Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 59

  1. Hva er et forbrukerkjøp?

    Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person, som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet, kjøper en ting av en næringsdrivende, jf. forbrukerkjøpsloven § 1(1), se (2) og (3). Kort sagt: Kjøperen må være forbruker, og selgeren må være næringsdrivende. Kjøper du en lærebok hos bokhandleren, er det et forbrukerkjøp, men ikke hvis du kjøper en brukt bok av en elev.

    Forbrukerkjøpsbegrepet ble vesentlig utvidet, og næringskjøp tilsvarende innskrenket, da forbrukerkjøpsloven av 2002 ble vedtatt. Tidligere var det et vilkår at forbrukerkjøp hadde privat bruk som hovedformål. Nå er det tilstrekkelig at kjøperen er en forbruker som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet.

    Kjøp av ting som arbeidstakere foretok for bruk i sitt yrke, ble tidligere bedømt som næringskjøp. Etter 2002 er blir slike yrkesanskaffelser i arbeidstakerforhold bedømt som forbrukerkjøp. En ansatt fisker som kjøper en regndress for å bruke den på jobben, har gjort et forbrukerkjøp som før var næringskjøp. Tilsvarende gjelder for en skogsarbeider som kjøper en motorsag, eller en ansatt snekker som kjøper en drill for å bruke tingen i sin yrkesutøvelse. På den måten blir slike kjøp beskyttet av forbrukerlovgivningen, med ufravikelige lovbestemmelser, og tvister kan bli behandlet av Forbrukerklageutvalget.

    Det forekommer at en person er arbeidstaker og driver næringsvirksomhet ved siden av jobben. Et eksempel kan være en lærer som skriver bøker ved siden av jobben. Inntekt av bøkene er næringsinntekt, og innkjøp til bruk i denne virksomheten kan være næringskjøp, ikke forbrukerkjøp. Kjøp av bøker, PC osv. til bruk i forfattervirksomheten vil kunne være næringskjøp hvis forbrukeren hovedsakelig opptrådte i næringsvirksomhet ved kjøpet. Hvis forfatterformålet ikke var hovedsaken, er det et forbrukerkjøp.

    I en dom fra Gulating lagmannsrett (LG-2018-177971, betegnet som Bobildommen) var det tvil om kjøp av en bobil som dels var kjøpt for å brukes i næringsvirksomhet, var forbrukerkjøp eller næringskjøp. Bobilen var solgt «som den stod», og spørsmålet var om den likevel hadde mangel. Retten resonnerte seg fram til at vilkårene for å konstatere mangel i dette tilfellet var de samme etter begge lover. Retten løste derfor spørsmålet om lovvalg ved å si at det ikke var nødvendig å ta stilling til problemet.

  2. Hva er et privatkjøp?

    Et privatkjøp er kjøp av ting mellom forbrukere. Et slikt kjøp har vi når du kjøper en moped til privat bruk av en venn som ikke opptrer i næringsvirksomhet. Tvister løses etter kjøpsloven av 1988, men blir behandlet i Forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven § 1(1).

    Det kan forekomme at en selger som er næringsdrivende, av og til selger personlige eller private ting til en forbruker. En bonde, snekker eller rørlegger må også kunne nyte godt av det mindre omfattende selgeransvaret i kjøpsloven når de opptrer i markedet som privatpersoner. En bonde må kunne selge et antikvarisk skap eller andre private gjenstander til en privatperson uten å være en næringsdrivende selger med det ansvaret som forbrukerkjøpsloven gir. Det avgjørende er om bonden «opptrer i næringsvirksomhet» ved salget.

    Les mer i svaret på spørsmål 1 om grensen mellom forbrukerkjøp og privatkjøp.

  3. Hva er et næringskjøp?

    Næringskjøp er kjøp mellom næringsdrivende i eller for deres virksomhet. Salg av varer fra produsent til grossist og fra grossist til detaljist er typiske næringskjøp. Tvister løses etter kjøpsloven av 1988, og de blir ikke behandlet av Forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven § 1(4) bokstav c.

  4. Hva slags kjøp reguleres av forbrukerkjøpsloven?

    Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukerkjøp, jf. § 1.

  5. Hva slags kjøp reguleres av kjøpsloven?

    Kjøpsloven av 1988 regulerer privatkjøp og næringskjøp, jf. § 1.

  6. Hva menes med at en lov er ufravikelig?

    At en lov er ufravikelig, betyr at den ikke kan fravikes ved avtale. Et mer faglig ord for «ufravikelig» er «preseptorisk». Ufravikelige lovbestemmelser står derfor i motsetningsforhold til prinsippet om avtalefrihet. De generelle prinsippene i kontraktsretten om avtalefrihet forutsetter lojale og likeverdige kontraktsparter. Når denne forutsetningen svikter, er det aktuelt med ufravikelige lovbestemmelser. Formålet er å sikre interessene til den svake parten i avtaleforholdet. Vi har ufravikelige lovbestemmelser innenfor områder som tomtefeste (leie av husgrunn), kjøp av fast eiendom, kjøp av ting, kjøp av tjenester, og i lover på en rekke andre rettsområder der det er behov for å beskytte forbrukerne.

    Et nytt eksempel kan hentes fra vergemålslovens regler om framtidsfullmakt. En avtale om å gi noen framtidsfullmakt fra det tidspunkt fullmaktsgiveren eventuelt blir sinnslidende eller på annen måte ute av stand til å ta vare på seg selv, kan ikke omfatte handlinger som nevnt i vergemålsloven § 80 tredje ledd. Det kan for eksempel ikke gis framtidsfullmakt til å sette opp eller tilbakekalle testament, erkjenne farskap, inngå ekteskap mv.

  7. Hvilke kjøp har ufravikelige lovregler?

    Forbrukerkjøp er regulert av ufravikelige lovregler, jf. forbrukerkjøpsloven § 3. Dette innebærer for eksempel at partene ikke kan avtale at selgeren ikke skal ha kontraktsrettslig erstatningsansvar, eller at kjøperen fraskriver seg retten til å heve kjøpet.

  8. Hvilke kjøp har fravikelige lovregler?

    Privatkjøp og næringskjøp er regulert av fravikelige lovregler, jf. kjøpsloven § 3. Avtaler om privatkjøp eller næringskjøp som i prinsippet kan inngås fritt uten å bli rammet av ufravikelige bestemmelser, kan likevel bli kjent ugyldige etter reglene i avtaleretten. Avtalelovens regler om ugyldighet blir behandlet i lærebokas kapittel 4.