Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke reglene om ugildskap

Innhold

Ugyldighetsgrunnene
Virkning av ugyldighet
Hvorfor har vi regler om ugyldighet?
Mer om avtaleloven § 33
Mer om avtaleloven § 36
Avtalelovens §§ 31, 33 og 36 anvendt i en eksamensoppgave (vår 2015)

Ugyldighetsgrunnene

Selv om en bindende avtale er inngått etter avtalelovens § 7, kan den senere kjennes ugyldig på grunn av:

Mangler ved partene

• Mindreårige eller umyndiggjorte, jf. vergemålsloven §§ 9 og 22.
• Sinnssyk person, hvis personen var motivert av sinnssykdommen ved avtaleinngåelsen. Denne regelen er ulovfestet.

Mangler ved avtaleinngåelsen

• Tvang, jf. avtaleloven § 28 og § 29
• Svik, jf. avtaleloven § 30
• Åger og utnytting, jf. avtaleloven § 31
• Feilskrift, jf. avtaleloven § 32
• Mot redelighet og god tro, jf. avtaleloven § 33

Ulovfestede tilblivelsesmangler

• Falsk
• Forfalskning
• Feilsending

Mangler ved innholdet

• I strid med lov eller ærbarhet, jf. NL 5-1-2. Dette er umoralske avtaler. Eksempel: Avtale om heleri.
• I strid med ufravikelig lov. Eksempel: Forbrukerkjøpsloven § 3.
• Urimelige avtaler, jf. avtaleloven § 36.

Mangler ved formen

Utgangspunktet er formfrihet, men …

• … noen avtaler må være skriftlige. Eksempel: ektepakter, jf. ekteskapsloven § 54, testamenter, jf. arveloven § 49 og oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-4.

Til toppen

Virkningen av ugyldighet

Avtalen erklæres helt ugyldig ved

• umyndighet
• falsk og forfalskning
• grov tvang
• mot ærbarhet
• mot ufravikelig lov

Avtalen erklæres delvis ugyldig ved

• kontrakt med urimelig pris
• avtaler som er blitt urimelig å oppfylle
• ellers de øvrige ugyldighetsgrunnene

Til toppen

Hvorfor har vi regler om ugyldighet?

Formålene bak ugyldighetsreglene er å …

• … beskytte den svake parten
• … ivareta samfunnsøkonomiske hensyn
• … beskytte samfunnsmoralen

Til toppen

Mer om avtalelovens § 33

Dette er en generell regel om uredelighet. Forhold som ellers går inn under §§ 29-31, kan like gjerne bli vurdert etter § 33.

Vilkårene for ugyldighet etter § 33 er: Det må …

• … foreligge omstendigheter da avtalen ble til. Eksempel: Hesten var halt, selv om den ble solgt som travhest.
• … antas at motparten kjente til omstendigheten på avtaletidspunktet. Utgangspunktet er altså at motparten har visst om omstendigheten. Men både rettspraksis og teori har lagt til grunn at også tilfeller der motparten burde ha visst om omstendigheten, rammes. Eksempel: Motparten visste ikke om at hesten var halt, men han burde ha visst det. Også der motparten burde kjent til omstendigheten etter avtaletidspunktet, kan rammes. Denne etterpåfølgende onde troen må da vurderes etter avtaleloven § 39.
• … stride mot redelighet og god tro at motparten gjør avtalen gjeldende. Eksempel: Det må være uredelig å holde kjøperen av hesten til avtalen.

I tillegg er det et vilkår som ikke fremgår av lovteksten: I følge rettspraksis, må …

• … omstendigheten ha virket motiverende. Eksempel: Kjøperen av hesten ville ikke ha kjøpt hesten, dersom hun visste at hesten var halt.

Omstendigheter som har ført til ugyldig avtale etter rettspraksis er:

• Løfter avgitt svikaktig, eller i rus, eller en unormal sinnstilstand, utnyttelse av avhengighetsforhold, eller av en parts manglende erfaring på et bestemt livsområde.
• RT-1959-1048: En småbruker kjøpte en landeiendom for kr 158 000. Han klarte ikke å skaffe pengene. Høyesterett mente at avtalen var uredelig etter avtaleloven § 33, fordi selgeren var en erfaren forretningsmann, mens kjøperen var uerfaren. Kjøperen hadde «ingen forståelse av vanskeligheten med å skaffe lån». Kjøperen «satte sin tilværelse inn på en kontrakt som om den ble opprettholdt som bindende, måtte føre til at han mistet småbruket uten mulighet for å erverve eller beholde den nye eiendom.» Videre forsto selgeren at det var et «håpløst foretagende» for kjøperen å gjennomføre handelen.

