Veien videre …

Mange sliter med å formidle egne kunnskaper og ferdigheter på skoleprøver og til eksamen. Derfor har vi valgt å lage en veiviser om å formidle egen kompetanse knyttet til noen temaer. Vi tar utgangspunkt i kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget slik de framgår av læreplanen.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for hovudprinsippa i juridisk metode
• identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippa i juridisk metode til å løyse dei
• bruke juridiske begreper, rettsregler og den juridiske metoden når du drøfter og løser rettsspørsmål

Innhold

Hva er juridisk metode?
Grunnprinsippene som må brukes i en god besvarelse
Mer om problemstilling
Mer om rettslig grunnlag
Mer om tolkning
Mer om subsumsjon
Lær mer om konklusjon
Noen tips før eksamen
Metodetips for løsning av oppgave om avtaleinngåelse
Metodetips for løsning av oppgave om fullmakt

Hva er juridisk metode?

Juridisk metode er en fremgangsmåte en rettsanvender (dommeren, advokaten, du) benytter for å løse et rettsspørsmål. Vi kan sammenlikne dette med slalåm, der veien fra start til mål er metoden (fremgangsmåten).

Et rettsspørsmål er et spørsmål som omhandler rett og plikt, der det kreves kjennskap til lover og regler for å kunne løse det. I jussens verden anvendes begrepet «problemstilling» oftere enn «rettsspørsmål». Derfor er det «problemstilling» som brukes i det følgende.

Juridisk metode for juss-studenter:
Skal du studere juss etter videregående skole, fremgår det av planen at studenten skal kunne:

• Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger

Dette kjenner du igjen fra rettslærefaget. Forskjellen er at det stilles høyere krav til bruk av fagbegreper, presisjon, kildebruk, tolkning og drøftelse. Som student må du også kjenne flere regler.

Til toppen

Grunnprinsippene som må brukes i en god besvarelse - slalåmløypa

Du KAN …

Mange liker å innlede hele besvarelsen med

• Hvem som er parter i tvisten
  • «Tvisten er mellom (her nevner du partene).»
• Hvilke påstander partene kommer med.
  • «Partene har følgende påstander…»
  • Dette er det samme som et krav. Eksempel: «Hevingskravet»
• Hvilken eller hvilke lover som er aktuelle.
  • «Tvisten skal drøftes og løses med grunnlag i …» Her nevner du den eller de lovene du bruker/eventuelt rettspraksis osv.
  • Husk at det er forskjell på en lov og en lovbestemmelse. Eksempel: Forbrukerkjøpsloven er en lov, men forbrukerkjøpsloven § 32 er en lovbestemmelse. Loven er den du skal lete i, og lovbestemmelsen er det rettslige grunnlaget du anvender for et spesifikt krav.

Du MÅ …

For å skrive en god besvarelse av en oppgave, skal du ha med disse 5 punktene:

1. Finne og formulere problemstillingene
   Vi kan sammenlikne problemstillingen med starten i slalåmeksempelet ovenfor. Starter du på feil sted, bærer det feil av sted.
2. Finne og skrive aktuelt rettslig grunnlag
   Dette utgjør de portene du skal gjennom, det er retningen du skal styre etter.
3. Tolke ord, uttrykk og vilkår i det rettslige grunnlaget
   I slalåmeksempelet utgjør dette at du kartlegger portene.
4. Subsumere (subsumsjon, drøfte)
   • Her er det «dansen» gjennom portene som kan være et bilde på drøftelsen. Noen er lette å passere (enkel subsumsjon), noen er mer kompliserte (du må drøfte). Jo bedre du danser, jo bedre blir resultatet. Denne delen utgjør den viktigste delen av løpet.
5. Konklusjon
   Dette er målet i slalåmløypa. Løpet er ferdigkjørt. Men du skal kanskje kjøre flere runder (flere problemstillinger).

Til toppen

Mer om problemstilling – start

Finne og formulere problemstillingene

Å løse en oppgave i rettslære handler om å finne rettsspørsmålet, regler som skal til for å løse dette, og å bruke disse reglene til å løse spørsmålet.

