TEST DEG SELV side 317

Kjøretøy er definert i vegtrafikkloven § 2(2) første punktum som innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Utvalget som i sin tid la fram lovforslaget, brukte uttrykket «skjenelaus kjøyregreie».

Motorvogn er definert i vegtrafikkloven § 2(2) andre punktum som kjøretøy som blir drevet fram med motor. Det må derfor være en motordrevet innretning som er bestemt til å kjøre på bakken. Dette utelukker for eksempel fly og båter, men kan inkludere en lang rekke kjøredoninger som selvgående gressklippere, ståhjulinger, elektriske rullestoler, gravemaskiner og andre anleggsmaskiner.

Uttrykket brukes blant annet for å beskrive den straffbare handlingen i vegtrafikkloven § 22, som er å føre en motorvogn når man er påvirket av alkohol mv.

Begrepet skal tolkes utvidende i lys av hensynet til trafikksikkerheten. Som regel er det klart at gjerningspersonen har ført motorvognen, men her kan det oppstå tvilstilfeller. Vi har rettspraksis for at den som triller en bil med avslått motor, blir regnet som fører. Det avgjørende er om bilen kan oppnå så stor fart at den representerer en fare i trafikken på tilsvarende måte som om den ble kjørt på vanlig måte. Også den som sitter ved siden og gir kjøreopplæring, blir regnet som fører i forhold til promillereglene.

Ifølge vegtrafikkloven § 22 er gjerningspersonen påvirket hvis alkoholkonsentrasjonen i blodet er større enn 0,2 promille.

Vegtrafikkloven § 21 forbyr føring eller forsøk på føring av kjøretøy (for eksempel en sykkel) når gjerningspersonen er i en tilstand der han ikke er skikket til å kjøre på trygg måte. Denne uskikketheten kan skyldes påvirkning av alkohol. Loven setter her ingen promillegrense. I prinsippet kan man ha alkoholkonsentrasjon på under 0,2, men i praksis skal det nok en god del til.

Nødrett (straffeloven § 17) er særlig praktisk som straffrihetsgrunn ved promillekjøring. Nødverge (straffeloven § 18) kan også være aktuelt, for eksempel promillekjøring for å flykte fra et ulovlig angrep. Det fins en rekke dommer, både fellende og frifinnende, om nødssituasjoner og promillekjøring.

Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, jf. vegtrafikkloven § 31(1). Ved bedømmelsen av om gjerningspersonen handlet forsettlig eller uaktsomt, skal det sees bort fra rusen! Han eller hun skal bedømmes som edru. Selv om gjerningspersonen var så alkoholpåvirket at han eller hun faktisk ikke forstod hva vedkommende gjorde, skal gjerningspersonen vurderes som edru. Med andre ord: Hvis du som edru forstod at du var full, og velger å kjøre, skal handlingen bedømmes som forsettlig, jf. straffeloven § 20(2) og § 25(3).

Straff for «promillekjøring med motorvogn» skal fastsettes i henhold til vegtrafikkloven § 31(2). Bestemmelsen er en detaljert tabell som viser forholdet mellom straff og grad av alkoholpåvirkning. Legg merke til formuleringen «som regel». Det betyr at også andre forhold enn alkoholpåvirkningen kan få betydning for straffeutmålingen. Straffen kan for eksempel bli mildere hvis det forelå en nødssituasjon som ikke var grunn nok for full frifinnelse. Straffen kan bli strengere hvis kjøringen var særlig farlig og uforsvarlig.

Vegtrafikkloven § 31(1) er generell og rammer forsettlige eller uaktsomme brudd på loven. Det er derfor straffbart å bryte vegtrafikkloven § 21, for eksempel ved å sykle på trafikkert veg i en tilstand der man er uskikket til å kjøre trygt på grunn av alkoholpåvirkning. Promillesykling er derfor straffbart, men straffen utmåles skjønnsmessig uten bruk av tabellen i § 31(2), se § 31(3).

Hvis syklingen har ført til skade eller død, er det aktuelt å straffe med hjemmel i straffeloven § 280 eller § 281, det vil si uaktsom forvoldelse av skade eller død.

Etterfølgende alkoholinntak er straffbart etter vegtrafikkloven § 22(5). Straffbarheten varer i seks timer etter kjøring når man (forsettlig) forstår eller grovt uaktsomt ikke forstår at det kan bli politietterforskning som følge av kjøringen. Et typisk eksempel er påkjøring av et menneske som blir skadet. Politiet skal alltid varsles ved ikke ubetydelige personskader, jf. § 12. Den som kjører hjem uten å varsle politiet, må regne med politietterforskning, og tar han eller hun seg en drink før det har gått seks timer, kan vedkommende straffes for promillekjøring.

Er det allerede tatt blodprøve, eller er politiet ankommet uten at det blir bedt om blodprøve, kan dette tas som at politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Da kan du reise hjem og roe nervene med en drink uten å bli rammet av sekstimersregelen.