- Øvinger side 31
- Øvinger side 38–39
- Øvinger side 48–50
- Øvinger side 63–66
- Øvinger side 74–75
- Øvinger side 78
- Øvinger side 84–85
- Øvinger side 89–91
- Øvinger side 93
- Øvinger side 99–100
- Øvinger side 108–110
- Øvinger side 121–123
- Øvinger side 127–128
- TEST DEG SELV side 31
- TEST DEG SELV side 38
- TEST DEG SELV side 48
- TEST DEG SELV side 62
- TEST DEG SELV side 74
- TEST DEG SELV side 77
- TEST DEG SELV side 84
- TEST DEG SELV side 89
- TEST DEG SELV side 93
- TEST DEG SELV side 99
- TEST DEG SELV side 104
- TEST DEG SELV side 108
- TEST DEG SELV side 121
- TEST DEG SELV side 127
TEST DEG SELV side 84
- Hva menes med råderett?
Kortversjonen er at råderett over en eiendel betyr retten til å bestemme over tingen.
Råderetten kan deles i fysisk og juridisk råderett. Den fysiske råderetten består i retten til å bruke tingen fysisk. Den juridiske råderetten er retten til å gjøre avtaler eller gi ensidige løfter om benyttelsen, for eksempel retten til å selge, pantsette, leie bort eller låne bort tingen.
Det er i utgangspunktet eieren som har råderett over egne ting. Eier han eller hun tingen i eneeie, har vedkommende eneråderett. Hvis tingen er i sameie, har eierne felles råderett som må utøves i henhold til regler i sameigelova.
- Hva er hovedregelen om ektefellers råderett over verdier og eiendeler i et ekteskap?
Det følger av § 31(1) at ekteskapet ikke fører til endringer i eiendomsretten. Det du eide før ekteskapet, eier du også etter at det er inngått. Du bestemmer selv hva du vil gjøre med det du eier. Fellesformuen i et ekteskap består derfor av to rådighetsdeler, og hver rådighetsdel består av det den enkelte ektefelle eier.
- Hvilke sammenhenger er det mellom betegnelsene eneeie, sameie, felleseie og særeie?
Ektefellers formue er felleseie med mindre det er avtalt særeie, eller særeie er bestemt i testament fra en gavegiver; jf. §§ 42 og 48. Både felleseie og særeie kan ha eiendeler som er eneeie eller sameie. Det er viktig å forstå at formue som er felleseie, kan være den enkeltes eneeie. Felleseie betyr ikke det som ordlyden tyder på, at noe er eid i fellesskap.
- Hvilke begrensninger gjelder for ektefellers råderett?
Ekteskapsloven har to bestemmelser om unntak fra hovedregelen om ektefellers råderett over egne eiendeler. Paragraf 32 begrenser råderetten over felles bolig, og § 33 begrenser retten til å råde over vanlig innbo.
Ekteskapsloven § 32(1) bokstav a krever samtykke fra den andre ektefellen ved overdragelse (gave eller salg), pantsettelse eller endringer i eventuell leieavtale. En eierektefelle som for eksempel ønsker å stille boligen som sikkerhet for et lån for å finansiere et bilkjøp, må få samtykke til pantsettelsen fra den andre ektefellen. Dersom eierektefellen ikke får samtykke, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for tingretten, jf. § 32(2). Retten skal gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn til å nekte. En mindre pantsettelse som ikke skaper risiko av betydning for tvangssalg, bør kunne gjennomføres uten den andre ektefellens samtykke.
Ekteskapsloven § 33 har en tilsvarende regel som § 32 for vanlig innbo. Det kreves en skjønnsmessig vurdering for å trekke grensen mellom vanlig og uvanlig innbo. Kostbar kunst kan være uvanlig innbo som eierektefellen kan råde over uten den andres samtykke.