• Disse kan du finne ved å lese hva partene påstår.
• Du må selv formulerer problemstillingene.
• I tillegg kan det hende at du må ta for deg problemstillinger som fremgår av det partene sier, men ikke uttrykkelig påstår.
• I noen oppgaver er problemstillingene formulert. I andre får du beskjed om «drøft og løs rettsspørsmålene oppgaven reiser», slik som i eksamensoppgaver.

Det som ikke er så tydelig, er at det må stilles spørsmål «hele tiden». Sannheten er at jo flere gode spørsmål du stiller, jo bedre forståelse viser du. La oss ta et eksempel:

• Problemstillingen er om avtalen er bindende.
• Rettslig grunnlag for å løse dette spørsmålet, er avtaleloven § 7.
• Denne regelen må tolkes. Det kreves et tilbud, og en aksept som må være kommet til kunnskap. Her bør du stille spørsmålene:
  • Er det et tilbud?
  • Er det en aksept?
  • Hva betyr «kommet til kunnskap»?
  • Er tilbudet kommet til kunnskap?
  • Er aksepten rettidig (kommet frem tidsnok)?
  • Dekker avtalen tilbudet?

Hovedproblemstillinger og underproblemstillinger

Hovedproblemstilling:

• Det er de krav partene kommer med. Eksempel: Krav om å få gjennomført avtalen.
• Her må du først omformulere dette til problemstillingen om avtalen er bindende. Eksempel: «Er avtalen mellom Peder Ås og Marte Kirkerud bindende?»
• Det er som regel flere hovedproblemstillinger i en oppgave på eksamen.

Underproblemstilling:

• For å ta stilling til én hovedproblemstilling, må du som nevnt ofte ta stilling til flere delspørsmål. Dette kalles her for underproblemstillinger.
• Bindingsspørsmålet ovenfor krever drøftelse av to underproblemstillinger (som igjen kanskje genererer enda flere problemstillinger):
  • Foreligger det et bindende tilbud?
  • Foreligger det en bindende aksept?
    • … eller kommer aksepten for sent?
    • … eller er aksepten avvikende?

Til toppen

Mer om rettslig grunnlag – portene

Finne og skrive aktuelt rettslig grunnlag

• Rettslig grunnlag, vil si den regelen partene henter støtte i for sitt krav (rettslig begrunnelse).
• I jussen brukes begrepet «hjemmel».
• Rettslig grunnlag for et krav, finner du i rettskildene. Det er som oftest en lovbestemmelse. Hjemmel for bindingsspørsmålet ovenfor er avtaleloven § 7.
• Men skal du finne ut om det foreligger en kombinasjonsfullmakt, må du hente det rettslige grunnlaget i ulovfestet rett (rettspraksis).
• Det rettslige grunnlaget kan også være juridisk teori, forarbeider, reelle hensyn, forvaltningspraksis og sedvane.

Til toppen

Mer om tolkning – kartlegging av portene

Tolke ord, uttrykk og vilkår i det rettslige grunnlaget

• Her forklarer du ord, uttrykk og vilkår i det rettslige grunnlaget. Eksempel: For at en avtale skal være bindende, må for det første tilbudet være «kommet til kunnskap». Det betyr at det må være kjent for Marte Kirkerud.
• Du tolker eventuelt innskrenkende, utvidende, analogisk eller antitetisk, ved bruk av rettskildene (hva har Høyesterett sagt her, hva tilsier forarbeidene, reelle hensyn osv.).
• Du klargjør innholdet av en regel.
• Her er det elegant om du avslutter tolkningen med en presiserende problemstilling som: «Har Marte Kirkerud lest e-posten?»

