Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

Oppsummering av nye begreper

Begreper Forklaring
Dissens Mindretallets syn i rettspraksis. De dommerne som mener noe annet enn det flertallet mener. Dommens konklusjon blir derfor en annen enn dissenterendes synspunkt.
Erstatning Godtgjørelse i penger som på visse vilkår blir betalt til en person som har vært utsatt for skade eller tap.
Skadevolder Den som forvolder skade.
Skadelidte Den som blir påført skade, på seg selv, eller på sine ting.
Ansvarsgrunnlag/erstatningsgrunnlag Hjemmel/rettslig grunnlag for erstatning.
  • Det kan være lovfestet eller ulovfestet. Eksempel: Skadeserstatningsloven § 1-1, eller den ulovfestede culparegelen.
  • Det kan være subjektivt eller objektivt. Det vil si at det kreves skyld hos skadevolderen, eller det ilegges ansvar uten at skadevolder har vist skyld. Eksempel: Det kreves forsett eller uaktsomhet hos barn, eller foreldrene kan få ansvar både der de har utvist skyld, og der de ikke har skyld i selve skaden.
Årsakssammenheng Årsakskravet er oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er nødvendig betingelse for at skaden inntrer. Men den behøver ikke være tilstrekkelig.
Påregnelighet Det må være mulig å forutse konsekvensen av handlingen. Kravet er også formulert som at det må foreligge en «nødvendig nærhet I årsaksforholdet».
Økonomisk tap Tapet kan måles i penger.
Reparasjon Gjenopprette skadelidtes økonomiske situasjon.
Prevensjon Hindre skadevoldere i å volde skade. Motiv bak erstatningsretten som tar sikte på å avskrekke folk fra å gjøre skadevoldende handlinger.
Pulverisering Fordele tapet på forsikringstakere ved at erstatningen er finansiert av forsikringspremiene til mange.
Culpa Skyld (latin). Forsettlig eller uaktsom handling der det foreligger skyld. En culpøs handling fører normalt til erstatningsansvar.
Forsettlig Gjøre handlingen med vilje. Skadevolderen er seg bevisst eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av hans/hennes handlemåte.
Grov uaktsomhet Der sannsynligheten for skade er ytterligere økt som følge av hans/hennes handling. Større avvik fra forsvarlig handling. Skadevolderen har opptrådt dumdristig, og at han har tatt en kalkulert risiko for at skade kunne oppstå. Nærmest likegyldighet, sterkt klanderverdig.
Uaktsomt Skadevolder burde ha innsett at han/hun skapte en slik risiko. Avvik fra forsvarlig handling. Ansvar oppstår ved uaktsomhet – uforsvarlig atferd. Normen forankres i det som på vedkommende livsområde er en tilfredsstillende, forsvarlig handlemåte.
Spørsmålet er hvordan en fornuftig aktsom person ville ha handlet i en tilsvarende situasjon. Men det er også et spørsmål om skadevolderen kunne ha handlet annerledes og dermed unngått skaden. Vi spør om skadevolderen har handlet slik man med rimelighet kan kreve av ham/henne. Den som oppfører seg i overensstemmelse med skikk og bruk, sedvaner og den alminnelige rettsoppfatning, vil normalt ikke handle uaktsomt.
Hendelig uhell Uhell der skadevolderen har opptrådt så aktsomt som det er grunn til å forvente av enhver person i tilsvarende situasjon. Skaden har med andre ord oppstått ved en tilfeldig begivenhet som ingen kan lastes for – et «bananskall-fall».
Risiko for skade – skadeevnen Kravene til forsvarlig adferd skjerpes når man beveger seg inn på risikofylte områder.
Risiko for stor skade Jo mer omfattende skader som kan bli resultatet, jo større aktsomhet må det utvises.
Skadevolders handlingsalternativ Om skadevolderen burde ha valgt et annet handlingsalternativ, slik at skaden ville vært unngått. Det samme gjelder spørsmålet om skadevolderen kan bebreides for ikke å ha truffet tilstrekkelige kontrolltiltak.
Tidsmomentet Om skadevolderen hadde rimelig god tid til å vurdere handlingsalternativene, eller om han handlet under tidspress. Den siste vurderes mildere.
Skadeevnen må ha vært synbar eller påregnelig Skadevolderen må ha forstått eller burde ha forstått at det forelå en risiko for skade på omgivelsene.
