Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øving 3.2.4–3.2.9

3.2.4

Kjøpet er et forbrukerkjøp og skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven.

Spørsmålet er om Petter kan heve kjøpet på grunn av den forsinkede leveringen. Grunnlaget for å heve et kjøp på grunn av forsinkelse finner vi i § 23. Petter kan heve kjøpet etter å ha satt en rimelig tilleggsfrist, jf. § 23(1). Hva som er rimelig tilleggsfrist, må vurderes konkret.

Det kan anføres at forbrukere alltid har krav på levering innen 30 dager dersom leveringstidspunktet ikke er avtalt, jf. § 6. Det kan derfor argumenteres med at en tilleggsfrist på inntil 30 dager er rimelig i et tilfelle som dette. Oppgaven har ingen opplysninger som tilsier at en rimelig tilleggsfrist bør være kortere, men det er heller ikke noe som tilsier at selgeren skal innrømmes en vesentlig lengre frist. Tre måneder tilleggsfrist er urimelig for kjøperen.

Jeg konstaterer at leveringen ikke vil skje innen en rimelig tilleggsfrist. Petter kan derfor heve kjøpet.

Det kan reises spørsmål om kjøperen må vente til utløpet av en rimelig tilleggsfrist for å kunne heve kjøpet, eller om han kan heve kjøpet allerede nå. Etter forbrukerkjøpsloven § 23(2) kan forbrukeren heve kjøpet umiddelbart hvis selgeren «har nektet å levere». Dette må forstås slik at kjøpet kan heves allerede nå hvis selgeren klart og tydelig sier at han ikke kan levere innen tilleggsfristen. Heving umiddelbart følger også av reglene om forventet kontraktsbrudd, jf. forbrukerkjøpsloven § 55, jf. kjøpsloven av 1988 § 62. (Reglene om forventet kontraktsbrudd er ikke behandlet i læreboka).

3.2.5

Det kan reises noe tvil om kjøpet er et forbrukerkjøp eller et privatkjøp. Ola er gårdbruker og opptrer sannsynligvis i næringsvirksomhet (forbrukerkjøpsloven § 1) når han solgte hesten. Hest er vanligvis et driftsmiddel på en gård, og salg av driftsmidler er en naturlig del av gårdsdriften. Kjøpet antas av den grunn å være et forbrukerkjøp.

Oppgaven reiser også spørsmål om risikoens overgang. Spørsmålet løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven § 14, jf. §§ 6 og 7. Risikoen for hesten går over når den er overtatt av forbrukeren. «Overtatt» blir tolket som at hesten må være kommet i forbrukerens besittelse, og det er den ikke når den fortsatt befinner seg hos selgeren. Det er derfor selgeren som hadde risikoen da lynet drepte hesten.

Hesten kan ikke leveres som avtalt fordi den ble drept. Vi kan derfor konstatere at forsinkelse i form av uteblitt levering, vil inntre. Etter forbrukerkjøpsloven § 23 skal forbrukeren sette en rimelig tilleggsfrist, og først etter utløpet av tilleggsfristen kan kjøpet heves.

Det er imidlertid klart at hesten aldri kan bli levert innen enhver tilleggsfrist. I slike tilfeller kan vi bruke reglene om forventet kontraktsbrudd, og da gjelder forbrukerkjøpsloven § 55 som blant annet viser videre til kjøpsloven av 1988 § 62. Her bestemmes det at kjøperen kan heve kjøpet allerede før avtalt leveringstidspunkt hvis det er klart at kontraktsbruddet vil gi kjøperen hevingsrett. Vi kan derfor konstatere at Ida kan heve kjøpet umiddelbart.

3.2.6

Ada Lund er forbruker og Audio AS er en selger som opptrer i næringsvirksomhet. Kjøpet er derfor et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven § 1. Oppgaven skal av den grunn løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven av 2002.

  1. Kameraet skulle etter avtalen ha vært levert innen 23.10. Ada hadde betinget seg levering innen 23.10 og samtidig understreket at denne fristen måtte holdes på grunn av ferien. Dette kan tolkes som om levering innen 23.10. var avgjørende for at Ada var villig til å inngå avtalen. Hun kunne derfor, i henhold til § 23(2), ha hevet kjøpet umiddelbart den 23.10. Hun var således ikke forpliktet til å gi selgeren en tilleggsfrist til 31.10. Ada valgte likevel å gi en tilleggsfrist, og når selgeren heller ikke overholdt den fristen, må Ada kunne heve kjøpet, jf. § 23(1).

    Det er opplyst at Ada reklamerte den 15.11. Opplysningen innbyr til å drøfte om Ida reklamerte for sent. Etter § 23(3) må hun reklamere innen rimelig tid dersom hun ønsker å heve et kjøp der leveringen har funnet sted, men for sent. I dette tilfellet har leveringen ikke funnet sted. Det løper derfor ingen reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven, men hun kan i prinsippet tape retten til å heve på grunnlag av lovbestemte foreldelsesregler eller alminnelige, ulovfestede passivitetsregler. Uansett, reklamasjon den 15.11. er satt fram i rimelig tid.
  2. Neste spørsmål er om Ada kan kreve erstatning for merutgiftene til å kjøpe kamera fra en annen butikk. Retten til erstatning følger av forbrukerkjøpsloven § 24. Ansvarsgrunnlaget kan utledes av § 24(2) som sier at selgeren kan fritas for ansvar hvis leveringshindringen skyldes forhold utenfor selgerens kontroll. Vi sier at selgeren har «kontrollansvar». Problemer hos underleverandører blir regnet for å være innenfor det området som hører til selgerens kontroll. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag.

    Ada har etter dette krav på erstatning for det økonomiske tapet som leveringsforsinkelsen har påført henne, jf. § 52. Men hva slags tap har hun egentlig hatt? Adas tap kan settes til den økonomiske verdien av å unnvære videokameraet i perioden fra 31.10. og fram til levering kan finne sted. Oppgaven opplyser om midlertidig produksjonsstans ved fabrikken i Tyskland, men den opplyser ikke om hvor langvarig den er. Uansett, Ada har etter § 54 plikt til å begrense tapet. Hun behøver ikke tape mer enn leieverdien av et tilsvarende kamera i forsinkelsesperioden. Hvis selgeren for eksempel kan levere det avtalte kameraet innen en måned etter 1.11., har Ada krav på å få erstattet utgifter til å leie et tilsvarende kamera i en måned. Hun har ikke krav på å få merutgiftene ved dekningskjøp erstattet i et tilfelle som dette, i den grad disse merutgiftene er større enn leieutgiftene.

3.2.7

Læreren har løsningsforslag

3.2.8

Læreren har løsningsforslag

3.2.9

Læreren har løsningsforslag