byggetillatelse, må ha hjemmel i plan- og bygningsloven og barnevernet må ha lovhjemmel for et vedtak om å ta omsorgsretten fra en mor eller far.

Læreboka bruker formuleringen «kontroll med forvaltningens frie skjønn». Det ligger i dette at domstolene kan kontrollere at skjønnet blir utført på en saklig måte, men selv innholdet i avgjørelsen blir overlatt til forvaltningen. Hvis kommunen fratar en restaurant skjenkebevillingen fordi den i strid med loven har fortsatt å skjenke alkohol til sterkt berusede gjester, vil ikke domstolene blande seg inn i det skjønnet forvaltningen gjør når den konstaterte «overskjenking». Domstolene vil nøye seg med å kontrollere om det ble tatt utenforliggende hensyn, begått usaklig forskjellsbehandling eller om det ble gjort feil under saksbehandlingen. Det kan for eksempel tenkes at det ikke kan dokumenteres at det ble utført seriøse undersøkelser, men at forvaltningen tok avgjørelsen på grunnlag av løse rykter. Domstolene kan da kjenne avgjørelsen ugyldig på grunn av mangelfull utredning av saken.

En måte sakene kan komme til domstolene på, er at forvaltningsorganet saksøker den som er part fordi han ikke har etterkommet vedtaket (passiv motstand).

En annen måte er at parten saksøker forvaltningsorganet (aktiv motstand).