Innhold

Eksamensoppgave gitt høsten 2015, oppgave 3
Eksamensoppgave gitt høsten 2013, oppgave 1
Lenker

Her er to eksempler på vurderinger av problemstillinger som krever bruk av regler i markedsføringsloven.

Eksamensoppgave gitt høsten 2015, oppgave 3

Oppgavetekst

Firmaet Digismart AS setter inn følgende annonse i flere aviser:

Robert Lande leser annonsen og går inn på hjemmesiden til Digismart. Han liker det han ser og legger stor vekt på at han nå vil få en maskin med flere funksjoner. Siden han har et lite kjøkken, liker han at maskinen er plassbesparende. Han følger derfor linken for bestilling og fyller ut de nødvendige opplysningene. Etter bestillingen får han beskjed om at varen vil bli sendt i postoppkrav innen 14 dager.

En drøy uke senere får han melding om at han kan hente maskinen på postkontoret. Etter at han har pakket ut maskinen, synes han den ser veldig fin ut. Det følger også med en bruksanvisning og et garantikort som gir ham ett års garanti. I tillegg er det et angrerettskjema i esken. Bruksanvisningen er på engelsk, så den forstår han lite av.

Robert er godt fornøyd med maskinen, særlig kaffefunksjonen. De andre funksjonene bruker han svært lite. I november 2015 synes Robert det tar mye lengre tid å lage en kopp kaffe enn tidligere. Hittil har kaffekoppen vært fylt opp på under ett minutt. Problemet blir større fra dag til dag, og etter en drøy uke tar det over fem minutter før kaffekoppen er full.

Tre uker senere kontakter Roger Digismart AS på mail. Han forklarer hva som har skjedd, og krever å få kjøpesummen tilbake. Han sier han ikke bruker kjøkkenmaskinfunksjonene i det hele tatt, så han vil heller kjøpe en vanlig kaffemaskin. Han skriver også at han har lest angrerettskjemaet, og mener det er tydelig at han i tillegg til feilen med maskinen kan kreve pengene tilbake uten at han trenger å begrunne hvorfor. Han synes også at en bruksanvisning på engelsk er av liten verdi siden han ikke er særlig god i engelsk. Dette må være god nok grunn til at han kan kreve å få kjøpesummen tilbake, mener han. Robert avslutter med at han også føler seg lurt av firmaets markedsføring av maskinen. Han mener derfor at markedsføringen må være lovstridig.

Tre uker senere får han svar fra Digismart AS. De avviser alle kravene hans. For det første er garantitiden på ett år gått ut. Det er derfor for sent å kreve noe i det hele tatt. Dersom han mot formodning fortsatt har rett til å kreve noe, er det selvfølgelig slik at man må se hele produktet under ett. At kaffefunksjonen på maskinen er noe dårlig, er uansett bare en ubetydelig svakhet så lenge de andre funksjonene er i orden. En bruksanvisning på engelsk er etter deres syn helt uproblematisk, for i dag lærer jo alle engelsk på skolen. De har ingen forståelse for at det kan være noe lovstridig ved markedsføringen. Robert fastholder sine påstander.

• Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser.

Løsningsforslag

Det skal bemerkes at også Angrerettloven og Forbrukerkjøpsloven er relevant. Her behandles ikke Forbrukerkjøpsloven.

Angrerettloven
Oppgaven reiser spørsmål om Robert Lande kan bruke angrerettloven som grunnlag for å få kjøpesummen tilbake, jf. angrerettloven § 1. Robert er forbruker og selgeren har opptrådt i næringsvirksomhet. Robert har inngått kjøpsavtalen ved fjernsalg, jf. § 5 bokstav b. Selgeren hadde en organisert ordning for salg på nettet, og den har Robert benyttet seg av. Vi kan derfor konstatere at angrerettloven gjelder.

Angrefristen er som hovedregel 14 dager fra leveringen, jf. § 21(1). Robert fikk angreskjema. Jeg legger derfor til grunn som faktum at han fikk alle de de opplysningene som kreves i henhold til § 8(1) bokstav h. Oppgaven gir ingen opplysninger om det motsatte. Regelen om utvidet angrerett etter § 21(3) kommer ikke til anvendelse, og vi kan konstatere at angrefristen skal settes til 14 dager. Roger kontaktet selgeren tre uker etter leveringen. Angrefristen er derfor utløpt. Roger får ikke medhold på dette grunnlaget.

Markedsføringsloven
Neste spørsmål er om Robert kan kreve kjøpesummen tilbake fordi han følte seg lurt av markedsføringen. Han mente at markedsføringen var lovstridig.