Til toppen

6 Mer om subsumsjonen og drøftelsen – dansen rundt portene

Subsumere (subsumsjon, drøfte)

• Her skal du trekke inn faktum og se om rettsregelen er oppfylt. Det vil si at du vurderer om vilkårene er oppfylt.
• Tidvis kan du gjøre dette kort. Eksempel: Marte Kirkerud leste e-posten den 28. mai kl. 13:00.
• Andre ganger, når det er rom for det, må du argumenter for og i mot en løsning (være «advokat» for begge parter). Det er dette som er selve drøftelsen. Eksempel: Marte Kirkerud åpnet dokumentet, men rakk bare å se overskriften. Det som taler imot kunnskap er… Det som taler for at kunnskapsvilkåret er oppfylt, er …
• Drøftingen skal være saklig og balansert, uten personlige synspunkter. Du skal altså begrunne argumentasjonen i rettskildene.
• Gi eventuelt uttrykk for tvil her, men sett ord på hvilken løsning du «heller mot».

Tips:

• Dette er en struktur som er ment som et oppsett for å få frem de 5 punktene du må vurdere.
• Når du skal løse oppgaver, tolker du kanskje flere vilkår. Da er det mest elegant å tolke først, og så subsumere fortløpende. I en slags «flette-teknikk».
• Du tolker for eksempel avtaleloven § 33’s «omstendighet» (tolkning). Deretter tar du stilling til om faktum i oppgaven tilsier at det foreligger en omstendighet (subsumsjon). Deretter tolker du vilkåret «på avtaletiden», og så tar du stilling til dette. Slik tar du for deg vilkår for vilkår.

Til toppen

Mer om konklusjon – mål

Delkonklusjon

• Som nevnt ovenfor, må du avgjøre flere underproblemstillinger. Eksempel: «Foreligger det et bindende tilbud?» Her må du da delkonkludere.
• Deretter tar du stilling til neste underproblemstilling, der du igjen undersøker pkt. 2-4, og foretar en delkonklusjon.

Hovedkonklusjon

• Her svarer du på hovedproblemstillingen.
• Konklusjonen avhenger av dine delkonklusjoner, og skal gi et klart og entydig svar på rettsspørsmålet (selv om du er i tvil).
• Konklusjonen skal være kort (på én, eller to setninger).
• Her er du «dommer».

Deretter er det eventuelt en ny hovedproblemstilling der du foretar hele prosessen fra punkt 1–5 på nytt.

Til toppen

Noen tips før eksamen

Hvordan bør du arbeide for å være best mulig forberedt? Dette er selvfølgelig individuelt, men noe er lurt å gjøre for alle:

• Løs oppgaver!
• Lær deg dommer!
  Eksempel: Finn en dom som viser når en avtale er bindende, og en annen som viser det motsatte. Bruk så disse to til å sammenlikne med faktum i din oppgave. Trekker du frem likheter og ulikheter, viser du høy forståelse.

Som du så av «Mer om problemstilling – start», går oppgaven ut på noen store problemstillinger som konklusjonen skal gi svar på. Underveis skal du stille, og svare på flere delspørsmål. Du kjenner nok igjen mange av delspørsmålene i fra «Test deg selv»-spørsmålene. Når du gjør øvinger, kan du ta inn delspørsmålene underveis i drøftelsen.

Hva skal du svare på?

• Svar bare på det oppgaven «spør» om, og svar på alt oppgaven «spør» om.

Hva skal du ikke svare på?

• Vær kritisk til hvilke spørsmål som skal få plass, og hvilke du skal la være å behandle.
• Unngå fristelser! Det kan være fristende å ta for seg alt om et emne, men da blir det mer en teori-oppgave enn en case-løsning.
• Tenk deg at du får en oppgave der problemstillingen er om en aksept har kommet i tide. Det er helt tydelig at den er dekkende (ikke avvikende). Avtaleloven § 6(2) skal da ikke drøftes - selv om du kan den godt. Hvis du vil markere at du kan reglene i § 6(2), så nevn eventuelt med én kort setning at «det er ikke aktuelt å vurdere om unntaket i annet ledd kommer til anvendelse».

Hvordan skal du bruke faktum (historien) i oppgaven?