Til toppen

Mer om avtalelovens § 36

Denne regelen kan brukes til å sette en avtale helt, eller delvis til side, både når det gjelder forhold ved avtaleinngåelsen, og etterpå. Derfor blir regelen også kalt «generalklausulen». Vilkårene er at avtalen vil

• virke urimelig
• eller være i strid med god forretningsskikk

Momenter:

• Avtalens innhold. Eksempel: For høy eller lav pris, eller urimelig ubalanse i ytelsene.
• Partenes stilling. Eksempel: En «profesjonell», som utnytter en svak og underlegen motpart.
• Forhold ved avtalens inngåelse: Eksempelvis svik, tvang og utnyttelse. Det kreves mindre svik, tvang og utnyttelse etter avtalelovens § 36, enn etter §§ 28-33. Og § 36 åpner for at avtalen bare blir delvis ugyldig, i motsetning til i §§ 28-33.
• Senere inntrådte forhold. Eksempel: Bundet i en avtale hvor prisen er urimelig lav i forhold til markedspris, slik som i Skjelsvikdommen RT-1988-295.
• Høyesterett har vurdert avtalelovens § 36 i mange saker. Til syvende og sist, blir det utslagsgivende for dommen hva som er et rimelig resultat i saken.

Avtaler som har blitt vurdert som urimelig av Høyesterett er:

• Svikaktig adferd, samt avtalebrudd: RT-2008-1365 «Munchmaleridommen»
• Uforanderlig festeavgift over mange år: RT-1988-295 Skjelsvikdommen
• Utnyttelse av ruspåvirket og svak motpart. Tingrettssak 28.10.2009 «Pushwagnerdommen»
• Misforhold mellom ytelse og motytelse.
  RT 2014-351 Leie av fallrettigheter:
  Avtale mellom kraftselskap og grunneier om plikt til å inngå avtale om leie av «fallrettigheter» i 50 år mot å betale 50 % av overskuddet. Dette uten at grunneieren skulle yte noen form for motytelse.
  Høyesterett viste til RT-2012-1537 og uttalte om rimelighetsstandarden:
  «Avtaleloven § 36 gir domstolene anledning til å sette til side eller revidere en avtale blant annet når denne på grunn av endrede forhold er blitt urimelig for en part, og til å endre avtalen for å avbøte fortsatt urimelighet. Terskelen for lemping er høy - det er de helt klare urimeligheter som rammes. For avtaler mellom næringsdrivende kreves spesielt mye. Jeg viser til Rt. 2003 side 1132 avsnitt 46, hvor førstvoterende bruker karakteristikken 'kvalifisert urimelig' for å angi grensen. En eventuell revisjon skal dessuten være begrenset til det som er nødvendig for å avbøte den kvalifiserte urimeligheten - målet er altså ikke å oppnå et mest mulig balansert avtaleforhold.
  (…) Det helt dominerende trekket ved avtaleforholdet slik det framstår etter at man fikk kunnskap om 1935-avtalen, er at det gir Hoff rett til 50 % av overskuddet som kraftproduksjonen frambringer i en tidsperiode av 50 år, uten at det ytes noe fra Hoff sin side. En slik avtale bryter med det sentrale prinsippet i kontraktsretten om at "[h]ver av partenes ytelse bygger på forventningen om den annen parts motytelse som vederlag for egen prestasjon", se Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, 2. utgave, side 449-450. At Hoff ikke er i posisjon til å levere sin ytelse, er et åpenbart brudd på partenes forutsetning da avtalen ble inngått. Når denne balansen i kontraktsforholdet så totalt forrykkes, som i vår sak, framstår en plikt for Helgelandskraft til å oppfylle sin del av avtalen som kvalifisert urimelig. At det her dreier seg om et betydelig vederlag - av Hoff oppgitt til et antatt neddiskontert beløp på til sammen ca. 30 millioner kroner - som skal erlegges over en lang tidsperiode, bidrar til å forsterke urimeligheten.»
  Høyesterett kom til at avtalen var ugyldig, selv om det var kraftselskapet som var den profesjonelle part, og grunneieren var den svake part.

