TEST DEG SELV side 255

Forvaltningsorganer har plikt til å varsle partene i en sak og gi dem anledning til å uttale seg før enkeltvedtak treffes, jf. § 16.

Varselets hovedhensikt er å ivareta det kontradiktoriske prinsipp i forvaltningsprosessen, det vil si at den som er i ferd med å få et vedtak rett mot seg, skal gis anledning til å argumentere for sin side av saken. Varselet spiller derfor en tilsvarende rolle som stevningen i sivile saker og siktelse eller påtale i straffesaker. Varselet er unødvendig hvis partene allerede vet om at det skal treffes vedtak, for eksempel når han har sendt inn søknad om noe.

Varsling har også som hensikt å provosere fram opplysninger som kan bidra til å kaste mest mulig lys over saken. Ved å gi en part anledning til å uttale seg på forhånd, kan det dukke opp opplysninger som gjør at vedtaket enten ikke treffes eller at det får et annet innhold enn opprinnelig tenkt.

Forvaltningsorganet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. § 17. Hva som ligger i «som mulig» beror på en skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig å forlange av undersøkelser sett i lys av hvor viktig og betydningsfull saken er.

Et eksempel på hva som kan stå på spill er RT-2011-1481 der saken dreide seg om gyldigheten av et utvisningsvedtak. Spørsmålet var om det var tilstrekkelig utredet at utvisning til hjemlandet innebar fare for at parten i saken ville bli henrettet dersom han ble sendt tilbake til hjemlandet. Rektors utvisning av en elev ved en skole krever også skikkelig utredning og kan kjennes ugyldig hvis avgjørelsen tas på mangelfullt grunnlag.

Paragraf 18 er en regel om partsinnsyn. Den som skal ha innsynsrett etter denne bestemmelsen, må være part i saken. Hvem som kan være part i en sak går fram av § 2(1)e.

Part er først og fremst den som avgjørelse i saken retter seg mot. Vedtak i en sak retter seg blant annet mot den som har søkt om noe, for eksempel en byggetillatelse eller pengestøtte. Det som gjør dette spørsmålet litt mer komplisert, er at en part også kan være en person som saken ellers direkte gjelder jf. § 2. Hvis A har søkt om noe og er den som avgjørelsen vil rette seg mot, kan B og C være personer som saken ellers direkte gjelder. Det kan for eksempel være tilfellet hvis A søker om å etablere hotell på eiendommen sin, mens de nærmeste naboene B og C er så sterkt berørt at de kan få status som parter i saken, og dermed innsyn i sakens dokumenter i større grad enn andre som ikke er parter.

Det er ikke alltid slik at den formelle søkeren er den eneste som er part i saken. Hvis en sak er knyttet til fast eiendom, kan det være aktuelt også å gi søkerens ektefelle status som part. Grunnlaget for det kan være regler i ekteskapsloven om det ekteskapelige formuesforholdet (felleseie).

Kortversjonen er at en part ikke kan kreve innsyn i vurderinger som står i interne dokumenter.

Utgangspunktet er at en part kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Det ligger en begrensning allerede i uttrykket «sakens dokumenter», jf. § 18. Innsyn i andre dokumenter kan eventuelt kreves på grunnlag av offentlighetsloven.

Etter § 18a kan en part ikke kreve innsyn i dokumenter som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter). Begrunnelsen for regelen er forvaltningens behov for å kunne jobbe i fortrolighet før det tas avgjørelse i saken. Denne begrunnelsen gjelder bare de vurderinger som forvaltningen gjør, ikke de faktiske opplysningene som legges til grunn for saken. Derfor må § 18a tolkes i lys av § 18c som bestemmer at en part likevel har rett til å gjøre seg kjent med de delene av et dokument som inneholder faktiske opplysninger.

Unntaket fra innsynsretten gjelder i en viss grad også dokumenter som er innhentet fra andre organer til bruk i saken, jf. § 18b. Prinsippet om rett til å se faktiske opplysninger gjelder også for slike dokumenter.

Selv om en part skulle ha innsynsrett etter reglene i §§ 18 og 18a – d, er det likevel unntak hvis vilkårene i § 19 er oppfylt. Etter denne bestemmelsen er det unntak for opplysninger som kan skade landets utenrikspolitiske eller sikkerhetspolitiske interesser.

Det er utarbeidet en egen forskrift for tilsettinger i staten som gjelder i stedet for § 18. Søker du en stilling i staten, vil de andre søknadene egentlig være eksterne dokumenter der du som part i saken skulle ha full innsynsrett. Det har du ikke. Du har imidlertid rett til å få se en såkalt utvidet søkerliste der det står et kort sammendrag av søkernes navn, alder, utdanning og praksis.