Hvis markedsføringen skal være lovstridig, må annonsen være i strid med markedsføringsloven. Men selv om annonsen skulle være i strid med markedsføringsloven, gir den ikke en forbruker direkte rettigheter overfor selgeren. Markedsføringsloven er en offentligrettslig lov som regulerer forholdet mellom staten (forvaltningen) og den som står for markedsføringen. Likevel kan lovstridig markedsføring være en av flere argumentkilder for å vurdere om en avtale er ugyldig etter avtaleloven, eller om det foreligger mangler som gir rett til heving i henhold til forbrukerkjøpsloven.

Jeg drøfter først spørsmålet om annonsen er i strid med markedsføringsloven.

Markedsføringsloven gjelder blant annet kontroll med markedsføring i forbrukerforhold. Annonsen i oppgaven har forbrukere som målgruppe. Det er derfor ikke tvil om at markedsføringsloven gjelder, jf. § 1.

Markedsføringsloven § 2 bestemmer at markedsføringen ikke må stride mot god markedsførings-skikk. I denne vurderingen skal det legges vekt på allmenne etikk- og moraloppfatninger. Annonsen har enkelte ord og uttrykk som «revolusjonerende» og «fantastisk», men slike overdrivelser er vanlige i markedsføringen, og ligger langt innenfor grensene for hva som er rettsstridig.

Markedsføringsloven § 6 forbyr urimelig handelspraksis. Begrepet «handelspraksis» er definert i § 5 bokstav b. En handelspraksis er urimelig hvis den strider mot god forretningsskikk overfor forbrukerne og er egnet til vesentlig å endre deres atferd. Det er derfor et spørsmål om «fem flax-lodd med på kjøpet» er urimelig handelspraksis.

Tilleggsytelser til en hovedytelse, for eksempel flax-lodd med på kjøpet av en kjøkkenmaskin, kalles for tilgift. Forbudet mot tilgift ble opphevet som spesialregel da den nye markedsføringsloven av 2009 ble vedtatt. Tilgift kan fortsatt være ulovlig hvis slike tilleggsytelser anses som urimelig handelspraksis. Vilkåret i § 6 er at tilleggsytelsen er egnet til å påvirke forbrukeren slik at han eller hun treffer beslutninger om kjøp som han eller hun ellers ikke ville truffet. For å oppfylle dette vilkåret, må tilgiften ha liten eller ingen tilknytning til hovedytelsen. Samtidig må den ha så stor verdi at den får mange forbrukere til å kjøpe hovedytelsen bare for å skaffe seg tilleggsytelsen. De rimeligste flax-loddene koster kr 5. En tilleggsytelse på fem lodd koster vanligvis kr 25. Det er en så ubetydelig verdi at loddene ikke er egnet til å påvirke forbrukerne vesentlig. Jeg antar derfor at tilleggsytelsen ikke er i strid med markedsføringsloven § 6.

En handelspraksis kan også være villedende etter § 7. En salgsannonse er for eksempel villedende hvis den inneholder uriktige opplysninger og dermed er egnet til å villede forbrukerne på en eller flere måter som er listet opp i § 7(1) bokstavene a – h. Praksisen regnes bare som villedende hvis den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe beslutninger som de ellers ikke ville truffet.

Villedende innhold i oppgavens annonse kan blant annet være opplysningen om «fem flax-lodd med på kjøpet». Det kan være villedende å påstå at forbrukerne får noe uten å betale for det. Bruken av ordet «gratis» vil ofte være villedende. I dette tilfellet er ordet «gratis» ikke brukt. Forbrukeren må kjøpe kjøkkenmaskinen, og gjør han det får han fem lodd. Det anses ikke for villedende.

Opplysningen om «40 % avslag» vil være villedende hvis avslaget ikke er beregnet på grunnlag av en reell historisk utsalgspris, jf. § 7(1) bokstav d. Ordet «avslag» gir inntrykk av at varen selges med tilsvarende rabatt i forhold til en historisk pris. Siden varen ennå ikke har vært i vanlig salg, eksisterer det ingen reell førpris. Opplysningen er derfor villedende og rettsstridig.

I dette tilfelle skal det dreie seg om en «introduksjonspris» som er 40 % lavere enn salgsprisen etter at introduksjonsperioden er over. Hvis annonsen hadde gjort det klart at avslaget i virkeligheten er en introduksjonspris som er 40 % lavere enn prisen etter introduksjonsperioden, må opplysningen være reell. Vi mangler opplysninger om prisen etter kampanjeperioden fra 1.9 til 19.9, men vi vet at Robert følte seg lurt. Hvis det skyldes at prisen ikke ble hevet etter kampanjeperioden, er opplysningen om introduksjonspris villedende.

