- Øvinger side 31
- Øvinger side 38–39
- Øvinger side 48–50
- Øvinger side 63–66
- Øvinger side 74–75
- Øvinger side 78
- Øvinger side 84–85
- Øvinger side 89–91
- Øvinger side 93
- Øvinger side 99–100
- Øvinger side 108–110
- Øvinger side 121–123
- Øvinger side 127–128
- TEST DEG SELV side 31
- TEST DEG SELV side 38
- TEST DEG SELV side 48
- TEST DEG SELV side 62
- TEST DEG SELV side 74
- TEST DEG SELV side 77
- TEST DEG SELV side 84
- TEST DEG SELV side 89
- TEST DEG SELV side 93
- TEST DEG SELV side 99
- TEST DEG SELV side 104
- TEST DEG SELV side 108
- TEST DEG SELV side 121
- TEST DEG SELV side 127
Øvinger side 31
2.1.1
A er i utgangspunktet far i henhold til barnelova § 3. Det skyldes at mor fortsatt var gift da du ble født. Farskapet blir derfor automatisk plassert hos ektemannen (pater est-regelen). Regelen blir ikke satt ut av spill selv om moren har brutt samlivet uformelt og flyttet sammen med en annen mann. Det siste følger motsetningsvis av § 3(3) som bestemmer at bare separasjon ved bevilling eller dom kan opphever pater est-regelen i første ledd.
Hvis B er den virkelige faren, kan det farskapet som ellers følger av § 3(1), endres ved at B erklærer farskap, jf. barnelova § 7. Erklæringen må godtas av moren og ektemannen A, og den må støttes av DNA-analyse. Hvis ikke alle vilkårene for endring av farskapet er på plass, kan farskapet endres av domstolene etter reglene i § 6.
2.1.2
Pater est-regelen blir suspendert når ektefellene har fått formell separasjon, jf. § 3(3). Det betyr at A ikke er å anse som far selv om ekteskapet ikke er endelig oppløst ved skilsmisse.
Farskapet kan fastslås ved erklæring, enten fra A eller B, i henhold til § 4.
Vi forutsetter at du som barn flest ble født på en fødselsinstitusjon med jordmor eller lege til stede. Farskapet skal da pekes ut ved at jordmor eller lege skriver en fødselsmelding, jf. § 1(1). Der vil ektemannen A bli oppført som far i henhold til § 3 med mindre moren opplyser at det er en annen, B, som er faren.
2.1.3
Det må fastslås at A var far til E. Siden A ikke lenger er i live og kan ta på seg farskapet, og siden E er oppført i folkeregisteret som «uten far», er ansvaret for å oppklare saken plassert hos det offentlige, jf. barnelova § 5. Det vil i praksis bli innhentet DNA-analyse av E, og hvis den viser slektskapet mellom A og E, vil det offentlige endre folkeregisterets opplysninger.