TEST DEG SELV side 61

1. Hva er vilkåret for at en kjøper skal kunne kreve noe av selgeren når han mener at varen ikke er som den skal?

   Det må foreligge en mangel etter forbrukerkjøpsloven §§ 15 – 17, mangelen må ha vært der ved leveringen jf. § 18(1), og kjøperen må ha påberopt seg mangelen gjennom en reklamasjon innenfor lovens frister, jf. § 27(1). Fristene omtales nærmere i spørsmål 2.

2. Hvor raskt må kjøperen reklamere for ikke å tape sine rettigheter?

   En reklamasjon skal som hovedregel skje innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget. Hensikten med en kort og rimelig reklamasjonsfrist, er begrunnet med at selgeren har behov for å få vite om mangelen så raskt som mulig. Minste rimelig reklamasjonstid er to måneder, jf. § 27(1) siste punktum. En forbruker som ikke reklamerer innen rimelig tid etter oppdagelsen, taper retten til å gjøre et kontraktbrudd gjeldende, jf. forbrukerkjøpsloven § 27(4). Forbrukeren må som hovedregel også reklamere innen to år etter leveringen. Hvis varen er ment å vare vesentlig mer enn to år, må han eller hun reklamere innen fem år, jf. § 27(2).

3. I hvilken grad kan kjøperen holde kjøpesummen tilbake?

   Hvis varen har mangel, kan en forbruker holde kjøpesummen tilbake, men bare et beløp som skal dekke tapet, jf. § 28. Har en forbruker for eksempel kjøpt et TV-apparat som har en feil, kan forbrukeren holde tilbake et beløp som kan dekke reparasjonskostnadene. Regelen er et utrykk for et generelt prinsipp i kontraktsretten om ytelse mot ytelse.

4. Når kan kjøperen kreve at selgeren reparerer varen?

   En forbruker kan kreve retting (reparasjon) etter forbrukerkjøpsloven § 29. Dette alternativet er likevel bare aktuelt hvis det er mulig å reparere varen. Selgeren kan også fritas for reparasjonsplikt hvis retting påfører ham urimelige kostnader. Hva som er urimelige kostnader avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av flere faktorer, jf. § 29.

5. Når kan kjøperen kreve ny vare?

   Hovedregelen er at retting av mangel skal skje uten kostnad og urimelig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren behøver ikke finne seg i mer enn to rettingsforsøk, se § 30(2). Dersom det andre rettingsforsøket er mislykket, kan forbrukeren kreve at forsøkene stanses. Det vil si at forbrukeren kan kreve ny vare (omlevering).

   I Støvlettdommen (RT-2009-179) falt hælen av en støvlett. Reparasjon kostet kr 65, mens nye støvletter kostet kr 450. Forbrukeren fikk ikke omlevering. Omlevering ville føre til urimelig kostnad for selgeren når støvlettene kunne bli reparert for kr 65. Forbrukeren måtte godta reparasjon.

   Betydningen av denne dommen er at det er samme formelle krav for retting og omlevering. Ingen av delene må påføre selgeren urimelige kostnader, men kostnaden kan være forskjellig for de to kravene. Forbrukeren kan derfor ikke uten videre velge mellom de to kravene.

6. Når kan kjøperen kreve prisavslag?

   En forbruker kan kreve prisavslag etter forbrukerkjøpsloven § 31. Denne regelen forutsetter at tingen har en mangel, men mangelen behøver ikke å være vesentlig. Selv bagateller kan gi grunnlag for prisavslag bare de kan karakteriseres som mangler.

   Hovedregelen er at mangelen reduserer tingens verdi. Men det er ikke alltid tilfelle. Særlige grunner kan også gi prisavslag basert på mangelens betydning for forbrukeren, jf. § 31(2). Er det for eksempel levert en grå bil, men kjøpsavtalen sier at bilen skulle være blå, kan retten gi et passende prisavslag hvor det blant annet legges vekt på mangelens betydning for forbrukeren.

7. Hvilke krav må være oppfylt for at kjøperen kan heve kjøpet?

   Heving av et kjøp innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller, jf. § 49. Er varen mottatt og kjøpesummen betalt, skal det mottatte leveres tilbake.

   Vilkåret for heving etter § 32 er at varen har en ikke uvesentlig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. I RT-2015-321 ble en bil solgt «som ny». Ved levering viste det seg at bilen hadde gått over 500 km. Til tross for den beskjedne kjørelengden, ble dette sett på som en «ikke uvesentlig mangel» som ga forbrukeren rett til å heve kjøpet.

For fullstendighetens skyld burde spørsmålene blitt avsluttet med noe om erstatning, derfor et tilleggsspørsmål:

8. Hvilke vilkår må være oppfylt for at kjøperen kan kreve erstatning for tap forårsaket av en mangel?

   Forbrukeren kan kreve erstatning for det tapet som mangelen påfører ham. Ansvarsgrunnlaget i § 33 er objektivt. Det kreves bare at det foreligger en mangel som har ført til tap for forbrukeren. Det er ikke krav om skyld fra selgerens side. Ansvaret kan bli begrenset som følge av § 52. Erstatningskravet kan settes fram i tillegg til andre krav. Forbrukeren kan for eksempel heve kjøpet og kreve merutgiftene ved å kjøpe en tilsvarende, mangelfri vare hos en annen selger erstattet.