Forvaltning |
Virksomhet som drives av ethvert organ for stat eller kommune, jf. forvaltningsloven § 1. Forvaltningen utøver makt ved å gi tillatelser eller sette påbud/forbud. |
Lokalforvaltningen |
Virksomheten til fylkene og kommunene. |
Forvaltningspraksis |
Juridisk praksis som har utviklet seg i den offentlige forvaltningen når den treffer vedtak. |
Offentlig tjenestemann |
En embetsmann eller annen som er ansatt i stat eller kommune, jf. forvaltningsloven § 2 (1) d. |
Maktfordelingsprinsippet |
Fordelingen av makt til de tre statsmaktene: Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Prinsippet stammer fra Montesquieu (1748). Hensikten var å begrense maktmisbruk fra eneveldet. Grunnloven av 1814 bygger på dette prinsippet. |
Lovhjemmel |
Et rettslig grunnlag for vedtaket i en lov, eller i en forskrift gitt i medhold av en lov. Dette kalles for lovprinsippet eller legalitetsprinsippet. |
Legalitetsprinsippet |
Prinsipp som går ut på at rettslige beslutninger som griper inn i private forhold, må ha hjemmel i formell lov, det vil si i selve lovteksten eller i forskrifter. Jo større inngrep, desto klarere må hjemmelen være, og desto høyere i lovsystemet må hjemmelen være å finne. Hjemmel for straff må stå i loven, ikke i forskrifter. Prinsippet kan utledes av Grunnloven § 96. |
Vedtak |
Myndighetsutøvelse som gir rett eller plikt til bestemte eller ubestemte private personer. |
Enkeltvedtak |
Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til én eller flere bestemte personer, jf. forvaltnings-loven § 2 b. |
Forskrift |
Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall personer. Eks. de som til enhver tid kjører forbi et trafikkskilt. |
Part |
Person som en avgjørelse i en forvaltningssak retter seg mot, eller som saken direkte gjelder, jf. forvaltningsloven § 2 (1) e. |
Partsoffentlighet |
Den rett en part i en forvaltningssak har til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18-21. |
Habilitet |
Fravær av forhold som er egnet til å svekke tilliten til at en tjenestemann tar upartiske og saklige avgjørelser. |
Inhabilitet/ugild |
Når det foreligger grunner som svekker tilliten til at forvaltningstjenestemannen fatter rettferdige vedtak |
Taushetsplikt |
I forvaltningsretten brukes begrepet om den plikt en ansatt i stat eller kommune har til å hindre at noen får kjennskap til opplysninger om personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13. Hva som er personlige forhold, er delvis regulert i forskrifter. Opplysninger om standpunktkarakterer og utskrift av likningen regnes ikke som personlige opplysninger. |
Klage |
En part som er misfornøyd med et vedtak, kan klage. |
Omgjøring |
Det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, kan omgjøre dette hvis omgjøring ikke vil være til skade for noen som det retter seg mot eller direkte gjelder, hvis omgjøring skjer før vedtaket har kommet frem til vedkommende eller er offentlig kunngjort, eller hvis det er ugyldig. I tillegg kan en klageinstans eller et overordnet organ alltid omgjøre et vedtak som kan påklages hvis melding om at vedtaket blir overprøvd sendes innen tre uker etter at det ble truffet, og vedtak om omgjøring skjer innen tre måneder. |
Rettssikkerhet |
Sikkerhet trygget gjennom rettsordenen. |
Kontradiksjon |
Retten til å ta til motmæle. Forsvare seg selv og sin egen sak. |
Innmark |
Begrepet er knyttet til allemannsretten, herunder friluftsloven, som skiller mellom innmark og utmark. Hovedregelen er at allmennheten har rett til fri ferdsel i utmark, men begrenset rett til ferdsel i innmark. Innmark er blant annet hustomt, gårdsplass, dyrket mark mv. |
Utmark |
Udyrket mark som etter loven ikke regnes for innmark. Praktiske eksempler på utmark er skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark. Men etter en endring i friluftsloven skal skogplantefelt fra 1. januar 2012 regnes som utmark. |