3.3.7

Rettsspørsmålet er om butikken og Erna har inngått en bindende avtale, og det løses derfor i henhold til avtalelovens regler om fullmakt.

Anne har stillingsfullmakt, gjennom sin stilling som ekspeditør i Os Mote, jf. § 10(2).

Først må vi avklare om Anne som ekspeditør har gått utover sin stillingsfullmakt. Grensen for stillingsfullmakter følger av § 10(2). Fullmaktens grense avhenger av hva som er vanlig praksis om hva slags avtaler ekspeditørene i en forretning som dette kan inngå på forretningens vegne. Det er vanlig praksis at ekspeditører kan gi mindre prisavslag.

Det er antakelig utenfor stillingsfullmakten å gi så stor rabatt som i dette tilfellet. Kjolen ble solgt for innkjøpspris. Det er dessuten opplyst at Erna ble overrasket over den store rabatten. Det kan derfor konkluderes med at stillingsfullmakten ble overskredet, og at forretningen ikke er bundet på dette grunnlaget.

Anne kan også ha toleransefullmakt på ulovfestet grunnlag. Det skyldes opplysningen om at forretningen var kjent for gode rabatter. Forretningen har tydeligvis akseptert at ekspeditørene har gitt rabatter utover det som normalt er innenfor stillingsfullmakten. Jeg antar derfor at Anne hadde fullmakt til å selge kjolen så billig som hun gjorde.

Anne har tydeligvis brutt sin instruks fra arbeidsgiveren ved å gi for stor rabatt. Spørsmålet blir om Erna forstod eller burde forstått at Anne brøt sin instruks. I så fall er kjøpsavtalen ikke bindende for forretningen, jf. avtaleloven § 11(1). Oppgaven sier at Erna ble overrasket. Det er naturlig siden hun fikk kjolen til innkjøpspris. Det er likevel nokså vanlig i denne bransjen at klær, der prisen avhenger av sesong og mote, kan bli solgt med store rabatter. Vi antar derfor at Erna var i god tro selv om vi ser gode argumenter for en motsatt løsning.

Konklusjon: Avtalen er bindende for forretningen.

3.3.8

Spørsmålet er om det foreligger en bindende avtale mellom partene i tvisten om druene, eplene og bananene, og rettsspørsmålene løses med grunnlag i reglene om fullmakt i avtaleloven.

Ibrahim har stillingsfullmakt, gjennom sin stilling som ekspeditør i kiosken, jf. § 10(2).

Ekspeditører har stillingsfullmakt til å selge forretningens varer, ikke til å kjøpe inn. Spørsmålet om avtalen er bindende, er derfor et spørsmål om Ibrahim hadde fullmakt utover stillingsfullmakten.

Utgangspunktet er at Ibrahim også hadde oppdragsfullmakt i henhold til § 18 til å bestille 50 kg bananer. Ved oppdragsfullmakt beror fullmaktens grense på en tolking av hva slags oppdrag fullmektigen fikk, og det var å kjøpe bananer. Partene er heller ikke uenige om at forretningen er bundet til å kjøpe de bestilte bananene.

Spørsmålet er om Ibrahim også hadde fullmakt til å kjøpe druene og eplene. Siden det ikke ble nevnt noe om dette i oppdragsfullmakten, er utgangspunktet at forretningen ikke er bundet til å kjøpe druer og epler. Oppdragsfullmakten ble overskredet på dette punktet. Spørsmålet om leverandørens aktsomme gode tro, er ikke relevant å drøfte for oppdragsfullmakter, jf. § 11(2).

Det kan vurderes om det foreligger ulovfestet toleransefullmakt, men da måtte oppgaven ha gitt noen holdepunkter for at Ibrahim tidligere hadde kjøpt inn varer og at arbeidsgiveren hadde akseptert innkjøpene uten at det var gitt en uttrykkelig fullmakt etter lovens regler. Uten slike opplysninger må vi konkludere med at drue- og epleavtalen ikke er bindende for forretningen.

3.3.9

Spørsmålet er om kjøperen, Siri, er bundet av kjøpsavtalen. Spørsmålet løses på grunnlag av reglene om fullmakt i avtaleloven.

Arild har frasagnsfullmakt i form av skriftlig fullmakt, jf. § 16.

Det første som må avklares, er om den skriftlige fullmakten er overskredet, jf. avtaleloven § 10(1). Svaret beror på en tolking av fullmakten, herunder uttrykket «15 minutter fra havet» og om Sandefjord er innenfor formuleringen «Sørlandet».

Det er spørsmål er om «15 minutter» skal forstås med bil eller til fots. Siden avtaler ofte tolkes mot den som burde talt tydeligere (uklarhetsregelen), bør den tolkes mot Siri. Det vil si at vi tolker fullmakten som 15 minutter med bil. Så langt er avtalen innenfor fullmakten.

Neste spørsmål er om «rett utenfor Sandefjord» er innenfor fullmaktens formulering: «Sørlandet». Hovedregelen er at vanlig, språklig forståelse legges til grunn for tolkningen. Vanlig oppfatning er at Sørlandet starter omtrent ved Risør og går sørover. Sandefjord ligger således ikke på Sørlandet. Det foreligger ikke opplysninger som kan tyde på at Siri og Arild hadde noen annen oppfatning av «Sørlandet» enn det vanlig forståelse gir grunn for. Det kan derfor konstateres at fullmakten er overskredet.

Konklusjonen blir at Siri ikke er bundet.

Instruksoverskridelsen kan etter dette drøftes subsidiært, det vil si under forutsetning av Sandefjord anses å ligge på «Sørlandet». Hvis Siri og Arild for eksempel mente «Sør-Norge» når de brukte begrepet «Sørlandet», skal partenes forståelse legges til grunn ved tolking av fullmaktsavtalen. I så fall er avtalen innenfor fullmakten, og spørsmålet blir om instruksen er overskredet.

Arild brøt instruksen ved å inngå en avtale der maksimalprisen ble overskredet med kr 100 000. Spørsmålet om avtalen er bindende, avhenger derfor av om selgerens var i aktsom god tro, jf. avtaleloven § 11(1). Oppgaven har ikke opplysninger som kan tyde på ond tro hos selgeren. Vi antar derfor at selgeren var i aktsom god tro med hensyn til overskridelsen. Det kan begrunnes med en forutsetning om at den avtalte prisen ligger i nærheten av vanlig markedspris.

Instruksoverskridelsen får derfor ikke betydning for spørsmålet om binding når selgeren var i god tro. Siri ville ha blitt bundet til avtalen hvis den hadde ligget innenfor fullmakten.

3.3.10

Læreren har løsningsforslag

3.3.11

Læreren har løsningsforslag

3.3.12

Læreren har løsningsforslag

3.3.13

Læreren har løsningsforslag

3.3.14

Læreren har løsningsforslag

3.3.15

Læreren har løsningsforslag