Til toppen

Avtalelovens §§ 31, 33 og 36 anvendt i en eksamensoppgave (vår 2015, oppgave 3)

Oppgaven

Ole Henriksen er styremedlem i Veteranbilforeningen. Etter årsmøtet i januar 2015 går han sammen med noen andre medlemmer til den lokale puben.

På puben blir Ole sittende sammen med Rolf Lund. Ole får en telefon fra sønnen sin, Gard, og forlater bordet for å snakke med ham. Gard forteller at han har store økonomiske problemer i firmaet sitt. Tidligere på dagen fikk han beskjed om at dersom han ikke skaffer kr 380 000 innen kl. 12 dagen etter, vil firmaet hans bli begjært konkurs. Han har ikke klart å skaffe pengene i løpet av dagen. De økonomiske problemene som har oppstått, skyldes noen uheldige disposisjoner som har påført ham store tap. Framtiden ser lys ut, men kreditorene er ikke villige til å la ham drive videre. Dersom han blir slått konkurs, vil store framtidige verdier forsvinne. Gard spør om faren kan hjelpe ham. Ole svarer at han ikke vet hvordan han kan skaffe et så stort beløp på så kort tid.

Etter telefonsamtalen setter Ole seg sammen med Rolf igjen. Rolf skjønner at noe har skjedd, og spør hva som er galt. Ole forteller om problemene sønnen har, og at han trenger kr 380 000 innen kl. 12 dagen etter. Ole sier at han ikke vet hvordan han skal klare å skaffe beløpet på så kort tid. Rolf foreslår da at Ole selger veteranbilen sin, en 12-sylindret Packard 1936-modell, som han mener må ha en verdi på mellom kr 600 000 og kr 800 000. På auksjoner i USA har disse bilene nærmet seg en million kroner i pris. Ole er enig i verdiantydningen, men tror det vil ta lang tid å selge en så verdifull veteranbil. Det er også lenge til neste auksjon. Rolf sier han kan kjøpe bilen av Ole. Betalingen skal han få om morgenen dagen etter. Ole øyner en mulighet for å redde sønnen fra konkurs. Samtidig er det en smertefull tanke å kvitte seg med en bil han har lagt ned så mye arbeid i. Ole sier han må ut i frisk luft for å tenke seg om. Det er greit for Rolf. Ute ringer Ole til Gard og sier han kan skaffe pengene, men han forteller ikke hvordan. Gard blir så glad at han begynner å gråte.

Etter dette går Ole inn og sier at han er villig til å selge bilen. Rolf får tak i penn og papir og skriver en kontrakt der Ole selger sin Packard 1936-modell til Rolf. Kjøpesummen setter han til kr 380 000. Ole reagerer sterkt når han ser prisen for bilen. Han gir uttrykk for at Rolf på det groveste utnytter problemene som har oppstått. Han minner Rolf om at de var enige om at bilen egentlig har en mye høyere verdi, og mener at bilen i hvert fall ikke bør selges for under kr 700 000. Rolf påpeker den vanskelige situasjonen Ole er kommet i på grunn av problemene til sønnen. Etter hans mening bør Ole være takknemlig for at han får det beløpet han trenger for å redde sønnen fra konkurs. Dersom Ole mener han kan få solgt bilen for mer enn kr 380 000 i løpet av kvelden og neste formiddag, må han gjerne det, men da gjelder ikke hans tilbud lenger.

Det ender med at begge undertegner kontrakten. Neste dag får Gard pengene han trenger, og unngår konkursen.

I løpet av de neste månedene inngår Gard flere gode, langsiktige kontrakter.

En ettermiddag kommer Gard hjem til sin far. Han har med seg en konvolutt. I konvolutten ligger det kr 380 000. Gard spør hvordan faren klarte å skaffe så mye penger på så kort tid. Ole forteller da om salget av bilen. Gard blir rasende og sier at de straks skal oppsøke Rolf og kreve at han leverer tilbake bilen.

Rolf avviser kravet og sier han synes de begge bør være takknemlige over den hjelpen han ga dem da han kjøpte bilen. At han fikk bilen til en gunstig pris, har ingen betydning, mener han.