• Du kan godt nevne navnet på partene og påstandene de kommer med, innledningsvis.
• Du skal bruke faktum i forbindelse med subsumsjonen. Her «henfører du faktum inn under rettsregelen».
• Unngå gjenfortelling av faktum.
• Kan du tenke deg at du er sensor, og skal rette 200 oppgaver på relativt kort tid? Og så får du side opp og side ned med gjenfortelling av en historie i oppgaven som du kan i søvne? Av læreren din risikerer du da en tilbakemelding om at «du skal svare på oppgaven, ikke skrive en novelle!” Det blir for lite rettslære til å oppnå et godt resultat.

Hvor viktig er det å drøfte?

• Det er drøftelsen som er det viktigste. Hvis du klarer å argumentere for og imot en løsning ved å bruke rettskildene, så høyner du nivået betraktelig.

Til toppen

Metodetips for løsning av oppgave om avtaleinngåelse

Oppgavene

Fritidsbåter AS lanserte fritidsbåten «Havbris» til en introduksjonspris på kr 850 000. Båttypen var en nyutviklet modell, og siste tilbudsdag var 1. april. Den siste tilbudsdagen ble prisen satt ned med ytterligere kr 50 000. Dette ble kunngjort samme dag gjennom en omfattende annonsekampanje.

Kåre Krabben hadde i lengre tid vurdert å skaffe seg en fritidsbåt. Da han ble kjent med dette tilbudet sent på formiddagen den 1. april, oppsøkte han straks salgskontoret til Fritidsbåter AS. Han ankom kontoret fem minutter før stengetid og tok umiddelbart kontakt med Fritidsbåters salgsrepresentant Trine Tangen. Krabben sa til representanten at han hadde bestemt seg for å kjøpe båttypen «Havbris» til tilbudsprisen på kr 800 000.

Tangen og Krabben ble under samtalen enige om at båten skulle leveres 20. april ved Krabbens bryggeplass i Storfjordvik. Det økonomiske oppgjøret skulle finne sted samme dag som båten ble overlevert. Krabben opplyste at han skulle betale kontant. Han hadde spart penger til dette i flere år, og nå skulle drømmen om egen båt realiseres. De ble videre enige om at Krabben skulle komme innom kontoret den 3. april for å undertegne kontrakten, fordi salgskontoret nå var stengt. Tangen hadde heller ikke flere kontraktutkast på sitt kontor.

Kåre Krabben var samboer med Silje Sjøen. Kåre ble svært fortvilet da han den 2. april ble gjort kjent med at samboeren hadde begått et betydelig underslag hos sin arbeidsgiver. Hun hadde over en treårs-periode underslått totalt kr 900 000. Kåre betalte umiddelbart det underslåtte beløpet til arbeidsgiveren. Dette utgjorde hele hans oppsparte kapital, som blant annet skulle brukes til båtkjøpet.

På grunn av situasjonen som nå hadde oppstått, hadde han ikke lenger råd til å kjøpe båten. Han tok straks kontakt med Fritidsbåter AS og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa at han likevel ikke ville akseptere tilbudet om båtkjøpet, og derfor heller ikke ville komme og undertegne kontrakten. Trine Tangen stilte seg helt avvisende til dette. Hun sa at Krabbens privatliv verken angikk henne eller forretningen. Hun hevdet at det forelå en bindende avtale. Dette bestred Krabben. Han mente videre at den nye økonomiske situasjonen som forelå, under enhver omstendighet måtte føre til at han ikke lenger kunne være bundet til en eventuell avtale.

Drøft de rettslige problemene i oppgaven.

Fra eksamensoppgave

Løsningsforslag og kommentar

Tema	Problemstillinger	Aktuelle rettsregler
Avtalerett	Spørsmålet om avtalen er bindende?	Avtaleloven § 7 Avtaleloven § 39 annet punktum Avtaleloven § 36

Tvisten mellom Kåre Krabben og Fritidsbåter AS reiser spørsmålet er om det er inngått en bindende avtale mellom partene. Krabben kan anføre flere grunnlag for at han ikke er bundet av avtalen. Reglene i avtaleloven av 1918 legges til grunn for å løse tvisten.

