3.2 Avtaleinngåelse

1. Hva er en avtale?

   En avtale består av et tilbud og en aksept som dekker tilbudet. For hver part i avtalen blir det stiftet rett og plikt. Et typisk eksempel er kjøpsavtalen. Selgeren forplikter seg til å levere en vare og får rett til betaling. Kjøperen forplikter seg til å betale kjøpesummen og får rett til å motta kjøpsgjenstanden.

2. Hva er en viljeserklæring?

   Viljeserklæring er et begrep som brukes om det en avtalepart sier, skriver eller på annen måte utrykker når han eller hun skal inngå en avtale. Tilbud og aksept er eksempler på viljeserklæringer.

   En viljeserklæring kjennetegnes ved sin evne til å binde avgiveren. Hva som skal til for å binde en part til avtale beror på en objektiv tolking av hva som er skrevet, sagt eller uttrykt på annen måte.

   Høyesterett har i flere rettsavgjørelser (RT-1991-1171 «Tomtekjøpsdommen», RT-2001-1288 «Gate Gourmetdommen»), sagt at en bindende viljeserklæring foreligger når den gir motparten grunn til å tro at avgiveren ville binde seg. Den som skriver et brev til selgerens eiendomsmekler, der det står: «Jeg kjøper huset for kr 2 000 000», har gitt motparten grunn til å tro at vedkommende ville binde seg til å kjøpe huset for dette beløpet. På denne måten kan man skille viljeserklæringer fra uforpliktende forespørsler. Et utsagn som: «Kunne du tenke deg å selge huset for kr 2 000 000?», kan ikke tolkes som en viljeserklæring.

   Begrepet «viljeserklæring» stammer fra 1800-tallets strid mellom juristene om hva som skulle til for å binde en part til avtale. De såkalte «viljesteoretikerne» så nærmest vekk fra ordlyden i utsagnet, og sa det bare var snakk om en part hadde hatt vilje til å binde seg. Ingen vilje – ingen kontrakt sa de. En part som for eksempel gir et tilbud på spøk: «Du kan få kjøpt bilen min for kr 100 000! (He-he)» ville ifølge viljesteoretikerne ikke bli bundet. Viljesteorien er for lengst forlatt. Det skyldes blant annet at det vil oppstå mye usikkerhet og uforutsigbarhet i samfunnet dersom en part ikke kan forholde seg til teksten i et tilbud eller en aksept, men må gjøre nærmere undersøkelser om utsagnet var alvorlig ment. Derfor ble viljesteoretikernes subjektive tolking av partenes brev og uttalelser overtatt av en objektiv tolking der ordlyden blir tolket ut fra mottakerens synsvinkel. Den som mottar et tilbud eller en aksept og har grunn til å tro at motparten ønsker å binde seg til en avtale, kan påberope seg at hans avtalepart har bundet seg. Denne læren blir omtalt som «erklæringsteorien» og antas å være sikker gjeldende rett.

3. Hva mener vi med et tilbud?

   Et tilbud er en viljeserklæring. Begrepet brukes når to parter skal utveksle viljeserklæringer for å bli gjensidig bundet til en avtale. Tilbudet da den første viljeserklæringen fra en part til den andre.

4. Hva mener vi med en aksept?

   En aksept er også en viljeserklæring. Aksepten er svaret på et tilbud.

5. Når kan et tilbud ikke lenger kalles tilbake?

   Et tilbud binder når det er kommet til motpartens kunnskap. Mottakeren har da gjort seg kjent med tilbudet og vet hva det innebærer. En tilbyder som ønsker å trekke seg, må gi melding om det før eller seinest samtidig med at mottakeren gjør seg kjent med tilbudet, jf. § 7.

   Meldingen om å kalle tilbake tilbudet får virkning fra det øyeblikket den kom fram. Det er ikke nødvendig at denne meldingen er lest og forstått av mottakeren.

   I forhandlinger om store og betydelige avtaler, er det ofte tatt signeringsforbehold. Da regnes den endelige utvekslingen av tilbud og aksept for å skje når avtalen blir signert av begge parter. Fram til signeringstidspunktet kan partene fritt trekke seg. Det skyldes at de innledende samtalene har bestått av ikke bindende forslag til avtalevilkår, ikke av bindende tilbud og aksepter.<

   Tilbud kan tilbakekalles etter kunnskapstidspunktet etter regelen om «re integra» (før noe har skjedd), jf. § 39 andre punktum. Se nærmere om re integra nedenfor i svaret på spørsmål 16.

6. Når kan en aksept ikke lenger kalles tilbake?

   Aksepten binder akseptanten etter de samme reglene som tilbudet binder tilbyderen forutsatt at aksepten stemmer med tilbudet, jf. hovedregelen i § 7.

   Aksepter kan tilbakekalles etter kunnskapstidspunktet etter regelen om «re integra» (før noe har skjedd), jf. § 39 andre punktum. Se nærmere om re integra nedenfor i svaret på spørsmål 16.

7. Hva er hovedregelen om avvikende aksept?

   Hovedregelen om avvikende aksept står i § 6(1). Den avvikende aksepten får virkning som et avslag i forening med et nytt tilbud. Rollene blir byttet slik at akseptanten blir tilbyder. En avvikende aksept dekker ikke tilbudet. Et eksempel kan være at A tilbyr noe til salgs mot kontant betaling, mens B sier han aksepterer, men at betalingen først kan skje om tre måneder.

8. Når kan en avvikende aksept likevel bli bindende?

   En avvikende aksept kan likevel binde tilbyderen til avtale hvis avsenderen tror at aksepten dekker tilbudet og at tilbyderen bør forstå det, jf. § 6(2). I slike tilfeller må tilbyderen si fra hvis han ikke godtar den avvikende aksepten. Gjør han ikke det, kommer avtale i stand i henhold til aksepten.