Drøft om avtaleloven §§ 31, 33 eller 36 kan få rettslig betydning for avtalen mellom Ole og Rolf om salget av veteranbilen.

Løsningsforslag

Spørsmålet er om salget av veteranbilen er ugyldig. Oppgaven ber om drøftelse av tre grunnlag: §§ 31, 33 og 36.

Det forutsettes at partene har utvekslet viljeserklæringer og at de i utgangspunktet har inngått bindende avtale, jf. hovedregelen om binding i § 7. Det er derfor ikke nødvendig å behandle spørsmål om binding. Siden sønnens økonomiske situasjon bedret seg etter noen måneder, kan man vurdere å anvende § 39 (tilbakekall re integra). Men det har antakelig gått for lang tid etter avtaleinngåelsen, og begrunnelsen for å tilbakekalle tilfredsstiller neppe kravet til «særlige grunder». Dessuten ber oppgaven uttrykkelig om drøftelse av §§ 31, 33 og 36.

I. Er salget ugyldig etter avtaleloven § 31?

Tolkning: Hvis avtalen skal bli ugyldig etter denne regelen, må Rolf som kjøper ha utnyttet Oles nødssituasjon så grovt at han har oppnådd fordeler som står i åpenbart misforhold til vederlaget.

Nødssituasjonen er sønnens dårlige økonomi og konkurstrussel. Det er ikke spesielt klart at Rolf utnytter Oles nødssituasjon, mye taler for at han forsøker å hjelpe ham. Selv om det var en klar avstand mellom veteranbilens antatte salgsverdi og kjøpesummen, er det lov å kjøpe en ting med sikte på videresalg og fortjeneste uten å karakterisere dette som utnyttelse. Det ble antydet at salgsprisen kunne være så lav som 600 000, og da er det neppe grov utnyttelse å forsøke å kjøpe bilen for 380 000. Jeg kan derfor ikke se at det er et åpenbart misforhold mellom antatt markedspris og kjøpesum.

Det er praktisk talt ikke rettspraksis å finne om ren bruk av § 31. I RT-2012-506 ble Storebrand AS frikjent for krav om ugyldighet ved salg av sammensatte spareprodukter til privatpersoner. Høyesterett anvendte § 36, og § 31 ble nevnt, men avtalen stod seg. Det virker som om rettspraksis er svært restriktiv med å gjøre avtaler ugyldig på dette grunnlaget.

Det er relevant å sammenlikne med «Pushwagnerdommen» (TOSLO-2009-10444) der en avtale om kjøp av kunst ble kjent ugyldig på grunn av utnyttelse. Retten anvendte § 36, vurderte § 33, men ikke § 31.

Konklusjon: Avtalen er ikke ugyldig på grunnlag av § 31.

II. Er salget ugyldig etter avtaleloven § 33?

Tolkning: Avtaleloven § 33 anvendt på vår sak vil kreve at Rolf kjente til omstendigheter da avtalen ble inngått som gjør det mot rimelighet og god tro at han forlanger avtalen opprettholdt.

Omstendighetene er den økonomiske situasjonen til Oles sønn. Kjente til: De var kjent for begge partene. Strider mot redelighet og god tro: Problemet er nok at det neppe strider mot redelighet og god tro at Rolf krever avtalen opprettholdt. Prinsippet om at avtaler skal holdes får større vekt enn de argumentene som taler for at Rolf har gjort en dårlig avtale.

Konklusjon: Avtalen er ikke ugyldig på grunnlag av § 33.

III. Er salget ugyldig etter Avtaleloven § 36?

Avtaleloven § 36 kan føre til at en avtale blir helt eller delvis satt til side som følge av et urimelig innhold. Ved avgjørelsen om innholdet er urimelig, kan det tas hensyn til partenes stilling, forhold ved avtalens inngåelse og senere inntrådte forhold. Det siste kan i vårt tilfelle dreie seg om at sønnens økonomi bedret seg slik at han kunne tilbakebetale gjelden sin til faren. Rolf og Ole var to likestilte og vanlig oppvakte personer som frivillig inngikk en avtale. Selv om etterfølgende forhold førte til at Ole angret på avtalen, er ikke det nok til å gjøre den ugyldig, verken helt eller delvis.

Konklusjon: Avtalen er ikke ugyldig på grunnlag av § 36.

Til toppen