Brudd på normer Hvis skadevolderen har overtrådt en skreven eller uskreven regel som direkte tar sikte på å hindre skader han/hun har forårsaket, vil erstatningsansvar normalt bli resultatet.
Rimelighetsvurderingen (barn og ungdoms ansvar) Det er ikke satt en aldersgrense i loven, men det følger av rettspraksis, juridisk teori og forarbeider at det er en nedre aldersgrense. Denne er mer skjønnsmessig, og vurderes i henhold til skyldkravet.
Forsettlig eller uaktsom adferd fra barn Et objektivt element (sammenlikning med andre barn). Et subjektivt element (dette barnets utviklingsnivå).
«latt det mangle på tilbørlig tilsyn (…) ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hinder skadeforvoldelse» (foreldreansvaret) Foreldrene kan bebreides dersom de har forsømt tilsynet i en situasjon der de burde ha passet bedre på, eller dersom de ikke har gjort det som vi med rimelighet kan forlange for å hindre at barna gjør skadeverk. Det skal «adskillig svikt til», jf. forarbeider og rettspraksis.
Én skadevolding (foreldreansvaret) Flere skader som har skjedd på samme sted, til samme tid regnes som én skadevolding. Summen på kr 5 000 gjelder per barn. Om tre gutter gjør skade for kr 15 000, må skadelidte ha krav på dekning fullt ut, enten fra tre foreldrepar, eller fra ett foreldrepar som har tre gutter.
Arbeidsgiveransvar Et ansvar en arbeidsgiver har for skade som en arbeidstaker volder forsettlig eller uaktsomt under utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Begrepet blir også brukt om de plikter en arbeidsgiver har overfor sine tilsatte.
«Arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med» Skaden må ha skjedd i tjenesten. Det må være faktisk sammenheng mellom skaden og arbeidsforholdet. Det avgrenses mot skader som ikke står i rimelig sammenheng med arbeidsforholdet. Spørsmålet er hva som er rimelig å regne med i det aktuelle arbeidsforholdet.
Skadelidaren Skadelidte
Skadebot Erstatning
«hjå det trygdelaget som vogna er trygda i» Av det forsikringsselskapet bilen er forsikret i. Den forsikring enhver bileier må tegne for å dekke de skader bilen måtte volde, gir skadelidte et direkte krav mot forsikringsselskapet. Skadelidte behøver derfor ikke gå veien om den skadevoldende bilist.
«endå om ingen er skuld i skaden» Forsikringsselskapet må dekke skaden selv om ingen er skyld i skaden. Ansvaret er altså objektivt.
Produsent Den som har framstilt et produkt eller satt det i omsetning. Jf. pal § 1-2.
Produkt Eks. klær, mat, p-piller.
Sikkerhetsmangel Produktet har ikke den sikkerheten en bruker må kunne forvente. Normen er hva en vanlig bruker vanligvis må kunne forvente.
Dissens Dommerne er uenige i sin vurdering, og deler seg i et mindretall og et flertall.
Ekstraordinær fare (det ulovfestede objektive ansvaret) Skadeevnen ved virksomheten må være vesentlig større enn dagliglivets alminnelige risiko. Det er forskjell på en nitroglyserinfabrikk og en matbutikk.
Er det en stadig – overhengende – fare for at skade vil kunne skje? (det ulovfestede objektive ansvaret) Stadig lekkasjerisiko er et eksempel på slik fare.
Typisk skade (det ulovfestede objektive ansvaret) Dette er et krav om påregnelighet. Kravet til påregnelighet på objektivt grunnlag er strengere enn på subjektivt grunnlag. Knuste ruter er påregnelige skader etter eksplosjon, men kanskje ikke sjokkskader.
Pulverisering Fordele tapet på mange forsikringstakere, ved at erstatningen er finansiert av forsikringspremiene til mange. Når domstolene i sin argumentasjon for å pålegge objektivt ansvar fremhever skadevolderens mulighet for å tegne ansvarsforsikring, er det pulveriseringseffekten som er grunnlaget for denne tanken.
Interesseavveining (det ulovfestede objektive ansvaret) Har skadelidte eller skadevolder størst interesse i virksomheten som fører til skade?
Prevensjon (det ulovfestede objektive ansvaret) Har skadelidte eller skadevolder mulighet for å forebygge skaden?
Økonomisk tap Tap som kan måles i penger.
Ikke økonomisk tap Ideell skade, kan ikke måles i penger. Eksempel: Oppreisning og ménerstatning.