TEST DEG SELV side 265

Nødrett er en ellers straffbar handling som er lovlig hvis den redder en persons liv, helse, formue eller annen interesse fra en alvorlig fare, se strl. § 17.

Det er et vilkår at den truende faren ikke kan avverges på annen rimelig måte, jf. § 17 bokstav a. Det må for eksempel være urimelig å vente på politi eller ambulanse hvis egen promillekjøring til lege er så mye raskere at det kan redde livet til pasienten.

Det er også et vilkår at risikoen for skade fra den truende faren er langt større enn risikoen for skade av nødrettshandlingen, jf. § 17 bokstav b. Det kan gjøres mye ulovlig hvis faren er livstruende, men langt mindre hvis den truende faren er mer bagatellmessig. Man kan ikke lovlig promillekjøre pasienten til lege fordi han eller hun har fått flis i fingeren.

Nødverge er lovlig selvforsvar mot et ulovlig angrep på person eller eiendom, jf. straffeloven § 18.

Det er bare mennesker som kan utføre et «ulovlig angrep». Angrepet kan også være rettet mot eiendom, for eksempel når en tyv tar seg inn i en bolig for å stjele.

For det andre må nødvergehandlingen ikke gå lenger enn «nødvendig». I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig å forsvare seg med skytevåpen eller kniv for å redde livet. Nødvendighetsvilkåret innebærer for eksempel at den angrepne normalt ikke kan avfyre skudd hvis angrepet kan avverges med skrik, slag eller spark.

For det tredje må nødvergehandlingen være «forsvarlig». Et typisk eksempel er nødverge mot epletyver. Det kan hende at avfyring av skudd er nødvendig for å hindre epletyvene å utføre det de har satt seg fore. Likevel vil det ikke være forsvarlig å skyte epletyvene. Angrepet er ikke tilstrekkelig farlig, og den krenkede interessen er ikke sterk nok til å frifinne for drap.

Selvtekt er å ta seg til rette for å skaffe seg en rett uten å vente på myndighetenes bistand. Et typisk eksempel er å ta seg inn i den antatte tyvens bolig for å ta tilbake det du mener han eller hun har stjålet. Selvtekt er vanligvis ikke lovlig, men i enkelte situasjoner kan det være tillatt. Det kaller vi «lovlig selvtekt». Hva som kan gjøre selvtekt lovlig, står i § 19.

Det kan skilles mellom selvtekt som etablerer en nyordning, og selvtekt som gjenoppretter en tidligere, ulovlig endret tilstand. Eksempler på nyordning kan være en selger som ikke utleverer en salgsgjenstand som kjøperen har krav på, eller en leietaker som nekter å flytte etter endt leietid. Eksempel på gjenoppretting av ulovlig endret tilstand er å ta tyvegodset tilbake fra tyven. Etter § 19 er det bare i gjenopprettingstilfellene at selvtekt kan være lovlig. I nyordningstilfellene må det ventes på myndighetenes bistand for å fullbyrde retten.

Lovlig selvtekt krever også at det er urimelig å vente på myndighetenes bistand. Rettighetshaveren må skaffe seg myndighetens bistand for å ta seg inn i tyvens bolig for å finne tyvegodset, men hvis tyven tilfeldigvis oppdages på gaten med tyvegodset i sin besittelse, er det rimelig at eieren kan ta gjenstandene med makt ut å vente på myndighetenes bistand.

Begge bestemmelser krever en nødssituasjon der liv, helse, eiendom eller annen interesse er truet.

Ved nødrett er trusselen en objektiv fare, mens ved nødverge er trusselen et ulovlig angrep.

Begge bestemmelser har et nokså likt nødvendighetsvilkår. Ved nødrett kreves det at trusselen ikke kan avverges på annen rimelig måte, og ved nødverge kreves det at handlingen ikke går lenger enn nødvendig.

Bestemmelsene har forskjellige vilkår om rimelighet/forsvarlighet. Ved nødrett kreves det at skaderisikoen fra den objektive faren er «langt større» enn skaderisikoen ved nødrettshandlingen. Ved nødverge er det krav om at nødvergehandlingen må være forsvarlig.

Selvtekt kan være en forlengelse av nødverge. Den som tar sykkeltyven på fersk gjerning, handler i nødverge ved å stanse ham og ta sykkelen tilbake med nokså stor makt. Hvis den krenkede ikke lykkes og senere treffer tyven syklende, kan eieren fra ham sykkelen med forsvarlig makt. Det vil være lovlig selvtekt etter § 19.

Hvis gjerningspersonen har handlet innenfor grensene for nødrett, nødverge eller selvtekt, skal han eller hun frikjennes helt, derav navnet straffrihetsgrunn. Handlingen var rettmessig. Hvis gjerningspersonen derimot gikk over grensene, er handlingen straffbar.

Overskridelse av nødrett, nødverge og lovlig selvtekt er som regel straffbart, men straffene kan settes ned i henhold til straffnedsettelsesgrunner i straffeloven §§ 80 og 81. Straff kan også nedsettes blant annet på grunn av «berettiget harme», jf. § 80 bokstav e.