Innhold

Hva handler erstatningsretten om?

Erstatningsretten tar utgangspunkt i at det er voldt en skade, og handler om betingelsene for erstatningsplikt og reglene om utmåling av erstatningskravet.

Hensyn bak erstatningsreglene og forholdet til forsikring, trygd og straff

Hensyn bak erstatningsreglene er reparasjon/gjenoppretting (reparere tapet, gjenopprette skadelidtes økonomiske situasjon), prevensjon (hindre skader, motivere potensielle skadevoldere til å unngå å volde skade, eller å gjøre det igjen) og pulverisering (tapet kan søkes dekket gjennom forsikring ved at erstatningen er finansiert av forsikringspremiene til mange).

Erstatningsplikt for skadevolder handler om at skadelidte kan få dekket sitt tap i form av en kompensasjon. Den økonomiske situasjon skadelidte var i før skaden inntraff, skal søkes gjenopprettet. Utviklingen av velferdsstaten viser et behov for økonomisk trygghet.

Erstatningsretten, forsikringsretten og trygderetten har en felles funksjon i dette bildet. De skal redusere de økonomiske følgene av en skade – enten det er en personskade eller en tingskade.

• Trygdesystemet gir støtte avhengig av skadetype og omfanget av skaden. Det spørres ikke etter årsaken, men forutsetter medlemskap (reparasjon).
• Forsikringsdekning av skader bygger på en avtale med et forsikringsselskap (pulverisering og reparasjon).
• Vi straffer for å hindre folk i å begå straffbare handlinger (prevensjon)

Skadeserstatning forutsetter at erstatningsvilkårene er oppfylt, og at det er en ansvarlig skadevolder som har økonomisk evne til å gjøre opp for seg.

Rettskilder i erstatningsretten

Erstatningsretten i moderne form er knapt 150 år, og lovgivningen har hatt en beskjeden rolle innenfor dette feltet historisk sett. Rettspraksis og juridisk litteratur har dominert. I dag spiller lovgivningen en mer aktiv rolle. Mange av reglene er likevel lite konkrete, og dette rettsområdet er derfor i stor grad preget av de skjønnsmessige vurderingene til dommerne. Rettskilden rettspraksis er altså fortsatt meget sentral.

Skadeserstatningsloven er et eksempel på at gammel rettspraksis er blitt til skrevne lover. Dreiningen i retning av en mer aktiv lovgivning har økt tilgjengeligheten og skapt mer oversikt og klarhet innenfor erstatningsretten. Likevel er rettspraksis den klart viktigste rettskilden. Høyesterettsdommer Karsten Gaarder har uttrykt det slik: «På intet annet område er domstolenes rettsskapende virksomhet trådt så klart fram som i erstatningsretten.»

På et skjønnspreget område som erstatningsretten, er det viktig å være klar over at dommer tilsynelatende kan stride mot hverandre, og at det også ofte oppstår dissens (uenighet mellom dommerne).