Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Klage og omgjøring

  1. Hvor finner vi vilkårene for at et forvaltningsorgan kan omgjøre et vedtak? Vilkårene for at et forvaltningsorgan kan omgjøre et vedtak står i forvaltningsloven § 35 første ledd.
  2. Hvilke regler gjelder for klage og omgjøring av enkeltvedtak? Forvaltningsloven kapittel 6 gjelder for klage og omgjøring av enkeltvedtak.
  3. Hvordan kan en part angripe et enkeltvedtak? En part kan angripe et enkeltvedtak på flere måter. Først kan det være aktuelt å be forvaltningsorganet omgjøre vedtaket etter forvaltningsloven § 35. Hvis forvaltningsorganet verken vil eller kan omgjøre vedtaket, kan du klage til nærmeste overordnede organ, jf. forvaltningsloven § 28. Fører ikke klagen fram, kan du klage til Sivilombudsmannen, men han kan bare gi råd til forvaltningen, jf. sivilombudsmannsloven § 10, se § 3. Likevel retter forvaltningen seg ofte etter det Sivilombudsmannen mener. Endelig kan du gå til søksmål mot forvaltningsorganet ved domstolene.
  4. Hvor blir saken behandlet når du klager på et enkeltvedtak? Som part i en forvaltningssak kan du klage vedtaket inn til nærmeste overordnede organ etter reglene i forvaltningsloven § 28.
  5. Hvem har klagerett på et enkeltvedtak? For å kunne klage på et enkeltvedtak, må klageren ha tilstrekkelig tilknytning til saken. Det betyr at han eller hun enten må være part eller ha rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28.
  6. Hva vil det si å ha rettslig klageinteresse i et enkeltvedtak? En person eller organisasjon har rettslig klageinteresse i forhold til et enkeltvedtak når de har en viss tilknytning til saken. Personer eller organisasjoner med rettslig klageinteresse uten å være part, kan for eksempel være en annen søker på samme stilling, nærmeste nabo til en som søker om å få starte bilverksted i kjelleren, eller en naturvernorganisasjon i forbindelse med at en bedrift søker om utslippstillatelse av forurensende stoffer.
  7. Hva slags organ er Sivilombudsmannen? Sivilombudsmannen hører inn under Stortinget og er derfor ikke et forvaltningsorgan, jf. sivilombudsmannsloven §§ 1 og 2, se forvaltningsloven § 4 fjerde ledd.
  8. Hvilke oppgaver tar Sivilombudsmannen seg av? Sivilombudsmannen fører tilsyn med at forvaltningen ikke begår urett mot den enkelte borger, sivilombudsmannsloven § 3.
  9. Hvilken betydning har avgjørelsene til Sivilombudsmannen? Sivilombudsmannen avslutter en klagesak med å si sin mening, jf. sivilombudsmannsloven § 10. Han kan peke på feil eller forsømmelser som forvaltningen har gjort. Sivilombudsmannens mening er et råd, og det binder derfor ikke forvaltningen. Likevel følger forvaltningen Sivilombudsmannens råd i de fleste tilfeller.