3.2.1

Spørsmålet om det foreligger en bindende avtale mellom partene, drøftes med avtaleloven av 1918.

Svaret fra Vik Storkiosk er en sein aksept fordi aksepten kom fram til Gross AS etter at akseptfristen (20. oktober) var ute, jf. avtaleloven § 4(1). Det er ingen grunn til å tro at Vik Storkiosk trodde aksepten kom fram i tide. Siden den ble mottatt så sent som 28. oktober, kan den neppe ha blitt sendt før 20. oktober i den tro at den skulle komme fram i tide. Avtaleloven § 4(2) får derfor ikke anvendelse.

Den seine aksepten blir etter § 4(1) forvandlet til et tilbud som det står Gross AS fritt å akseptere. Det foreligger derfor ingen bindende avtale.

Selv om svaret skulle kommet fram til Gross AS i tide, ville svaret fra Vik Storkiosk vært en avvikende aksept etter avtaleloven § 6(1). Den avvikende aksepten ville vært et nytt tilbud som det sto Gross AS fritt å akseptere. Det ville derfor uansett ikke foreligget en bindende avtale.

Konklusjon: Partene har ikke inngått en bindende avtale.

3.2.2

Tvisten mellom Trym Sko og Sport 1, som reiser spørsmålet om det foreligger en bindende avtale, drøftes og løses med utgangspunkt i reglene i avtaleloven av 1918.

Aksepten kom fram til Trym Sko den 5. april, to dager etter akseptfristens utløp. Trym Sko blir derfor ikke bundet til avtalen, jf. avtaleloven § 2. Den seine aksepten er etter § 4(1) et nytt tilbud med mindre § 4(2) får anvendelse. Det siste er tilfellet her.

Siden Vang Sport 1 aksepterte tilbudet allerede 20. mars og antakelig sendte det til Trym Sko 14 dager før akseptfristens utløp, hadde de all grunn til å tro at aksepten ville komme fram i tide. Ut fra akseptbrevets dato burde Trym Sko forstått at Sport 1 gikk ut fra at aksepten hadde kommet fram i tide. For slike tilfeller pålegger § 4(2) tilbyderen plikt til å si fra hvis han ikke godtar den seine aksepten. Gjør han ikke det, blir avtalen likevel bindende. Det foreligger derfor bindende avtale i dette tilfellet. Trym Sko må levere skoene til kr 100 per par.

Konklusjon: Det foreligger en bindende avtale mellom Trym Sko og Sport 1.

3.2.3

Læreren har løsningsforslag

3.2.4

Læreren har løsningsforslag

3.2.5

(Det har dessverre sneket seg inn en feil i oppgaven. Den første setningen skal strykes. Oppgaven starter med: Liza (18) skal kjøpe … osv.)

Rettstvisten løses med utgangspunkt i reglene i avtaleloven av 1918.

Spørsmålet er om det foreligger bindende avtale om salg av motorsykkel med utstyr for kr 40 000.

Pristilbudet datert den 15. mai er et pakketilbud som består av motorsykkel, hjelm og kjøredress med en akseptfrist på to uker. Aksepten i telefonsamtalen av 18. mai er en avvikende aksept etter § 6(1). Aksepten er derfor et avslag i forening med et nytt tilbud som det står Mekk AS fritt å akseptere. Når det opprinnelige tilbudet er å betrakte som avslått, er Mekk AS ikke lenger bundet, jf. § 5.

Konklusjon: Det foreligger ingen bindende avtale mellom partene.

3.2.6

Rettsspørsmålene løses med utgangspunkt i avtaleloven.

