Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 287

  1. Hva er gjerningsbeskrivelsen for tyveri?

    Kjernen i den objektive gjerningsbeskrivelsen for tyveri er å «ta en gjenstand som tilhører en annen», jf. straffeloven § 321. Vilkåret «ta» tolkes som at noens besittelse må være krenket. Gjenstanden må være tatt fra noen. «Gjenstand» tolkes vidt. Det kan også være penger, men ikke rettigheter. Vilkåret «tilhører» betyr at noens eiendomsrett må være krenket. Tyven må tilegne seg tingen (gjøre den til sin egen) og på den måten overta tingen som om han eller hun er ny eier.

  2. Hva gjør et tyveri til grovt tyveri?

    Tyveriet kan være grovt hvis det i tillegg til gjerningsbeskrivelsen i § 321 foreligger ett eller flere forhold som nevnt i § 322.

    Tyveriet kan være grovt hvis gjenstanden er av «betydelig verdi». Det er ingen absolutt beløpsgrense, men den antas å ligge i nærheten av kr 100 000.

    Tyveriet kan også være grovt hvis tyven har tatt seg inn i bolig eller fritidshus. Det er ikke like alvorlig å bryte seg inn i en bygning som ikke er bolig, for eksempel en skole eller en lagerbygning.

    Tyveriet kan også være grovt hvis det virker profesjonelt utført eller er særlig samfunnsskadelig.

  3. Hva gjør et tyveri til mindre tyveri?

    Mindre tyveri foreligger når et tyveri er gjort med liten grad av skyld, særlig fordi den stjålne gjenstanden har «ubetydelig verdi», jf. § 323. Grensen er i praksis ca. kr 3 000.

  4. Hva er gjerningsbeskrivelsen for underslag?

    Underslag er ulovlig å tilegne seg noe som gjerningspersonen selv har i sin besittelse, men som tilhører en annen, jf. § 324. Et typisk eksempel er kassereren som tar penger fra kassa. Tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett, mens underslag bare er krenkelse av eiendomsretten.

  5. Hva skiller underslag fra tyveri?

    Tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett, mens underslag bare er krenkelse av eiendomsretten.

  6. Hva gjør et underslag til grovt underslag?

    Hva som gjør et underslag grovt, er listet opp i § 325. Underslaget kan være grovt hvis verdien av det underslåtte er betydelig, underslaget har pågått over lengre tid, det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag, eller det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

    Hva som er «betydelig verdi», kan ikke angis nøyaktig. Som nevnt i svaret til spørsmål 2 ligger grensen på ca. kr. 100 000.

  7. Hva gjør et underslag til et mindre underslag?

    Mindre underslag er underslag med liten straffeskyld, fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og omstendighetene for øvrig tilsier det, jf. § 326. Grensen for ubetydelig verdi går ved ca. kr 3 000.

  8. Hva kan i praksis vare straffrihetsgrunn for tyveri og underslag?

    Nødrett er mest praktisk som straffrihetsgrunn, for eksempel hvis gjerningspersonen må stjele eller underslå penger, salgbare ting eller mat for ikke å sulte (i hjel), jf. straffeloven § 17.

  9. Hvilke skyldkrav gjelder for tyveri og underslag?

    Skyldkravet er forsett, jf. § 21, jf. § 22. Forsettet må også omfatte uberettiget vinning for gjerningspersonen selv eller andre.