Robert kan anføre at uttrykket «dette fantastiske tilbudet» er villedende og i strid med § 7, men det er vanlig praksis i markedsføringen at selgeren kan skryte mye av produktet sitt uten at forbrukerne blir villedet av den grunn. Formuleringen antas ikke å være villedende.

Beskrivelsen av produktets egenskaper, for eksempel at kjøkkenmaskinen har flere egenskaper osv. kan også være villedende og i strid med § 7(1) bokstav b. Bestemmelsen antas å ramme forhold hvor selgeren bevisst forsøker å føre forbrukerne bak lyset ved å beskrive egenskaper som produktet overhodet ikke har. I dette tilfellet har produktet egenskapene som er beskrevet, men ytelsene svarer ikke til kjøperens forventninger og de svikter etter hvert. Selgeren får da et mulig ansvar for mangler i henhold til forbrukerkjøpsloven, men det er for sterkt å si at han forsettlig har ført kundene bak lyset med villedende markedsføring.

Jeg har etter dette kommet til at annonsen ikke er i strid med markedsføringsloven.

Til toppen

Eksamensoppgave gitt høsten 2013, oppgave 1

Oppgaven

Tor Holm eier forretningen Kvindal Elektriske. En dag i mai 2011 ringer en av leverandørene hans og spør om han er interessert i å kjøpe fem vaskemaskiner. Maskinene ble ved en feiltakelse bestilt fra Korea, og det er ikke lønnsomt å returnere dem. Tor skal derfor få dem for kr 1200 per stk. Normalt skulle disse maskinene kostet minst kr 3000 per stk. Tor aksepterer tilbudet, og maskinene blir levert dagen etter.

Tor setter straks inn følgende annonse i lokalavisen Kvindalsposten:

• Drøft om denne annonsen er i samsvar med markedsføringsloven av 2009.

Løsningsforslag

Spørsmålet er om annonsen er i strid med markedsføringsloven av 2009.

Besvarelsen kan disponeres på ulike måter. Jeg velger å vurdere mistenksomme ord og uttrykk i den rekkefølge de opptrer i annonsen.

1. Annonsen omtaler vaskemaskinene som «markedets beste og mest miljøvennlige». Denne beskrivelsen kan være i villedende reklame i strid med markedsføringsloven § 7, jfr. § 26. Markedsføringsloven § 7 og § 26 har nokså like formuleringer. Lovens § 7 skal beskytte forbrukernes interesser, mens § 26 skal beskytte andre næringsdrivendes interesser. Ser vi problemet ut fra et forbrukerperspektiv, løser vi oppgaven på grunnlag av § 7. Etter denne bestemmelsen er en handelspraksis, herunder utforming av reklame, villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig på en måte som er egnet til å villede forbrukerne, blant annet med hensyn til varens hovedegenskaper, se § 7 første ledd bokstav b. Bestemmelsen gir uttrykk for et «sannhetsprinsipp» som gjelder i markedsførings-retten. Dette prinsippet er nedfelt i markedsføringsloven § 3 annet ledd der det står at faktiske forhold ved produktet skal kunne dokumenteres, og at dokumentasjonen skal foreligge på markedsføringstidspunktet.
   
   Dersom formuleringen «markedets beste» skal være lovlig, må bedriften kunne dokumentere med forbrukertester eller liknende at maskinen virkelig er den beste. Krav om dokumentasjon er slått fast i flere avgjørelser av Forbrukerombudet og Markedsrådet.
   
   I et brev av 26.10.2011 skriver Forbrukerombudet et skarpt brev til DnB som hadde reklamert med «best rente på boliglån til unge». Markedsføringen var ulovlig når banken ikke kunne dokumentere over tid at den kunne tilby markedets laveste rente på boliglån til unge.
   
   Næringslivets konkurranseutvalg har også i flere avgjørelser ansett bruken av «best» som villedende og ulovlig, blant annet i NKU-2011-2 der en påstand om «markedets beste» brilleglass ble kjent ulovlig i forhold til § 26 da selgeren manglet dokumentasjon.
   
   Næringslivets konkurranseutvalg – NKU – er et sivilt organ opprettet av flere næringslivsorganisasjoner. NKU uttaler seg om ulovlig markedsføring i forhold til markedsføringsloven kapittel 6. Reglene i dette kapittelet har som formål å beskytte næringsinteresser.
   
   Skal en annonse være villedende, må formuleringene være egnet til å påvirke forbrukerne slik at de treffer beslutninger de eller ikke ville gjort, jfr. § 7 annet ledd. I dette ligger et krav om en viss styrke og grad av villedning. Et eksempel på problemstillingen har vi fra en sak i 2011 der Russeservice AS klaget på konkurrenten Russedress AS som brukte formuleringen «beste russedress» og liknende superlativer. Markedsrådet avviste å behandle klagen, det vil si at rådet ikke tok stilling til klagen. De mente at forbrukerinteressene ikke var så store i denne saken at den fortjente realitetsbehandling. Vi kan kanskje si at bruken av uttrykket «beste russedress» ikke var egnet til å villede den kommende russen i 2012.
   
