Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 309

  1. Hvilke tre kategorier av miljøkriminalitet har vi?

    Forurensningskriminalitet, fauna- og florakriminalitet, og kulturminnekriminalitet.

  2. Hvilke særlover har hjemmel for å straffe miljøkriminalitet?

    Forurensningskriminalitet kan bli straffet med hjemmel i forurensningsloven av 13. mars 1981 § 78. Fauna- og florakriminalitet kan bli straffet med hjemmel i viltloven av 29. mai 1981 § 56 eller naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 75, og den som forbryter seg mot kulturminner, kan bli straffet med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 § 27.

  3. Hvilke former for miljøkriminalitet kan straffes på grunnlag av strl. § 240?

    Straffeloven § 240 rammer forurensninger og fauna- og florakriminalitet.

    Paragraf 240(1) rammer forurensning og avfallshåndtering, men § 240(2) rammer fauna- og florakriminalitet.

    I begge tilfeller må kriminaliteten være grov, det vil si at handlingen fører til eller skaper nærliggende fare for betydelig skade.

  4. Hva slags miljøkriminalitet kan straffes på grunnlag av strl. § 242?

    Kulturminnekriminalitet. Det kreves betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller nasjonal betydning. Et eksempel kan være å rive et hus i den gamle bebyggelsen på Røros, eller å fortsette å grave med gravemaskin etter at man oppdager restene fra en boplass fra steinalderen.

  5. Hva er skyldkravet for straff etter strl. §§ 240 og 242?

    Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet, jf. § 21, jf. § 22 og § 23(2). Vanlig uaktsomhet er ikke straffbart etter disse bestemmelsene, men vil være straffbart etter særlovene, se for eksempel forurensningsloven § 78(1).