Innhold

Kjøpsrettens historie

Røttene til kjøpsretten ligger langt tilbake i historien. Reglene på dette feltet bygger på sedvane som er gjort til gjeldende rett.

Kjøpsloven av 1907 var et samarbeid med svenskene og danskene. Siden den tid har vi fått nye omsetningsformer, nye transportmetoder, nye varetyper, nye betalingsmåter og en dramatisk økning i det private forbruket.

Kjøpsloven av 1988 tok sikte på å bevare den nordiske rettsenheten og harmonisere reglene om kjøp av løsøre internasjonalt. Loven styrket forbrukervernet på en rekke punkter.

I 2002 fikk vi en egen forbrukerkjøpslov. Kjøpsloven av 1988 regulerer nå kun næringskjøp og privatkjøp – kjøp som ikke er forbrukerkjøp.

Det internasjonale perspektivet er i dag viktig fordi handel over landegrensene er stadig mer framtredende. Derfor er det viktig at lovreglene er like.

Forbrukerrettens historie

Framveksten av forbrukerlovgivningen er knyttet til forbrukerbevegelsen som fikk gjennomslag i slutten av 1960-årene. Vernet av forbrukerinteressene kom i form av ufravikelig lovregler som sikret forbrukerne et minimum av rettsvern.

Angrefristloven av 1972 tok sikte på å verne forbrukeren mot dørsalg, messesalg og selskapssalg. Loven ble utvidet i 2000 og heter angrerettloven. Den dekker nå telefonsalg, postordresalg, fjernsalg, e-handel, salg av tjenester mv.

Etter hvert har vi fått en rekke lover med ufravikelige regler som på forskjellig vis gir amatøren – forbrukeren, et rettsvern mot proffen i markedet – selgeren.

Fra 2002 fikk vi en egen forbrukerkjøpslov som gir forbrukerne et utvidet vern ved kjøp av varer i butikk. Forbrukervernregler har vi også ved kredittkjøp, ved kjøp av håndverkertjenester, ved kausjon og i forbindelse med forbrukertvister.

Hva er et kjøp?

Vi har ingen legaldefinisjon av kjøp. Ut fra kjøpsavtalen er det likevel mulig å trekke fram noen kjennetegn ved kjøpsbegrepet.

Et kjøp er en bindende avtale der selgeren plikter å levere et økonomisk gode og sørge for at kjøperen blir eier mot et vederlag i penger.

Disse elementene står sentralt i et kjøp:

• vederlaget må være penger
• salgsobjektet må være et økonomisk gode
• eiendomsretten til tingen blir overført til kjøperen

Vederlaget

Et kjøp forutsetter at det skal presteres en ytelse mot betaling. En vare som blir overdratt uten vederlag, er ikke et kjøp, men en gave. For gaver er rettsforholdet mellom partene et helt annet. Tilsvarende gjelder der vederlaget består av naturalier. Slike disposisjoner kaller vi bytte.

Salgsobjektet

Salgsobjektet må være et økonomisk gode. Det betyr noe som kan verdsettes i penger. Eksempler på slike goder er ting som klær, sko, sykkel, iPod, bok, bil, hus og båter. For kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er kjøpsbegrepet innsnevret fordi disse to lovene gjelder bare for kjøp av løsøre. Løsøre er ting som klær, skotøy, sykkel, iPod, bok, bil og båter. Kjøp av leilighet, hus og hytte faller utenfor fordi dette er fast eiendom og ikke løsøre. Avhendingsloven regulerer slike kjøp. Denne loven er ikke pensum i dette faget.

Eiendomsretten

Et kjøp bygger på at avtalen gir kjøperen råderett over salgsobjektet. Det vil si at kjøperen både har bruksrett og salgsrett til salgsobjektet. Har kjøperen bare bruksrett, er det ikke et kjøp. Et eksempel på det er hvis du inngår en avtale om å leie en leilighet.

Prinsippet om ytelse mot ytelse

Selgeren skal levere samtidig med at kjøperen betaler. Et kjøp skal skje kontant hvis ikke annet er avtalt. Kjøp på kreditt eller med forskuddsbetaling krever egen avtale.

Partenes ytelser (plikter og rettigheter)

Rettsspørsmålene i kjøpsretten dreier seg om de gjensidige rettigheter og plikter som partene har og som følger av levering, betaling og medvirkning. To sentrale spørsmål i kjøpsretten er om varen er levert til avtalt tid eller om varen har en mangel. Er det et vesentlig avvik, kan forbrukeren heve kjøpet. Et slikt resultat må bygge på en drøfting av faktum mot relevante rettsregler.

Oppstillingen av partenes gjensidige rettigheter og plikter viser at en plikt for selgeren utløser en rettighet for kjøperen, og vise versa.

Kjøper du en vare i en butikk, gjelder forbrukerkjøpsloven. Les mer om forbrukerrett fra jusinfo.no.