Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Kjøpsrett

  1. Hva er et kjøp? Kjøpsloven har ingen definisjon av kjøpsbegrepet, men et kjøp er en avtale mellom en selger og en kjøper der vederlaget er penger, salgsobjektet er en ting – løsøre, og der kjøperen får eiendomsrett til tingen.
  2. Hva kjennetegner et privatkjøp? Et privatkjøp (kjøp mellom forbrukere) kjennetegnes ved kjøp av løsøre (ting), der verken selgeren eller kjøperen opptrer som næringsdrivende (yrkesselger), der vederlaget er penger og der kjøperen får eiendomsretten til tingen.
  3. Hva kjennetegner et næringskjøp? Et næringskjøp kjennetegnes ved kjøp av løsøre (ting) som ledd i næringsvirksomhet der vederlaget er penger og der kjøperen får eiendomsretten til tingen. I slike kjøp er det to foretak som handler ting med hverandre, og kjøpekontrakten inngår som et ledd i en næringsvirksomhet.
  4. Hvilke kjøp regulerer kjøpsloven? Reglene i kjøpsloven (1988) blir først og fremst brukt på kjøp av løsøre. Det vil si ting som klær, sko, hvitevarer, brunevarer, biler og liknende. Kjøpsloven regulerer bare næringskjøp og privatkjøp. Forbrukerkjøp har sin egen lov – forbrukerkjøpsloven (2002).
  5. Hva vil det si å ha risikoen for tingen? Risikospørsmålet er knyttet til hvem som har råderett over varen og dermed de økonomiske interessene i den. En kjøpsavtale forutsetter at enten selgeren eller kjøperen har risikoen. At begge har risikoen samtidig, er umulig. Den som har risikoen for varen, må også ta et eventuelt tap hvis varen skades eller blir ødelagt.
  6. Hvor finner vi lovreglene om risikoovergang? Kjøpsloven kapittel 3 og forbrukerkjøpsloven kapittel 3 har nærmere regler om risikoen for tingen.
  7. Hva er hovedregelen for risikoovergang? Risikoen går over ved levering som avtalt, jf. kjøpsloven § 13 (1). I forbrukerkjøp går risikoen over når tingen er levert til forbrukeren, eller leveringstidspunktet er kommet og selgeren har levert som avtalt, forbrukerkjøpsloven § 14.
  8. Når foreligger det forsinkelse av varen? Varen er forsinket når den ikke er levert eller er levert for seint, jf. kjøpsloven § 22(12) og forbrukerkjøpsloven § 19.
  9. Hvilke krav kan kjøperen gjøre gjeldende ved forsinkelse? Kjøperen kan på bestemte vilkår kreve oppfyllelse, heving, erstatning og tilbakeholdelse av kjøpesummen, jf. kjøpsloven § 22 (1) og forbrukerkjøpsloven § 19.
  10. Hva er en fysisk mangel? Varen skal være i samsvar med avtalen hva gjelder art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning, jf. kjøpsloven § 17 (1) og forbrukerkjøpsloven §15.
  11. Hva er en opplysningsmangel? Kjøpsloven § 18 og forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav c sier hva som kan være en opplysningsmangel. Varen har slik mangel hvis den er markedsført med uriktige eller villedende opplysninger (se markedsføringsloven § 2 og § 3).
  12. Hvilket tidspunkt legges til grunn for mangelvurderingen? Varens tilstand da risikoen går over til kjøperen, det vil si ved leveringen, avgjør om varen har mangel, jf. kjøpsloven § 21 og forbrukerkjøpsloven § 18.
  13. Hva vil det si at en vare er solgt «som den er»? Varen kan ha mangel selv om den er solgt med vilkåret «solgt som den er», jf. kjøpsloven § 19 og forbrukerkjøpsloven § 17. Denne regelen sikrer kjøperen visse rettigheter selv om dette vilkåret i avtalen er brukt. Slike vilkår er nokså vanlige ved salg av brukte ting, auksjonssalg.
  14. Hva er en reklamasjon? En reklamasjon er en rettsbevarende handling. Det betyr at kjøperen kan tape et krav mot selgeren selv om det er aldri så rettmessig hvis hun ikke overholder reklamasjonsreglene og de fristene som gjelder.
  15. Hvilke krav kan kjøperen framsette hvis det foreligger en mangel? Kjøpsloven § 30 og forbrukerkjøpsloven § 26 sier at kjøperen på visse vilkår kan framsette disse kravene når varen har en mangel: Kjøperen kan kreve retting, omlevering, prisavslag, heving, erstatning og kjøpesummen holdt tilbake.