(1) For det første kan Krabben hevde at bindende avtale ikke ble inngått fordi den ikke ble undertegnet den 3. april. Samtalene forut for møtet var bare forhandlinger og sonderinger, ikke utveksling av viljeserklæringer som avtaleloven § 7 forutsetter.

Krabben sa at han hadde bestemt seg for å kjøpe båttypen «Havbris» til tilbudsprisen kr 800 000, med levering 20. april. Dette utsagnet er så konkret og detaljert at mye taler for at vi har med en viljeserklæring å gjøre. Men det kan tenkes at han bare signaliserte at den endelige viljeserklæringen ville komme på møtet den 3. april.

Avtaler tolkes vanligvis mot den som burde talt tydeligere. Vi har med en nokså stor og viktig kontrakt å gjøre, og da burde kanskje salgsrepresentanten sørget for å dokumentere avtalen midlertidig på vanlig brevpapir. Det er nokså opplagt at båtfirmaet har en tung bevisbyrde når retten skal overbevises om at muntlig avtale kom i stand.

På dette grunnlag vil jeg under tvil konkludere med at avtale ikke er kommet i stand.

(2) Krabben kan også påberope seg den såkalte re integra-regelen, jf. avtaleloven § 39 annet punktum. Bestemmelsen blir anvendt analogisk, fordi den egentlig er beregnet på noe annet enn å utvide tilbakekallsretten etter avtaleloven § 7.

Avtaleloven § 7 sier at en tilbakekallelse av en viljeserklæring er virksom hvis den kommer frem til den annen part før eller samtidig med at viljeserklæringen kom til kunnskap. Bestemmelsen sier ingenting om hva som skjer hvis tilbakekallelsen kommer etter dette tidspunkt. Bestemmelsen kan derfor ikke tolkes antitetisk. Lovgiveren var bevisst på dette, og det er nevnt i forarbeidene at det kan forekomme situasjoner der tilbakekallsretten bør utvides.

Her blir det spørsmål om underslagssaken er en særlig grunn som utvider tilbakekallsretten til dagen etter kunnskapstidspunktet. I teori og praksis legges det vekt på hvor lang tid som har gått etter at viljeserklæringen kom til kunnskap, graden av innretning etter avtalen og om avtalen gjelder næringsdrivende. Det er også nevnt i forarbeidene at det ikke skal være kurant å anvende avtaleloven § 39 annet punktum.

Underslagssaken dukket opp dagen etter den muntlige avtalen, og båtfirmaet hadde sannsynligvis ikke gjort noe mer med saken. Avtalen ble inngått med en forbruker, og grunnen til at han ombestemte seg er rimelig god. Jeg legger derfor til grunn at avtalen ikke er bindende.

På dette grunnlag vil jeg konkludere med at avtale ikke er kommet i stand.

(3) En tredje mulighet for Krabben er å hevde at avtalen er ugyldig etter avtaleloven § 36, jf. formuleringen «senere inntrådte forhold». Det er greit å være klar over at avtaleloven § 36 er en ugyldighetsgrunn for bindende avtaler, mens avtaleloven § 39 annet punktum dreier seg om grunner for å utvide retten til å tilbakekalle viljeserklæringer.

Læren om bristende forutsetninger kan knyttes til formuleringen «senere inntrådte forhold» i § 36. La oss undersøke om avtalen kan bli ugyldig etter læren om bristende forutsetninger. Kan den det, blir den også ugyldig etter avtaleloven § 36.

Kommentar til spørsmålet om bristende forutsetninger …

Læren om bristende forutsetninger kan i korthet sammenfattes slik: Forutsetninger kan være individuelle eller allmenne. De siste er forutsetninger som begge parter har eller anses å ha lagt til grunn for avtalen. Hvis slike forutsetninger brister og de er vesentlige, kan avtalen kjennes ugyldig. Individuelle og personlige forutsetninger som bare den ene parten hadde da avtalen ble inngått, fører ikke til ugyldighet. Det kan neppe være tvil om at forutsetningen om at det ikke skulle bli nødvendig å redde samboeren fra en underslagstiltale var en personlig og individuell forutsetning. Det er dessuten støtte i både teori og praksis for at pengemangel ikke er en relevant bristende forutsetning for avtaler. Jeg konkluderer derfor med at avtalen ikke er ugyldig på grunnlag av avtaleloven § 36.

