- Øvinger side 138
- Øvinger side 142
- Øvinger side 146–147
- Øvinger side 150
- Øvinger side 155–156
- Øvinger side 163–165
- Øvinger side 169–170
- Øvinger side 172
- Øvinger side 175
- Øvinger side 181–184
- TEST DEG SELV side 132
- TEST DEG SELV side 137
- TEST DEG SELV side 142
- TEST DEG SELV side 146
- TEST DEG SELV side 150
- TEST DEG SELV side 155
- TEST DEG SELV side 163
- TEST DEG SELV side 169
- TEST DEG SELV side 172
- TEST DEG SELV side 175
- TEST DEG SELV side 180
TEST DEG SELV side 175
- Hva er samisk rettsoppfatning om deling av et skilsmissebo?
Samene mener at særeie bør være hovedprinsippet. Det hver ektefelle eide da de giftet seg, og det hver ektefelle skaffer seg senere, bør de også kunne ta med seg ut av ekteskapet ved en eventuell skilsmisse. Det er derfor mer utbredt blant samer enn blant andre nordmenn å opprette ektepakt med bestemmelse om særeie.
- Hva er samisk rettsoppfatning om barnas arverett?
Den samiske rettsoppfatningen av arveretten avviker nokså mye fra reglene i arvelova. Den såkalte yngstemannsretten er en nokså utbredt rettsoppfatning blant samer. Det vil si at hele arven blir overført til yngstemann seinest når foreldrene dør. De eldste barna har som regel fått arven på forskudd og flyttet ut. Reglene er begrunnet med at yngstemann har bodd sammen med foreldrene og hatt omsorgen for dem. Regelen har også en økonomisk begrunnelse; den hindrer for eksempel ytterligere oppsplitting av reinflokken og driftsmidlene.
- Er samene bundet av den norske arvelova?
Svaret er ja.
Et arveoppgjør etter samisk rettsoppfatning forutsetter at arvingene frivillig går med på det. Slik er det i alle arveoppgjør. Dersom ingen protesterer, vil arvelaters vilje skje. Er ikke de samiske arvingene enige, kan hver av dem kreve at arvelovas regler legges til grunn for oppgjøret.