Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 180

  1. Hva er et dødsbo?

    Dødsbo er betegnelsen på de verdiene og de eiendelene som arvelateren har etterlatt seg. Dødsbo er betegnelsen på en egen juridisk person som trer inn i avdødes rettigheter og forpliktelser. Begrepet har derfor en dobbel betydning. Av og til når begrepet brukes, siktes det til de etterlatte verdiene, mens andre ganger siktes det til dødsboet som juridisk person.

  2. Hva mener vi med begrepet «skifte»?

    Delingen av et dødsbo blir kalt skifte. Reglene om skifte bestemmer hvordan et dødsbo skal behandles for at verdiene skal bli overført til de rette arvingene og de rette kreditorene.

  3. Hvem har interesser i et dødsbo?

    Det er vanlig å dele de personene som skal dele formuen i et dødsbo, inn i tre grupper. Disse er:

    • kreditorer som avdøde skylder penger,
    • arvinger som skal arve brøkdeler (loddeiere), og
    • testamentsarvinger som kan arve bestemte beløp eller eiendeler (legatarer). Disse står sist i køen.
  4. Hva er privat skifte?

    Med privat skifte mener vi at arvingene deler boet uten offentlig innblanding. Et slikt skifte forutsetter at alle arvingene er enige om det, og at minst en av de myndige arvingene tar på seg «… ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde», jf. skifteloven § 78.

  5. Hvilke vilkår må være oppfylt for å foreta et privat skifte?

    En eller flere loddeiere må ta på seg ansvaret for avdødes gjeld, jf. skifteloven § 78. De loddeierne som tar på seg gjeldsansvaret, får et solidarisk ansvar for hele gjelden, mens de andre loddeierne bare får ansvar inntil verdien av egen lodd.

  6. Hvem foretar privat skifte?

    Loddeierne, de som har krav på brøkdeler av boet.

  7. Hva er en skifteattest, og hvilken betydning har den?

    De som overtar gjelden, får en skifteattest av skifteretten. Attesten gir disse arvingene legitimasjon til å tre inn i avdødes rettigheter. På den måten får de tilgang til bankkontoer, bankbokser, aksjer, verdipapirer, eiendommer og annen formue.

  8. Hva er et offentlig skifte, og når er det påbudt?

    Offentlig skifte skjer gjennom en offentlig myndighet, dvs. tingretten, jf. skifteloven § 1. Offentlig skifte kan når som helst kreves av en loddeier, jf. skifteloven § 60. Det skal skiftes offentlig hvis vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt, jf. skifteloven § 83. Eksempel på dette er at ingen har overtatt gjeldsansvaret innen en frist på 60 dager.

  9. Hvordan foregår et offentlig skifte?

    Blir spørsmålet om privat skifte ikke avklart straks, skal skifteretten snarest mulig registrere boets eiendeler. Boliger kan bli plombert, slik at ingen slipper inn og forsyner seg av eiendelene.

    Noen må kanskje stenge vannet, slå av varmen, holde huset forsikret og si opp ulike abonnementer. Skifteretten tilsetter en bobestyrer til å gjøre denne jobben.

    Etter at alle eiendelene er registrert, blir de normalt solgt, med mindre arvingene er enige om at noen får naturalutlegg. Når det er klart hvilken verdi dødsboet har, vil bobestyreren, med skifterettens godkjenning, utbetale det arvingene har fått krav på.

  10. Er det privat eller offentlig skifte som er utgangspunktet?

    Hovedregelen er at det skiftes privat. Offentlig skifte blir iverksatt hvis ingen overtar ansvaret for avdødes gjeld, eller hvis en loddeier krever det.

  11. Hva er et preklusivt proklama, og hva er hensikten med det?

    Preklusivt proklama, jf. skifteloven § 69, er en offentlig oppfordring til alle avdødes kreditorer om å melde sine krav innen en bestemt frist (seks uker). De som ikke melder seg, taper kravene sine. På den måten får skifteretten oversikt over avdødes gjeld.