På dette grunnlag vil jeg konkludere med at avtale ikke er kommet i stand.

Til toppen

Metodetips for løsning av oppgave om fullmakt

Oppgave

Kompetansemål:

Du skal kunne bruke reglene om fullmakt.

Vurderingskriterier:

Din prestasjon vil bli vurdert ut fra i hvilken grad du:

• Forstår og bruker kunnskaper og juridisk metode
• Bruker faglige begreper på en relevant måte
• Drøfter de rettslige spørsmål på en forsvarlig måte
• Kommer frem til logiske konklusjoner ut fra drøftingene dine.

Warda er eier av butikken «Dress U up and change your life». Hun har stor suksess, og har så mange kunder at hun må ansette en butikkassistent. Det er mange søkere, og hun velger å ansette Donjeta.

En populær vare i butikken er jakken «Goosebump». Den er laget av ekte gåsefjær, og har blitt en merkevare som særlig ungdom spør etter. Den selges så raskt at det ofte er utsolgt. Igjen og igjen må Warda etterspørre denne populære jakken fra produsenten.

I januar er det salg i butikken, og alle høstens varer settes ned til 50 %. For øvrig er det ordinær (full pris) på klærne og på alle accessoirer. Jakken «Goosebump» blir ikke satt ned i pris fordi den uansett selges lett. Dette informerer Warda Donjeta sine ansatte om.

Når så Donjetas venninne, Amna kommer inn i butikken og vil kjøpe noe kult, forteller Donjeta at jakken «Goosebump» er et «must». Donjeta forteller videre at Amna er heldig. Det er nemlig bare én jakke igjen, og det er Amnas størrelse.

Amna blir fristet og prøver jakken. Men hun blir blek om nebbet når hun ser prisen. Donjeta sier at hun skal få 50 % avslag på full pris. Amna blir overrasket og glad. Hun slår til.

Når Warda oppdager dette, blir hun meget oppbrakt. Hun krever at Donjeta ringer sin venninne og forteller Amna at kjøpet er ugyldig. Amna protesterer heftig. Hun har allerede hatt stor glede av jakken på skolen. Hun blir også skuffet over venninnen, og sier at det i hvert fall ikke er hun som skal lide for dette.

Drøft og løs problemstillingene oppgaven reiser.

Forberedelse til løsning av oppgaven

Finne og formulere problemstillingene

Hovedproblemstillingen i oppgaven

• Hovedspørsmålet her er om avtalen inngått ved en fullmektig blir bindende for fullmaktsgiver og tredjeperson.

Det er fem forhold som må undersøkes for at en avtale skal være bindende. Disse fem utgjør hver sin underproblemstilling.

1. Er det et fullmaktsforhold?
   1. Fullmaktsgiver må ha tildelt fullmektigen kompetanse. Dersom dette ikke har skjedd, kan heller ikke fullmaktsgiver bli bundet av en avtale inngått av en annen.
   2. Fullmakten må være benyttet. Dersom fullmektigen har handlet i eget navn, gjelder det samme.
2. Hvilken type fullmakt som foreligger. Uten å identifisere dette, er det vanskelig å vurdere grensen for fullmakten, og om det er relevant å vurdere tredjepersonens tro.
3. Er fullmakten tilbakekalt?
4. Ligger avtalen innenfor fullmaktens grense?
5. Er instruksen brutt?
6. Dersom instruksen er brutt; var tredjeperson i aktsom, god tro om instruksbruddet?
   1. Dette spørsmålet er ikke aktuelt for oppdragsfullmakter, fordi for disse er fullmaktens og instruksens grense den samme.

