Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

TEST DEG SELV side 162

  1. Hva skjer med foreldreansvaret når foreldrene separerer eller skiller seg?

    Foreldreansvaret er fortsatt delt etter skilsmissen, med mindre noe annet blir avtalt. Jf. § 34(2).

  2. Hva skjer med foreldreansvaret når samboende foreldre bryter samlivet og flytter fra hverandre?

    Barnelova § 34(2) gjelder tilsvarende for samboere som flytter fra hverandre, jf. § 35(2). Det vil si at foreldreansvaret fortsetter å være delt også for samboere, med mindre noe annet blir avtalt. Så langt er det likestilling mellom ektefeller og samboere.

  3. Hva skjer i spørsmålet om fast bosted hvis foreldre med delt ansvar bryter samlivet?

    Foreldreansvaret fortsetter å være delt, men spørsmålet om hvem barnet skal bo fast hos, må avklares.

    Foreldrene kan etter § 36 gjøre avtale om fast bosted for barna. De kan avtale delt fast bosted, eller at barna skal bo fast hos bare den ene.

    Hvis foreldrene ikke kommer til enighet, må retten avgjøre at barna skal bo hos en av dem. Retten har riktignok en snever adgang til å bestemme delt fast bosted mot en av foreldrenes vilje. Men det krever særlige grunner. Det foreligger ikke høyesterettspraksis om hva som er «særlige grunner», men forarbeider og noe rettspraksis fra lagmannsretten peker på hva som skal vurderes. Foreldrene må bo så nær hverandre at barna kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter. De må kunne gå på samme skole eller barnehage. Foreldrene må kunne samarbeide og ikke ha et høyt konfliktnivå. Det er i forarbeidene uttalt at de minste barna er sårbare, og at barn under sju år ikke bør ha delt fast bosted. Barnas mening skal høres, og de bør trives med ordningen.

  4. Hva menes med samværsrett?

    Det normale ordningen etter et samlivsbrudd er fortsatt delt foreldreansvar, dvs. at barnet bor fast hos en av foreldrene og at den andre forelderen får samværsrett, jf. barnelova § 43.

    Samværsrett er i utgangspunktet en rett for barnet til samvær med begge foreldre selv om foreldrene lever hver for seg, jf. barnelova § 42. Foreldrene har også rett til samvær, jf. § 43. Samværsretten bør avtales nærmere. Dersom forholdene er så ekstraordinære at samvær ikke er til barnets beste, kan retten bestemme at det ikke skal være samvær.

  5. Hva menes med «vanlig samværsrett»?

    Vanlig samværsrett er definert i § 43(2) tredje punktum. Vanlig samværsrett gir rett til samvær en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie. Vanlig samværsrett er således basert på et 50–50-prinsipp i helger og ferier, og ellers et kort samvær på en eller flere hverdager. Slik samværsrett passer ikke spesielt godt hvis barna er små og foreldrene bor langt fra hverandre. Hvis samvær én ettermiddag i uka og annenhver helg fører til en oppstykket tilværelse med lange reiser, vil en ordning med mindre samværsfrekvens, men lengre perioder kunne virke bedre.