TEST DEG SELV side 31

«Pater est» betyr far er. Pater est-regelen er en regel om at en ektemann er å anse som far til barn født i ekteskapet, jf. barnelova § 3(1). Regelen er en såkalt presumsjonsregel. Hvis ingen reiser sak om farskapsspørsmålet og beviser at en annen enn ektemannen er far, er ektemannen far. Før vi hadde DNA-analyse, kunne det være komplisert å slå fast et farskap, men nå er det enkelt. Regelen har antakelig ført til noen tilfeller der ektemannen er far, til tross for at en annen mann er den biologiske far. Det anses ikke å være noen katastrofe om så av og til skjer, eller hva mener du?

Ugifte foreldre får foreldreansvar etter barnelova § 35. Ugift mor som ikke har samboer (alenemor), får foreldreansvaret alene, jf. § 35(1). Ugifte foreldre med samme folkeregistrerte adresse får automatisk foreldreansvar sammen for felles barn, jf. § 35(2), jf. § 39 andre setning. Ugifte foreldre som ikke har samme folkeregistrerte adresse og som ønsker felles foreldreansvar, må avtale dette og melde det til folkeregisteret, jf. § 39 andre setning.

Medmor til et barn er den kvinnen som moren var gift med ved fødselen når barnet ble avlet med assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med kvinnens samtykke til befruktningen, jf. barnelova § 3(2). Kvinnelig samboer kan erklære medmorskap etter § 4(5).

Surrogatmor er en kvinne som gjøres gravid med befruktet fremmed egg. En surrogatmor leier eller låner ut sin livmor for å bære et befruktet egg fram til fødsel. Eggdonasjon og surrogati er ulovlig i Norge, men det er ikke ulovlig å være foreldre til surrogatbarn. Det er derfor lovlig å reise til utlandet og få barn der ved hjelp av surrogatmor.

Barn har en menneskerett til å få vite hvem som er far og mor, men ikke til å vite hvem som er biologisk far hvis man er født ved assistert befruktning. Det er det juridiske farskapet som skal fastslås slik at grunnleggende regler om foreldreansvar og arverett kan få virke. Et typisk eksempel er farskap som må avklares hvis det i et arveoppgjør dukker opp en person som påstår å være livsarving etter en avdød mann.

Etter barnelova § 6 kan barnet, hver av foreldrene og enhver annen som mener han er far til barnet, reise sak om farskapet ved domstolene. Andre personer kan ikke reise sak for å få farskapet endret. Andre arvinger som mener at et av de andre barna i virkeligheten ikke er den avdøde farens barn, kan for eksempel ikke reise sak om farskapet.