Løsning Amna og tvisten om jakken

Hovedproblemstilling:

Er det inngått bindende avtale mellom butikkeieren Warda og kjøperen Amna?

1. Er det et fullmaktsforhold?

RG: Avtl. § 10, 1. ledd: «retshandel i fuldmagtgiverens navn».

Tolkning: En fullmektig inngår en avtale med tredjemann på vegne av fullmaktsgiveren.

Subsumsjon: Her inngikk Donjeta en avtale om salg av jakke til Amna på vegne av butikkeieren Warda.

Delkonklusjon: Det foreligger et fullmaktsforhold.

For at man skal kunne ta stilling til om det er inngått bindende avtale, må avtalen etter avtl. § 10(1) videre være «indenfor fuldmagtens grænse». Fullmaktens grense avhenger av hva slags fullmakt man står over.

2. Hva slags fullmakt hadde Donjeta?

RG: Avtl. § 10(2): «Indtar nogen i følge avtale (…) en stilling,…»

Tolkning: Hvis noen får fullmakt som følge av en stilling, har man stillingsfullmakt.

Subsumsjon: Donjeta har fått fullmakt gjennom jobben som butikkmedarbeider. Det er altså ingen frasagnsfullmakt (der tredjemann får synliggjort fullmaktsforholdet fra fullmaktsgiver), eller oppdragsfullmakt (der fullmakten kun er gitt fullmektigen).

Delkonklusjon: Donjeta har en stillingsfullmakt.

3. Handlet Donjeta innenfor «fuldmagtens grænse»?

RG: Avtl. § 10, 1. ledd: «Indenfor fuldmagtens grænse»

RG: Avtl. § 10 (2): «som efter lov og sedvane medfører (…) indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne, ansees han at ha fuldmagt til at foreta retshandler, som falder indenfor disse grænser…»

Tolkning: «lov», eks. aksjeloven. «sedvane»; hva som er vanlig for den type stilling.

Subsumsjon: Donjeta har solgt en jakke (til feil pris). Spørsmålet er om det er vanlig for en butikkmedarbeider i en klesbutikk å selge jakker.

Delkonklusjon: Donjeta handlet innenfor fullmaktens grenser.

For at avtalen inngått ved stillingsfullmakt skal være gyldig, må fullmektigen ha handlet innenfor instruks, eller tredjemann må ha vært i aktsom god tro om et eventuelt instruksbrudd.

4. Opptrådte Donjeta i strid med forskrifter, dvs. instruksjonene til Warda?

RG: Avtl § 11 (1): «handlet i strid med forskrifter»

Tolkning: Forskrifter er instrukser gitt fra fullmaktsgiver til fullmektigen. Må tolke utsagnet fra Warda.

Subsumsjon: Warda informerer Donjeta om at jakken «Goosebump» ikke blir satt ned i pris fordi den uansett selges lett.

Delkonklusjon: Donjeta har handlet utenfor instruks.

Dermed blir det nødvendig å vurdere Amnas aktsomme gode tro.

5. Forsto eller burde Amna forstått at Donjeta handlet i strid med sine instrukser?

RG: Avtl. § 11: medkontrahenten «forstod» eller «burde… forstaat» det.

Tolkning: Rettspraksis: Man er i aktsom god tro dersom en alminnelig, fornuftig person ikke ville fattet mistanke til at Donjeta handlet i strid med instruksjoner fra Warda.

Subsumsjon:

Hva taler mot aktsom god tro:

• Må være varsom når man inngår avtaler via fullmektig – kan være misforståelser/uklarheter.
• Enda større grunn til å være varsom når prisen er overraskende.
• Videre; at Donjeta er en venninne.

Hva taler for aktsom god tro:

• Det er salgsperiode
• Øvrige
• Generelt: Omsetningslivets behov for forutberegnelighet/behovet for å kunne bygge rett på dispositive utsagn fra butikkmedarbeidere (må kunne stole på de som jobber i butikk).

Delkonklusjon: Under tvil kommer jeg til at Amna var i aktsom god tro.

Konklusjon: Avtalen er bindende.

Til toppen