1. Det foreligger en avvikende aksept fordi Stig har endret betalingsvilkårene, jf. § 2, jf. også § 6 første ledd. Magni er ikke bundet og står fritt til å selge datamaskinen til andre siden aksepten avviker fra tilbudet.
2. Aksepten kom for seint fram, jf. § 2, jf. § 4 første ledd. Magni er ikke bundet.
3. Aksepten kom fram innen akseptfristen, jf. § 2(1). Det er uten betydning at Magni først blir kjent med innholdet 23. juli. Magni er bundet av aksepten og den fører til bindende avtale.
4. I utgangspunktet er Magni ikke bundet til en aksept som kommer fram etter akseptfristen, jf. § 4(1). Likevel bør Magni forstå at Stig er i god tro på grunn av datoer og poststempling. Olga blir bundet hvis hun er passiv og ikke sier fra til Stig om forsinkelsen, jf. § 4(2).
5. Magni oppfattet uttalelsen fra Stig som et avslag. I så fall er tilbudet ikke lenger bindende for Magni, jf. § 5. Uttalelsen til Stig kan reise tolkningstvil, for hun sa ikke klart og tydelig fra om at hun avslo tilbudet. Det kan jo tenkes at Stig fortsatt vil vurdere å kjøpe til prisen i tilbudet.

3.2.7

Læreren har løsningsforslag

3.2.8

Læreren har løsningsforslag

3.2.9

Spørsmålet er om Simen er bundet til låneavtalen med A-banken. Spørsmålet skal løses på grunnlag av avtaleloven.

Det er ikke tvil om at det er inngått avtale i henhold til hovedregelen om tilbud og aksept, jf. § 7. Spørsmålet blir derfor om Simen kan tilbakekalle sin viljeserklæring etter § 39 (re integra-regelen).

Tilbakekall av en viljeserklæring etter § 39 andre punktum, bygger på to vilkår. For det første et krav om at motparten ikke har innrettet seg etter viljeserklæringen, og for det andre er det et krav om særlige grunner. Disse to vilkårene må sees i sammenheng og vurderes mot prinsippet om at avtaler skal holdes.

Siden Simen tilbakekaller sin viljeserklæring allerede dagen etter at den ble avgitt, er vilkåret om at banken ikke har innrettet seg antakelig oppfylt. Det har bare gått en dag, og lånet er ennå ikke utbetalt. Derimot er vilkåret om særlige grunner neppe oppfylt. Det er ingen særlig grunn at en annen bank kan tilby andre lånevilkår. Det er riktignok antatt i teorien at jo kortere tid etter avtaleinngåelsen tilbakekallet blir framsatt, desto mindre krav stilles til særlige grunner. Likevel kan Simens grunn ikke karakteriseres som «særlig». Konklusjonen blir derfor at Simen er bundet til låneavtalen.

Kommentar:
Det kan hende at en rett til å avbryte låneforholdet følger av «retshandelen» (avtalen), jf. § 1. De fleste låneavtaler gir kunden rett til å nedbetale gjelden sin på et hvilket som helst tidspunkt, og da må han også kunne avbryte låneforholdet før pengene er utbetalt.

Det kan tenkes at det foreligger sedvane (praksis) at en lånekunde kan si fra seg lånet helt fram til utbetalingstidspunktet. En slik anførsel kan bygge på avtaleloven § 1. Jeg kjenner imidlertid ikke til om det finnes en tilstrekkelig fast sedvane som kunne fått gjennomslag i en domstol. Jeg går derfor ikke nærmere inn på dette.

3.2.10

Saken bygger på en dom i RT-1966-292.

Avtaleloven gjelder på formuerettens område, jf. § 41. Den gjelder derfor når arvingene selger eiendeler i forbindelse med skifte av et dødsbo. Tvisten skal derfor løses på grunnlag av avtaleloven.

Spørsmålet er om de tre arvingene, som lovlig kunne representere dødsboet, kunne tilbakekalle sitt tilbud etter § 39 annet punktum (re integra-regelen). Tilbakekall stiller krav om at motparten ikke har innrettet seg etter tilbudet og at det foreligger særlige grunner. Vilkåret om manglende innretning er nok oppfylt, men det er vanskelig å se noen særlige grunner. I RT-1966-292 var forholdet at den fjerde arvingen dukket opp og var villig til å kjøpe eiendommen til markedspris som var en del høyere enn kr 1 000 000. Dette, og at den fjerde arvingen hadde hatt et nært forhold til avdøde og til eiendommen, ble anført som særlige grunner, men argumentasjonen førte ikke fram. Arvingene ble bundet til å selge eiendommen for kr 1 000 000.