   I vår sak dreier det seg om markedet beste vaskemaskin. Jeg vil tro at det står tilstrekkelig store forbrukerinteresser på spill til at Forbrukerombudet og eventuelt markedsrådet ville realitetsbehandlet saken. I tråd med den nemndspraksis det er vist til ovenfor, konkluderer jeg med at bruken av formuleringen «markedets beste og mest miljøvennlige vaskemaskin» er ulovlig med mindre selgeren kan dokumentere at dette likevel er riktig.
2. Neste spørsmål er om påstanden «utrolig lav pris» er villedende og i strid med § 7 første ledd d. Formuleringen vil kunne være ulovlig hvis den er uriktig og dermed ikke sannferdig. Påstanden må kunne dokumenteres med reelle førpriser eller med konkurrentenes priser. Det foreligger mange avgjørelser der Forbrukerombudet eller Markedsrådet slår fast at en selger opererer med villedende priser. Et pristilbud skal kunne sammenliknes med selgerens egne reelle førpriser. Med reell siktes det til at en vare må være solgt i en viss mengde og over en viss tid for å si at førprisen var reell. Oppgaven opplyser at maskinene normalt skulle kostet kr 3 000. Jeg oppfatter dette som pris fra importør til butikk. Da virker det faktisk billig med en pris til forbruker på kr 3 999. I mangel av andre holdepunkter for det motsatte, antar jeg at påstanden «utrolig lav pris» ikke er villedende.
3. Formuleringen «gratis på kjøpet» kan være ulovlig på grunnlag av § 6 som sier at urimelig handelspraksis er forbudt. LED lommelykt på kjøpet er et eksempel på «tilgift» som var forbudt i Norge fram til den nye loven av 2009 trådte i kraft. Tilgift er nå tillatt, men kan likevel rammes av § 6. Tilgift er en ekstraytelse som ytes i tillegg til en hovedytelse, Slik tilgift kan bli rammet av § 6 som urimelig handelspraksis hvis den er så omfattende at den er egnet til vesentlig å endre forbrukernes atferd. Det vil ofte være tilfellet hvis tilgiften nærmest blir hovedsaken. I denne oppgaven er det snakk om en nokså bagatellmessig tilleggsytelse, en liten lommelykt. Det må antas å være lovlig, selv om ordet gratis er brukt.
4. Neste spørsmål er om påstanden «Selv far i huset kan nå hjelpe til med klesvasken.» er i strid med § 2 annet ledd. Lovens ordlyd pålegger den som utformer reklame å sørge for at den ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene. Det er og først og fremst utnyttelsen av kjønn og kropp på en nedverdigende måte som blir rammet av bestemmelsen. Hvor grensen går mellom lovlig og ulovlig bruk av kjønn kan illustreres av denne saken i Markedsrådet fra 1998:

MR-sak 20/98: N.N. - Tele2 Norge AS

21.12.1998 Saken gjelder en annonse for Tele2. Annonsen avbilder en lettkledd, muskuløs mann. I teksten ved siden av står det: "Selv om ikke hjernen er det største organet mitt, har jeg klart å få lavere telefonregning". Annonsen er en del av en kampanje, som også består av en annonse med samme tekst og en avbildning av en lettkledd kvinne i bh/bikinitopp. MR kom til at mannsannonsen var lovlig, mens kvinneannonsen ikke var lovlig. I mannsannonsen var det snakk om muskler og hjerne. Det ble akseptert. I kvinneannonsen var temaet pupper og hjerne. Det ble ikke akseptert.

Tele2-saken viser også at grensen mot det ulovlige nærmer seg når kropp og sex blir utnyttet på en måte som folk flest mener er nedverdigende. I vår sak spilles det på et gammeldags rollemønster mellom mann og kvinne, underforstått at det som regel er kvinnen som vasker tøy. Annonsen gir uttrykk for et gammeldags kvinnesyn, men den vil neppe bli sett på som ulovlig av Markedsrådet.

Til toppen

Lenker

Oppstår det uenighet mellom deg og en næringsdrivende i et EU-land eller Island, kan Forbruker Europa bistå.

Reservasjonsregisteret
I Reservasjonsregisteret kan privatpersoner reservere seg mot markedsføring ved telefonsalg eller adressert reklame i posten. Alle som skal drive direkte markedsføring, plikter å oppdatere sine adresselister minst hver måned, se markedsføringsloven § 12.

Les mer om Reservasjonsregisteret i Brønnøysund.