   Et eksempel på dette er tilbud om å kjøpe en rød jakke, og akseptanten bestiller en blå jakke. Her bør tilbyder (selgeren) antagelig forstå at akseptanten tror aksepten dekker tilbudet, og si i fra hvis hun/han ikke vil bli bundet til å levere en blå jakke.

9. Hvilken frist gjelder for aksept av tilbud?

   Et tilbud med akseptfrist binder til avtale hvis aksepten kommer fram før fristen, jf. § 2. Tilbyderen bestemmer selv hvor lenge hun vil være bundet av tilbudet. Fristen kan settes til et bestemt antall minutter, dager, uker eller måneder.

   Et tilbud uten akseptfrist, reguleres av avtaleloven § 3(1). Mottageren av tilbudet skal ha rimelig tid til å overveie tilbudet, i tillegg til sendetid til og fra akseptanten.

   Et muntlig tilbud uten akseptfrist, reguleres av § 3(2). Tilbudet må være akseptert før partene går fra hverandre.

10. Hva er hovedregelen om forsinket aksept?

    Hovedregelen om forsinket aksept finner vi i avtaleloven § 4(1) som sier at en aksept som kommer for seint fram, betraktes som avslag i forening med et nytt tilbud.

11. I hvilke tilfeller kan en sein aksept bli bindende?

    En sein aksept kan binde tilbyderen i noen tilfeller, jf. § 4(2). Dersom avsenderen tror at aksepten kom fram i tide og tilbyderen bør forstå det, må tilbyderen si fra. Gjør han ikke det og forholder seg passiv, kommer avtale i stand.

    Det mest typiske eksempelet er et tilbud som er blitt forsinket i posten, og av den grunn kommer fram for seint. Mottakeren av aksepten bør på grunn av poststemplingsdatoen forstå at akseptanten tror den kom fram i tide. Den opprinnelige tilbyderen må da si fra hvis han vil gjøre forsinkelsen gjeldende. Hvis ikke blir han bundet.

12. Hvilke krav stiller vi til et forpliktende utsagn (tilbud)?

    Spørsmålet er det samme som spørsmål 2: Hva er en viljeserklæring? Det vises til svaret på spørsmål 2.

13. Hva vil det si at en viljeserklæring er «kommet til kunnskap»?

    En viljeserklæring er «kommet til kunnskap» når mottakeren har gjort seg kjent med innholdet. Et brev, epost eller tekstmelding må være lest.

14. Hva vil det si det at en viljeserklæring er «kommet fram» til mottakeren?

    En viljeserklæring er «kommet fram» når mottakeren har mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet. Det blir ofte uttrykt slik i juridisk teori: Viljeserklæringen er kommet fram når den er brakt i slike omstendigheter at det bare er opp til mottakeren om han eller hun skal bli kjent med innholdet. En tekstmelding er kommet fram når den er gjort tilgjengelig for lesing på mottakerens telefon. Meldinger som er gitt på telefon er kommet fram til mottakerens kontoradresse når avgiveren har snakket med noen som betjener inngående samtaler. Det er for eksempel ikke nok å gi meldingen til vaktmesteren.

15. Hva kan avgjøre om en uttalelse er en viljeserklæring?

    Spørsmålet om en uttalelse skal oppfattes som en bindende viljeserklæring, beror på en objektiv tolking av uttalelsens ordlyd. Det avgjørende er om ordlyden er gitt under slike omstendigheter at det gir mottakeren grunn til å tro at den som ga uttalelsen ønsket å binde seg.

    Spørsmålet er langt på vei det samme som spørsmål 2 ovenfor. Det vises derfor til svaret på dette spørsmålet.

16. I hvilken grad kan du tilbakekalle et tilbud etter at det kom til motpartens kunnskap?

    Hovedregelen er, som spørsmålet antyder, at tilbudet skal tilbakekalles før tilbudet er kommet til mottakerens kunnskap, jf. § 7. Etter dette tidspunktet kan tilbakekalling skje etter regelen om «re integra» (før noe har skjedd). Hjemmel for slik tilbakekalling er § 39 andre punktum. Det er vanlig å si at paragrafen brukes analogisk for tilbakekalling av viljeserklæringer fordi den direkte gjelder visse former for ugyldighet.

    Det må foreligge en særlig grunn, og motparten må ikke ha innrettet seg. Regelen ble demonstrert i Leilighetsdommen (RT-2012-1904). Et sammendrag av dommen står på side 111 i læreboka. En huskjøper hadde gitt bindende bud på en leilighet. Fjorten dager senere ble hun langvarig syk. Hun mistet jobben og dermed den økonomiske evnen til å gjennomføre kjøpet. Dette ble av Høyesterett godtatt som en særlig grunn etter § 39, og hun ble løst fra budet sitt.

    Spørsmålet om tilbakekalling etter regelen om «re integra» er også behandlet ovenfor i svaret på spørsmålene 5 og 6.

    Avtaleloven § 1 bestemmer blant annet at loven gjelder hvis annet ikke følger av «handelsbruk eller annen sedvane». På enkelte områder kan det være sedvane at det foreligger avbestillings-rett (angrerett), i hvert fall i en kort periode etter den opprinnelige avtaleinngåelsen. Dette kan være tilfellet ved bestilling av hotellrom og reiser. Av og til kan avbestillingsretten være betinget av en plikt til å betale et gebyr. I forbrukerkjøp har forbrukeren avbestillingsrett inntil varen er levert, se forbrukerkjøpsloven § 41.